Akersposten Media

Akersposten

– Vår åpenhet har tragisk nok fått en slagside som drar med seg mye som ikke er bra for oss og familien, sier faren til gutten som døde av narkotika. Illustrasjonsfoto

– Vi måtte snakke om jævelskapen narkotika er

– Vi forstod at vi måtte snakke om den jævelskapen narkotika er. Vi ville advare andre foreldre mot uvitenhet, og inspirere til bedre innsikt i hva ungdom i dag omgis av, sier foreldreparet som mistet sønnen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO VEST: Et foreldrepar, som ønsker å være anonyme, tok kontakt med Akersposten etter at de over tid har blitt møtt med hets og krasse tilbakemeldinger for åpent å kaste et kritisk blikk på narkotika.

Paret har mistet en sønn. Han var førstegangs bruker av et syntetisk stoff. Gleden han søkte i rus, endte med død. Han rakk aldri å fullføre sin bachelorgrad.

I kjølvannet av sønnens død ble foreldrenes sorg og sinne bearbeidet gjennom å skaffe seg innsikt om narkotika og dets virkemåter. De fant en kanal for både bearbeidelse, men også for varsko. Moren blogget en stund. Faren skrev innlegg på Facebook.

– Viktig å formidle uro

Foreldreparet valgte å være åpne om hendelsen og sønnens liv. I dette fulgte også foreldrenes syn på narkotika. Spesielt knyttet til liberale holdningene til rus, som om rus kommer uten komplikasjoner. De kjente på et ansvar for å balansere romantiseringen av rusmidler i ungdomsmiljøer med skadevirkningene. De ville bruke erfaringene som en viktig motsats til rusreformens forslag om å avkriminalisere narkotika i Norge.

– Det ble viktig for oss å formidle vår uro over unges lefling med rusmidler. Men fordi vi har så mange overdosedødsfall i Norge, opplever vi at fokuset oftest handler om dette i debatten om avkriminalisering. Men dette er bare én side av saken, den andre er senskader. Det er så mange eksempler på senskader av rusbruk, men det er det ingen som snakker om, sier moren.

– Vår formidling handler i stor grad om at ungdom ofte henter rusinformasjon fra venner som har testet. Da blir det som regel ensidig positivt beskrevet. Hvis de unge oppfatter informasjonen fra foreldre som virkelighetsfjern, da vil de heller ikke vektlegge den reelle faren ved rusmidlet.

Møtt med krasse kommentarer

De var ikke forberedt på all motstanden de skulle få. Heller ikke hva voksne mennesker kan få seg til å si. Uten respekt for en familie som gjennomlever bunnløs sorg. Hvor deres mestring har vært åpenhet.

– Fordi vi ikke tror på de samme tingene som andre, blir vi til tider møtt med krasse kommentarer, på grensen til hets. Noen meldinger kommer jeg aldri til å glemme. Spesielt ikke da jeg ble anklaget for å være ansvarlig for min sønns død, sier moren.

– Jeg har i ettertid undret meg over hvorfor det ikke er større toleranse for andres meninger. For det er slik, at hvis jeg ikke er enig med enkelte hva angår avkriminalisering, så er jeg uvitende og kunnskapsløs. Motstanden blir så massiv, og nå har vi kommer dit hvor jeg ikke makter å stå i mot, konkluderer moren til Akersposten før hun fortsetter.

– Jeg har virkelig ikke ryggraden til å stå i dette.

Folkehelseinstituttet opplyser at narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 266 dødsfall per år. Av de 286 dødsfallene i 2018 var 210 dødsfall forgiftningsulykker, 51 selvmord og 24 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelse var dødsårsak.

– Ikke bare et smerteuttrykk

Sønnens historie er lik de fleste andre velfungerende ungdommers. Han var sosialt aktiv utenfor og på nett. Smart. Gode venner. Han, som så mange andre, får tilbud om narkotika. Flere unge opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennemiljøet. Det er ikke slik at de som røyker hasj har sin historikk med tøffe barndomsopplevelser, og manglende støtte og trygghet i oppveksten.

En joint på fest er vanlig i dag. Den er en del av det sosiale. Dermed normaliseres det. Rusen fra cannabis er, med sin dempende og svakt hallusinogene symptom, til glede og begeistring for unge. Hver dag. Til alle tider. Som Akersposten tidligere har skrevet om; Det er ikke uvanlig at elever avtaler å møtes før skolestart til en «mornings».

