Akersposten Media

Akersposten

– Vold virker som en mer brukt løsning

Fra v: Mohamed Ibrahim, Laial Ayoub, Erna Solberg, Mikael Ali og Anne Karima Nordengen. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Ungdomskulturen er mer brutal, og vold virker som en mer brukt løsning, sa statsminister Erna Solberg.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2020 kl 20:08

OSLO: Salen i Furuset Forum var fylt til randen torsdag kveld da Groruddalstinget satte søkelyset på ungdomskriminaliteten i byen. På første rad satt statsministeren sammen med blant andre Jan Bøhler (Ap), James Stove-Lorentzen (H), Mikael Ali (40) og Shahid Rasool (55).

Statsministeren påpekte at årsaksbildet naturligvis er sammensatt, og at det ikke kan være sånn at gutta med gullenke er de største idolene.

– Sats på forebygging

James Stove-Lorentzen sitter i Helse- og sosialutvalget i bystyret, og har engasjert seg i tematikken over tid. Han beskriver at ungdomskriminalitet og vold er en stor bekymring. Han har stor interesse for de utfordringer som ungdommen står overfor, og påpeker at dette ikke alene er et Oslo øst-problem. Bydel Vestre Aker har styrket ressursene innenfor rusfeltet betraktelig, for å imøtekomme utviklingen. Det er kjent at vestkantungdom røyker mer hasj, men har mindre risiko for å vikle seg inn i narkotikakriminalitet.

– Det viktigste vi kan gjøre, er å satse på forebygging. Lykkes vi med det, kan vi redusere rekrutteringen til rus og kriminelle miljøer, sier Stove-Lorentzen.

– Groruddalstinget er en upolitisk plattform for folk flest, og det er fint å se statsministeren på folkemøte. Stor takk til Jan Bøhler som er Groruddalstinget initiativtaker. Han kjenner «dalen» og ungdommen, og han er en viktig mann å lytte til. Panelet bestod av ungdom og tidligere straffedømte, voksne folk som har lagt vold og rus bak seg og nå ønsker å hjelpe andre, sier Høyre-politikeren, som er partiets fraksjonsleder i Helse- og sosialutvalget.

Avhengigheten som styrer

Ap-politiker Jan Bøhler opplyste den fullsatte salen om at barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo nesten er tredoblet i løpet av de siste fire årene. Statistikken kan også tyde på at respekten for politiet er synkende.

– Fra 2017 til 2019 var det en firedobling i antall trusler og angrep mot politiet. Vi har mange flotte ungdommer, men dette er alvor, orienterte Bøhler.

På scenen foran statsministeren snakker Michel Mateos om avhengigheten som styrer, og «faenskapet som er der ute og stjeler unga våre: Narkotika». Men rusavhengighet handler nødvendigvis ikke bare om stoffmisbruk. Det handler også om rusen ved slåssing, makt og tilhørighet.

– Å være tilknyttet en gjeng er også en slags rus, sier Mateos.

Fra første rad fikk statsminister Solberg den første halvtimen lytte til dem som møter disse utfordringene hver dag, og kjenner dem på kroppen.

– Ingen ungdommer drømmer om å bli kriminelle. De formes av utfordringer, konflikter og vanskeligheter de møter i livene sine, sa ungdomsarbeider Nadir Eledrissi.

Tilgang på narkotika og rekruttering utført av eldre ungdommer er et stort problem. Men det er også mangel på gode rollemodeller, manglende fritidstilbud, og ikke minst mangel på arbeid.

(Saken fortsetter under bildet.)

Frankeh Yaya Colley.

Om å ta ansvar

– Det handler rett og slett om det gamle ordtaket «man trenger en landsby for å oppdra et barn», meddelte fengselsbetjent Frankeh YaYa Colley.

