BESTUMKILEN: Før den innerste delen av Bestumkilen ble bygget igjen med blant annet dagens båtopplag, så var det tidligere et stort våtmarksområde med yrende dyreliv ved Hoffselvas utløp. Nå vil Venstre ta opp kampen for å reetablere naturen i denne delen av byen. Akersposten møtte Margrethe Geelmuyden (bydelsutvalget), Odd Einar Dørum (bystyret) og Ola Elvestuen (Stortinget).

Unik mulighet

- Dette var et stort våtmarksområde som gradvis ble nedbygget til det helt forsvant. Slik nedbygging har vi sett og fortsatt ser mange steder over hele landet. Nå har vi sjansen til å reetablere våtmarksområdet i selve Oslo i forbindelse med forslaget om folkepark i Bestumkilen. Dette er en unik mulighet når områderegulering Skøyen skal vedtas. Dette kan også vise andre byer hvordan det er mulig å reetablere natur i byen, sier Elvestuen.

Les også: «Bestumkilen – Oslos nye folkepark»

Etablering av et våtmarksområde innebærer at nedre del av Hoffselva utvides betraktelig i forbindelse med folkeparken.

- Dette er ett av få eller kanskje eneste stedet i Oslo hvor det er mulig å gjennomføre et slikt tiltak, i og med at det ikke er boliger eller andre bygg på sidene av elven, sier Geelmuyden.

1936: Hoffselvas utløp med våtmark i Bestumkilen. Foto fra oslobilder.no Fotograf: Anders Beer Wilse

Alarmerende rapport

Odd Einar Dørum viser til byøkologiske programmet som er vedtatt i kommunen og at et slikt tiltak er i overensstemmelse med programmet.

- Det kan også bli et bidrag i den nasjonale innsatsen – det å restaurere naturen i byen, hvor vi ser den store sammenhengen mellom elven, kilen og fjorden, sier Dørum, som også viser til den store innsatsen som Hoffselvens Venner gjør for dette vassdraget.

Geelmuyden peker på at neste år starter FNs ti-år for restaurering av natur.

- Det skjer etter FNs svært alarmerende rapport om tap av artsmangfold. Der det er mulig, må vi snu trenden. I Bestumkilen er det faktisk mulig. Det er en helt unik anledning til å etablere en naturlig elvemunning med våtmarksområde sentralt i Oslo, rett og slett fordi det er plass. Tenk på det biologiske mangfoldet i en folkepark, hvor vi kan oppleve yrende liv av planter, insekter, fugler og fisker. Landskapet vil gi byen vår tilgang på ny unik nærnatur. Man kan for eksempel etablere gangveier på påler, slik at vi kan oppleve naturen uten å forstyrre den, sier Geelmuyden.

- Vi vet også at under vann er det tilnærmet ørken i dette området. Her må det renses opp. Som miljøvernminister var jeg med på å sette i gang «Helhetlig plan for Oslofjorden». Dette er en del av det samme temaet, å åpne opp elva og gi den rom. Bystyret må ta dette med i planprosessen og nasjonalt lar det seg gjøre å få finansiering på plass gjennom planen for Oslofjorden, sier Elvestuen.

VIL GI PLASS: I bakgrunnen renner Hoffselva ut i Bestumkilen. Ola Elvestuen, Margrethe Geelmuyden og Odd Einar Dørum vil utvide elveutløpet, for å gi plass til et nytt naturområde. Foto: Vidar Bakken

Pasning til MDG

Dørum understreker at det er viktig at saken følges opp både lokalt, regionalt og nasjonalt.

- Dette er også en vennlig pasning til MDG, som nok forstår at man må løse naturmangfoldkrisen for å løse klimakrisen. Det er snakk om kamp om arealer hvor naturmangfoldet taper. Her er det mulig å anlegge park med våtmark, hvor nettopp naturmangfoldet vinner litt tilbake, sier Dørum.

- Vi har i mange år vært vitne til en bit for bit-nedbygging av naturen, også i Oslo. Nå skal vi snu trenden og bit for bit rehabilitere naturen med blant annet restaurering av vassdrag, sier Elvestuen.

- Naturen hjelper oss å leve med klimaendringer. Våtmark er blant annet en naturlig flomsikring. I Bestumkilen er det plass til at elven flommer over. Behandler vi elven på vannets premisser, kan vi etablere et velfungerende vannlandskap som er framtidsrettet og bærekraftig. Lykkes vi med dette, blir Oslo et forbilde for andre byer. Vi må vise at det går an, avslutter Geelmuyden.

Følg Akersposten på Facebook