– Politiet har i lengre tid forsøkt å belyse at rusbruken blant unge har økt og at holdningen til rus har blitt mer liberal. Illegale rusmidler blir ofte solgt via sosiale medier og da spesielt Snapchat, hvilket innebærer at tenåringer i dag strengt tatt ikke behøver å ha direkte befatning med kriminelle miljøer for å få tak i disse ulovlige stoffene, sier faren.

– Må bli kjent med dette

«MDMA er mitt dop». Sitatet er hentet fra en ungdom. Hun simpelthen elsker de følelsene dette stoffet gir. Der det aktiverer kroppens belønningssystem. Gir energi, kjærlighet og selvtillit. Men det kan også gi høy kroppstemperatur, kramper, indre blødninger, og organsvikt.

Effekten av MDMA avhenger av alt fra sinnsstemning, omgivelser, forventninger og størrelsen på dosen, det vil si konsentrasjon i blodet og hjernen. Virkningen av det samme stoffet kan variere fra person til person, og fra én rusepisode til en annen. Virkningen av oralt inntak av MDMA eller Ecstasy kommer som regel etter 30-60 minutter. Rusen varer som oftest i 3-6 timer.

– En vanlig brukerdose dose MDMA er på 50 – 150 mg. Dette er uavhengig av om MDMA kommer fra ecstasypiller eller krystaller/pulver, opplyser overlege og forsker ved OUS, Merete Vevelstad.

Vevelstad er overlege ved Avdeling for rettsmedisinske fag, og har 22 års ekspertise på rusmidler og forgiftninger i rettslig sammenheng. I tillegg har hun en doktorgrad på såkalt motedop, altså nye, psykoaktive stoffer.

– MDMA øker mengden av visse signalstoffer mellom hjernecellene, særlig serotonin og noradrenalin, men også noe for dopamin. Denne økningen kan forklare både rusen og forgiftningssymptomene. Jo høyere dose, desto større risiko for forgiftning.

Vevelstad poengterer at det ikke sikkert kan settes en nedre eller øvre dose. Noen kan få forgiftning, noen tåler det ikke, andre tåler det. Dilemmaet med MDMA er at når du tar den andre dosen får du en høyere konsentrasjon, fordi MDMA hemmer sin egen nedbrytning.

– Konsentrasjonen blir høyere, og samtidig reduseres ruseffekten av andre dose. Dette skyldes både at hjernecellene raskt tømmes for visse signalstoff, og at man utvikler noe toleranse allerede etter første dose MDMA. Samlet øker dette risikoen for farlig overdosering ved gjentatte inntak av MDMA, uten at man selv skjønner det.

Man kan få i seg tabletter med farlig høyt innhold av MDMA uten at man selv vet det. Tabletter har nå gjennomgående en langt høyere styrkegrad enn på begynnelsen av 2000-tallet, da de typisk inneholdt knapt 100 mg MDMA per tablett.

I 2019 var gjennomsnittlig innhold 177 mg per tablett, og man fant eksempler på opptil 245 mg per tablett. I EU inneholder en overvekt av beslaglagte tabletter nå mer enn 140 mg MDMA per tablett.

Men på markedet finnes også et utall av andre og farligere ecstasy-lignende stoffer. For eksempel PMMA, para-metoksymetamfetamin. Dette stoffet har lite rusvirkning og virker tregt, og er giftig ved overdosering. Det kan være vanskelig å merke om det holder på å gå helt galt i kroppen.

– Fordi belønningssystemet er overaktivert og dømmekraften svekket ved begynnende MDMA-forgiftning, kan brukeren selv komme i skade for å ikke forstå at det har oppstått truende symptomer, som økt kroppstemperatur, muskelrykninger, forvirring og endret bevissthet, sier Vevelstad. – Når det gjelder ungdom, er det videre viktig å minne om at ungdomshjernen fremdeles er under utvikling, og at impulsivitet, risikovurdering og dømmekraft er blant det siste som utvikles, og særlig hos gutter.

Vevelstad applauderer foreldreparet for mot til å stå i dette med åpenhet og for å opplyse både foreldre og unge om en av MDMA-rusens baksider. Når det gjelder den motstanden de tidvis erfarer, minner hun om at den kommer fra et lite mindretall.

Dårlige foreldre?

– Så hva innebærer det å være en god mamma eller pappa? spør foreldrene.