Han er engasjert i foreldrerollen og påpekte også denne gang, som under folkemøtet Akersposten arrangerte på Persbråten i fjor vinter, at ungdom trenger voksenpersoner som tar ansvar, også for andres barn. Samtidig som kommune, bydel og regjeringen legger til rette for at foresatte får den oppfølgingen de trenger.

Colley er også kursholder for Sterk&Klar, og med sin erfaring innen kriminalomsorgen, spesielt som kontaktbetjent for unge domfelte med minoritetsbakgrunn, er han er ressurs for unge med atferdsproblematikk, og enslige mindreårige flykninger.

På 1990-tallet var Shahid Rasool omtalt som «Norges farligste mann». Han fulgte på med sine beretninger et å komme seg ut av jerngrepet til kriminaliteten og en farbar vei etter soning.

Virkemidler

Barne- og ungdomskriminaliteten har økt kraftig i Oslo. Nå vurderer regjeringen å innføre oppholdsforbud for gjengkriminelle.

Gjennom debatten ble statsministeren utfordret på flere punkter, blant annet mangelen på konsekvenser for unge kriminelle gjengangere, den kommende rusreformen, og hvorvidt man kan gi politiet større hjemmel til å vise bort de nevnte gjengangerne. Statsministeren snakket om at regjeringen ønsker å gi politiet nye virkemidler mot gjengkriminelle.

– Formålet er å gi politiet en mulighet til å kunne bortvise ungdom fra områder, slik at de kan forebygge og for eksempel hindre at det oppstår slåsskamper, sa Solberg.

– Men dette er et virkemiddel, ikke en løsning på hovedproblemene, la hun til.

(Saken fortsetter under bildet.)

Shahid Rasool og Mikael Ali.

Diffust?

Både Ali og Rasool syns forslaget er noe diffust, og mener dette er å flytte et problem fra et sted til et annet.

– Men hvis hensikten er å splitte gjengene, kan det være et virkemiddel for å få ned konfliktnivået der og da, men utfordringene kan ikke løses ved å innføre et oppholdsforbud. Hvordan skal det praktisk gjennomføres? Og hvor skal de gjøre av seg? spør de.

– Vi hadde også ønsket en mer konkret debatt om et exit-program, sier de. – Da erfaringen er at det blir mye prat og lite handling.

– Det er en illusjon at det er fett å leve er gangsterliv! Sier Tomas Myra fra Nettverk UNG i Oslo Røde Kors

– Det er vold, dop og frykt, samtykker Mikael Ali og Shahid Rasool.

I dag jobber de for å holde barn og ungdom borte fra kriminalitet. Alle har endret livet sitt og jobber på hver sin måte for å påvirke barn og unge til å ta gode valg. De er samstemte om at i dag er de som kommer inn i de belastede miljøene langt yngre enn i deres tid.

(Saken fortsetter under bildet.)

Tomas Myra

Det som funker

– Å leve et A4-liv er ikke sexy, men det er det som funker. Og der må vi voksne være gode rollemodeller, fortsetter Myra.

Han har selv vært gategutt og mener vi må styrke det oppsøkende gatenære arbeidet med profesjonelle voksne som har tid til å gå i dialog med ungdommene. Folk som kan finne ut av hvilke behov de har, og som kan sette de i kontakt med riktige instanser.

Myra erfarer at det å jobbe med ungdom som er tungt inne i kriminalitet er svært tidkrevende. Han følger opp unge under soning og etter løslatelse. Dette er unge som trenger hjelp til å klare å endre retning i livet sitt. Siden oppstart høsten 2015 har de fulgt opp over 100 ungdommer og i dag jobber Nettverk UNG med om lag 25 unge.

– Vi må tåle at ungdommene våre tryner på veien og ikke gi dem opp selv om planen ikke virker slik den skal. De fleste trenger opptil 3-5 forsøk for å klare det, sier han.

Avslutningsvis påpeker Myra behovet for Exit-programmer som er tilpasset de lokale forholdene, i samarbeid med ideelle aktører.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...