Akersposten

– Viktig å synliggjøre de eldre som den ressursen de er

Bydelsdirektør Marie Anbjørg Joten

Det sier Marie Anbjørg Joten, bydelsdirektør i Bydel Ullern, i forbindelse med at 1. oktober er FNs internasjonale dag for eldre.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: – Eldredagen er en viktig markering for den eldre delen av befolkningen. Vi ønsker at flest mulig kan leve som aktive samfunnsdeltagere, fortsetter Joten. Også i Bydel Ullern er de eldre en raskt voksende gruppe.

– De eldre er en ressurs både for samfunnet og som bidrag for hverandre, sier Marie Anbjørg Joten, som er glad for deres bidrag til å skape gode steder å møtes. Hun legger til at målet er at eldre skal kunne delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Eldredagen – som den gjerne kalles – ble første gang markert 1. oktober i 1990. Dette er et av tiltakene FN bruker for å rette søkelyset på de eldres rettigheter. Også de har rett på god helse og livskvalitet. Temaet for årets eldredag er digital rettferdighet i alle aldre. Søkelyset rettes mot viktigheten av eldres tilgang til – og deres inkludering i – den digitale sfæren.

Norsk Fædrelandssang

Men 1. oktober er en dato, som har mange hendelser knyttet til seg. 1. oktober i 1859 blir «Ja, vi elsker dette landet» for første gang publisert. Det skjedde til Stortingets åpning. Den første versjonen ble trykket – anonymt – i Aftenbladet den dagen. Overskriften var: «Norsk Fædrelandssang» og var tilegnet kong Karl IV og åpningen av Stortinget. Sangen ble omarbeidet i 1863 og trykt i Illustrert Nyhedsblad – da var den signert.

Nasjonalsang i 2019

Mange tror at dette har vært vår nasjonalsang i alle år, men det er ikke riktig. Fram til tidlig på 1900-tallet ble både «Sønner av Norge» og «Ja, vi elsker dette landet» brukt som nasjonalsang. Utrolig nok var det så sent som 14. november i 2019 at Stortingets kulturkomité gikk inn for at «Ja, vi elsker dette landet» skulle bli Norges nasjonalsang. Onsdag 11. desember i 2019 vedtok Stortinget – enstemmig – å anerkjenne den som Norges offisielle nasjonalsang – etter at den var brukt som det i en årrekke.

Sangen, som er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og tonesatt av hans fetter Richard Nordraak, ble den 17. mai i 1864 sunget offentlig for første gang på Eidsvoll. Det var i forbindelse med Grunnlovens femtiårsjubileum.

Signert i 1863

I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustrert Nyhetsblad. Da var den signert og kong Karl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor.

Den formen diktet fikk i Bjørnsons diktsamling «Digte og Sange» fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett «Ja, vi elsker».

Norges første el-verk

Laugstol Bruk i Skien var Norges første elektrisitetsverk. Det ble offisielt satt i drift 1. oktober i 1885. Dette anlegget var det første i Norge som produserte og solgte strøm til abonnenter. Det blir derfor regnet som vårt første elektrisitetsverk. Den senere statsminister Gunnar Knudsen, var initiativtaker til landets første elektrisitetsverk. I utgangspunktet var formålet med elektrisitetsverket, å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i egen bedrift.

Laugstol Brug var en treforedlings-bedrift med behov for egen strømforsyning, men ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien.

Slutt på Odelsting og Lagting

Fra starten har Stortinget består av to kamre – Odelsting og Lagting. 1. oktober i 2009 er det slutt på to-delingen.

Det ble opprettet to kamre for å sikre en best mulig behandling av lovforslag. Hvis det skulle reises tiltale i riksrettssaker, var det Odelstingets oppgave – som besto av tre-fjerdedel av representantene. Odelstingets forhandlinger foregikk i plenumssalen, mens Lagtinget hadde en egen sal til sine forhandlinger. Lagtinget hadde sin egen president – lagtingspresident. Odelstinget hadde odelstingspresident.

20. februar i 2007 vedtok Stortinget grunnlovsforslaget om å oppheve ordningen med to kamre.

Ny straffelov

I 2015 trådte den nye straffeloven i kraft – nærmere bestemt 1. oktober. Samtidig ble straffeloven av 1902, opphevet.

Det var en lang vei fram til det vedtaket. Allerede i 2005 – ti år tidligere – gjorde Stortinget vedtak i denne saken. Straffeloven 2005 – lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) – er vedtatt i flere omganger. Med unntak for kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, tok det sin tid før straffeloven endelig ble vedtatt. Det skjedde først i juni i 2015. Da vedtar Stortinget lov om ikraftsetting av straffeloven 2005.

Den nye straffeloven ble egentlig vedtatt i 2005, men fordi politiet måtte oppdatere datasystemene sine, har en ikke kunnet innføre den tidligere.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...