– Er vi dårlige foreldre fordi vi ikke foreskrev sønnen vår en oppskrift på hvordan han skulle ruse seg korrekt?

Foreldreparet har rettet mange spørsmål til seg selv. Hva kunne vært gjort annerledes? For det er jo alltid foreldrenes «fordømte» ansvar å oppdra sine barn, vil mange si. Ville han vært i live hvis de hadde hatt nok kunnskap? Er det slik at kunnskap utelukkende bidrar til å skape de rette holdningene slik at dette kunne vært unngått?

Skal vi tro rapportene, er det å være foreldre preget av lykke, ro og tilfredsstillelse. Hjemme hos denne familien har det alltid vært et engasjement og det har vært tid. Og mye kjærlighet.

– Det har alltid vært viktig for oss med respekt for barna våre som individ, sier moren.

Familien opplever å ha det «ordinære» familielivet. Lekser. Middager. Aktiviteter. Disse, som mange andre foreldre, fortalte alle sine barn at de kan stole på deres ubetingede støtte. De har åpenhet. Tålmodighet. Foreldreparet har alltid vært trygge på seg selv, de har et stabilt humør, de er fleksible. Det har rom for andre. Det er her samlingen med ungdommer har vært i helgene. Foreldreparet som har vært kjærester i 27 år. Foreldreparet som plutselig mistet et barn, men som fremdeles skulle gi den samme omsorgen til de andre barna sine.

Snakke om jævelskapen

Da sønnen døde, uttrykte noen i familien at de ikke hadde inntrykket av at sønnen drev med narkotika. Det er nettopp slik de fleste tenker. Man har noen forestillinger om hvem som ruser seg. Forestillinger om hvem som er narkoman. Eller at rus kun brukes av de som kommer fra trøblete hjem. Det var viktig for moren å snakke åpent om at sønnen ikke var narkoman. Det var et engangstilfelle hvor det gikk fryktelig galt. Etter hvert åpnet sjokket for en egen reise inn i kunnskap om narkotika.

– Da forstod vi hvor lite kunnskap voksne og ungdom har. Vi forstod at vi måtte snakke om den jævelskapen narkotika er. Vi ville advare andre foreldre mot uvitenhet, og inspirere til bedre innsikt i hva ungdom i dag omgis av.

Tilbakemeldingene var flest positive, men noen viste også opprør og protest. Som om man ikke eier sin egen historie, opplevelse og sorg. I det hele tatt kan få eie sin egen bearbeidelse av noe som har tatt et liv.

– Reaksjonene var uventet, og sjokkerende, forteller faren, og han legger til at de ble møtt med påstander om at deres manglende innsikt var hovedårsaken til sønnens død.

– Det var sårende. Men det var også overraskende at det var en så stor motstand mot å få ut denne kunnskapen til folk. Som om det skal pakkens inn pent. Uten å nevne avhengigheten og den risiko som følger med.

– Hva narkotika gjør med fol,k skal man liksom ikke si noe om, erfarer faren.

Ikke bare eget liv

Stoffene er skadelige, noen enten dødelige, andre skadelige ved bruk over tid. Skadene angår ikke bare brukeren, men familier og samfunnet. Familien mener at det da er viktig å videreføre forbudet.

En vesentlig del av friheten må være menneskets rett til å putte hva man vil i sin egen kropp, uten fare for å bli straffet, sier noen. Men å putte hva man vil i sin egen kropp kan beviselig forårsake store og alvorlige problemer for andre. Rus påvirker ikke bare eget liv. Rus koster samfunnet lidelse og penger. Det går ikke kun utover egen kropp.

– Vi tror også at straffeprinsippet i Norge har en normdannende effekt. Det er en slags samfunnstrygghet i bruken av politi og straff i kampen mot narkotika, og det har sin preventive virkning. Vi har en av de laveste forekomstene av narkotikabruk blant ungdom Europa.

Anser ikke at de har et problem

Familien høster bred støtte for dette synet. Elsbeth Flood, helsesykepleier i Bydel Vestre Aker er en av disse. Hun peker spesielt på politiets rolle, og mener den er uvurderlig.

– De unge opplever ikke at de har et problem. Da er de ikke heller ikke interessert i å slutte.

