Akersposten Media

Akersposten

Villsvinet er på ville veier

NYE JAKTMARKER: Fra Slemdal til en trafikkmaskin på Økern er villsvinet blitt en del av en kunstinstallasjon. Foto: osloBIENALLEN.

Noen tror at villsvinet som normalt står foran Slemdal skole, står trygt lagret til skolen åpner igjen. Tvert imot er den i aktiv virksomhet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2020 kl 08:36

ØKERN: I dag står bronseskulpturen midt i en trafikkmaskin på Økern, sammen med flere andre skulpturer av dyr. Spørsmålet er hvordan villsvinet har havnet på ville veier på andre siden av byen. Det har sin helt naturlige forklaring, som kommunikasjonsansvarlig for osloBIENNALEN, ANDRÉ GALI kan fortelle om.

- Det er nemlig Oslo Kommunes Kunstsamling som håndterer verket og for tiden er bronseskulpturen utlånt til osloBIENNALEN og et kunstverk på Økern som har form som en skulpturpaviljong. Verket som er laget av Jan Freuchen, Jonas Høgli Major, Sigurd Tenningen har tittelen "Oslo Samlede Verk OSV" . Det er et pågående prosjekt siden mai i fjor, som retter fokus mot hva det vil si å samle på kunst i offentlig rom, og hva det vil si at Oslo Kommune eier så mange kunstverk med så mange ulike historier.

Du kan lese mer om kunstverket her: Oslo Samlede Verk OSV

IKKE ALENE: Her kan villsvinet treffe nye besøkende, hvor han blir sett sammen med andre dyr i kunstprosjektet. Foto: osloBIENALLEN

Les også: Fahlstrøms terrasse til heder og verdighet - men hva med villsvinet?

Mens vanlige biennaler gjerne finner sted 6 måneder hvert 2. år, er osloBIENNALEN et eksperimentelt prosjekt som strekker seg over 5 år med en rekke ulike kunstverk, fra skulptur og veggmaleri til performance, lydkunst og film. Du finner mer informasjon om biennalen her: Om biennalen

Senere er det bare å håpe at det savnede villsvinet vender trynet hjemover igjen, når skoleåret starter etter sommeren.

Om villsvinet

En helt lik bronseskulptur står på torget Mercato Nuevo i Firenze. Så er det da også fra denne byen Il Porcellino, som den kalles lokalt, stammer fra. Il Porcellino kan nærmest oversettes til en slags «Nasse Nøff».

Opphavsmannen er en anerkjent bildehugger fra 1600-tallet, Pietro Tacca. Han sto høyt i kurs hos Medici-familien som styrte Firenze på den tiden. Medici-familien støttet opp om noen av de største kunstnere og arkitekter verden har kjent, hvor Michelangelo og Leonardo da Vinci er blant de mest kjente.

Mediciene fikk over en marmorskulptur av et villsvin fra Roma, som var av hellenistisk opprinnelse. Denne inspirerte Tacca til å lage en bronseskulptur av originalen. Denne ble så plassert på torget Mercato Nuevo, hvor den i århundrer har hatt en sentral plass i bevisstheten hos de fastboende og ikke minst besøkende.

Tacca utformet Il Porcellino som en liten fontene, hvor vannet kommer ut av villsvinets munn. Besøkende fra hele verden har i århundrer lagt mynter i villsvinets munn og gnidd på skulpturens snute, da dette skulle bringe lykke og det skulle føre til at den besøkende en gang skulle vende tilbake til Firenze. Dette tæret naturlig nok på snuten som ble blankpolert etter hvert. Taccas original havnet på museum (Museo Bardini) og nå er det en annen tvillingkopi på plassen. Selve marmororiginalen er på det berømte Uffizi-museet. Siden er det laget flere bronsekopier som er spredt rundt omkring i verden.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...