Flood påpeker at politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet er avgjørende nettopp på grunn av dette. For hvis politiet ikke er inne, i møte med unge som ruser seg, vil ikke de unge slutte med rus. Autoriteten politiet har, i kombinasjon med kunnskap og omsorg fra dem, og andre instanser som driver med forebygging, kan være det som får de unge til å endre kurs tidlig i ruskarrieren.

– De unge vi møter i jobben vår, ruser seg ofte og de anser ikke selv at de har et rusproblem. Man kan derfor ikke tilnærme seg disse med medisinsk hjelp, slik rusreformen sikter til. Det ligger i rusens natur; så lenge man har de positive opplevelsene men ennå ikke er hektet, så ser man ingen grunn til å slutte. Når man er blitt avhengig, er det så vanskelig å slutte. Å be om medisinsk hjelp er ikke lett, og å hjelpe mennesker ut av rusavhengighet er heller ikke lett. Derfor er forebygging så utrolig viktig, sammen med tidlig innsats.

– Få ungdom som fester, tenker klart. En erfaren rusmisbruker vet nok hva han eller hun ikke kan blande. Men disse ferdighetene har man ikke som ung, sier hun.

– Ikke risikofritt

Nettopp derfor har det vært grunnleggende viktig for foreldrene i denne prosessen å snakke høyt om konsekvensene. De er skeptiske til den foreslåtte rusreformen fordi de er bekymret for konsekvensene denne får.

– Flere unge mennesker bruker og eksperimenterer med narkotika, fordi det oppleves som risikofritt. Noe det absolutt ikke er, sier moren.

– De fleste som ruser seg på narkotika finnes ikke på Plata, langs gata eller i innerst trappeoppganger, det er folk flest. Vi vet at det er pliktoppfyllende unge som lykkes på skolen og i idrett som ruser seg. Det var vår sønn, og han tok noen fatale valg.

Provosert

– Jeg møter daglig ungdom som forteller åpent og ærlig om rusbruk. Hun er kritisk til noen ungdomspolitikeres holdninger, der deres legitimering av cannabis bidrar til å holde krefter i en kultur som opprettholder troen på at dette ikke er så skadelig.

– På skolevalget sist høst, var jeg provosert av Unge Venstre. De holdt en appell der det viktigste budskapet var avkriminalisering av cannabis, forteller Flood, før hun legger til.

– Foran alle ungdommene sa de høyt og tydelig: «Vi vil at dere skal få røyke jointen deres i fred!», hvilket høstet stor applaus. Men, en glede var også at elevrådslederen tok ordet og sa at denne videregående skolen var en rusfri skole med nulltoleranse for rus.

Som helsesykepleier, med erfaring fra flere skoler i vest, som fagleder i skolehelsetjenesten, og fartstid fra den gamle «helsesøster-rollen» gjennom en årrekke, uttaler hun seg bekymringsfullt om ungdommers omgang med rusmidler.

Flood, som også har Uteseksjonens kurs i hasjavvenning (HAP), i tillegg til at hun er klinisk spesialist i endringsfokusert arbeid, snakker med ungdom som ruser seg, ungdom i kriminelle løpebaner og ungdom som strever på ulike måter.

– Det finnes ingen mal på ungdom som ruser seg, dette eksisterer i alle samfunnslag, og inntrykket er at bruk av rusmidler øker og øker. Jeg erfarer at mange unge ikke ser sammenhengen mellom røyking av cannabis, dårlige skoleprestasjoner, konsentrasjonsproblemer og dårlig søvn, fortsetter den erfarne helsesykepleieren.

– Ungdommen merker det ofte ikke selv, men jeg hører det når vi har samtaler, og måten de forsvarer og forklarer rusbruk, viser at de utvikler en viss kognitiv svikt når de er kronisk påvirket over tid, sier Flood.

Bekymrete foreldre tier

Helsesykepleieren sier at barn og unge lærer av hverandre. De eksperimenterer og utforsker. Det har de gjort siden tidenes morgen. Hun har hatt mange elever som kombinerer rusmidler uten en tanke for at dette kan få fatale konsekvenser. De ungdommene helsesykepleiere møter i jobben, er i eksperimenteringsfasen. Den er preget av nysgjerrighet, og for noen handler det om selvmedisinering.

Erfaringen hennes er at de fleste foreldre holder barnas rusbruk tett til brystet. Det er noe skambelagt over rusen, og bruken skjules. Dernest er det mange som ikke vil forestille seg at barna prøver ut ulike piller for å oppnå en ruseffekt.

– Rus i seg selv taushetspreget. Foreldre vil ikke snakke åpent, men jeg har et inntrykk av at de fleste foreldre tar dette på alvor. Noen få fnyser av bruk fordi de selv leflet med dette i ungdomstiden. Men det generelle inntrykket mitt er at foreldre er motstandere, og de jobber aktivt for å opplyse barna. Slik å forstå er foreldregruppen av motstandere til narkotika sterk.

«Det gjelder ikke mitt barn!»

I Oslo vest bor det mange ressurssterke foreldre. De fleste familier helsetjenesten er i kontakt med er bekymret for barnas rusbruk. Men noen foreldre underkjenner eget forbruk av både alkohol og narkotika, og det vanskeliggjør deres rolle innen forebygging av rusbruk.

Det er ikke uvanlig at noen foreldre røyker cannabis, eller bruker kokain, får Akersposten opplyst. Og ungdommer har uttalt at de undrer seg over hvorfor de ikke kan røyke cannabis når mamma og pappa gjør det.

Flood legger til at foreldre, og ungdom, trenger den informasjonen som dette foreldreparet formidler. Det er noe med egne opplevelser, og en historie som dette kan påvirke refleksjonsrekkene.

– Min erfaring er at de fleste foreldre som får vite at eget barn ruser seg, er rådville, men de søker og de ønsker å få hjelp. Da er det helt opplagt at den jobben dette foreldreparet gjør, er viktig. De formidler noe mange foreldre tror at ikke gjelder eget barn. Men det er nettopp det som skjer, det ser jo vi som jobber innenfor helsesektoren, avslutter Flood.

Leve videre

Kampen for tilværelsen etter at sønnen døde har handlet om å finne en ny rytme. Friheten av å trekke pusten helt ned i magen. Det å våge å glede seg selv om sønnen er død. Det å leve livet videre som en familie, hvor en er borte for alltid.

Frem til nå har det vært til hjelp å engasjere seg i narkotikafeltet. Det har gitt et driv i riktig retning å formidle erfaring. Slik at tiden har, med hele sitt stummende mørke, bearbeidet sorgen over sønnen. Der den tidligere grep de fleste timene og dagene. Til å kjenne mer glede enn sorg. Mestringen har sakte fått lov til å innta sjel og sinn. Gjennom åpenhet, og gjennom tid.

– Men så tikker det inn en krass melding igjen, og jeg føler meg maktesløs på et vis. Noen skal mene noe om vårt syn på rusbruk eller om vår kamp mot narkotika, og det finner jeg illevarslende, påpeker faren før han forteller videre.

– Jeg vet at flere foreldre opplever et for tøft debattklima, og at det er krevende å løfte alle perspektivene knyttet til narkotika på egen hånd. Foreninger og enkeltindivider kan ha en klar mediestrategi, mange er også flinke til å prate for seg, men forfølgelsen av motstand som foreldre erfarer, skremmer mennesker bort fra å delta i debatten.

De to beskriver et vell av følelser. Noen velter som bråe kast i kroppen. Selv om de høster mest ros, det ofte de negative reaksjonene fra en motpart som vet best, som sitter i. Der motparten gjesper i det de responderer med hentydning om at foreldrene mangler fornuft. Håner deres meninger. Argumentasjonsrekken blir sett på som synsing. Mangler rot i virkeligheten. Hvilken virkelighet?

Andre mumler om elendig føre knyttet til foreldrenes innsikt i det altomspennende feltet narkotika. Fremmede hutrer over familiens manglende kunnskap om rus. Fremmede sutrer over foreldreparets ferdigheter om hvordan de skal bearbeide sitt tap. Samvittighetsfullt forteller fremmede hvordan familien bør, og må, innse at kampen mot narkotika er tapt. Sønnens død skyldes deres mangelfulle ferdigheter om rus og straff. Ytringer om sønnens død fråtses og svettes ut på sosiale medier, der foreldreparet blir stemplet med manglende klokskap.

– Hvordan skal foreldre stå opp mot dette? spør faren avslutningsvis og legger til.

– Vår åpenhet har tragisk nok fått en slagside som drar med seg mye som ikke er bra for oss og familien. Til syvende og sist er vi bare en familie. Vi mistet vårt barn til narkotika. Vi er ikke skodd for det uværet som følger av negativ oppmerksomhet bare fordi vi ikke er enige i det andre står for, sier faren avslutningsvis.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...