– Vi må være villige til å inkludere ungdommene selv om handlingene deres ikke er akseptert

Politispesialist Frode Mørch (t.v) og barnevernspedagog Geir Anthonessen, i dag ansvarlig for å koordinere innsatsen til det forebyggende oppfølgingsteamet rettet mot ungdom i faresonen. Til høyre: Leder for forebyggende enhet i Oslo sentrum, Geir Tveit. Foto: Hanne-Karine Sperre

Flere barn under 15 år begår grov vold og narkotikalovbrudd i Oslo, men de blir ikke straffet grunnet sin lave alder. De begår to straffbare handlinger. Deretter økes det til fem. Ti. Det skyter fart til tjuefem. Og så passerer det sytti. Det får få eller ingen konsekvenser.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 31.10.2018 kl 10:21

OSLO: De som debuterer tidlig inn i kriminalitet er problematiske, sier forskning, og det er ofte disse som blir kronisk kriminelle. Uhelbredelige. De har ofte alvorlige ulike funksjonssvikter, eller krevende oppvekst vilkår. De søker likesinnede. Siden de kjennes krevende å bli godtatt av andre, danner de seg isolerte miljøer.

De kriminelle ungdommene går i egne grupper, og de får ikke korreksjoner av sine likesinnede. De er sjefen i gata, helter for noen, og renommerte.

Unge gjengangere

Det er torsdag. Det går fra ettermiddag til kveld. Ved Vaterland står den unge skikkelsen til en mye omtalt 14-åring i den lite ærefulle kategorien unge gjengangere i Oslo. Ved et øyekast ser han ut som all annen ungdom, der Nike og hippe Sneakers er førende for stilen. Et ungt menneske i Oslo, livlig og energisk, kledd opp i klær som passer den raske rytmen. Men det normale stopper der.

Denne torsdagen blir 14-åringen nok en gang hentet inn av erfarne, sivile, politimenn fra Gatepatruljen. Det går på det kjente refrenget, og kjenningsmelodien hans er lang. Han er multikriminell. Holdningen er yppig, han er på navn med politiet, noe han fint vet å benytte seg av der han roper etter en av politimennene.

Uanfektet av at han nettopp er tatt i besittelse av narkotika. En verdensvant attityde. Politimannen er nær, men med en autoritær og tydelig avstand. Den unge lytter. Før han blir ført til Grønland politistasjon for avhør, sammen med sin far. Før han slippes ut på gata igjen.

Tilknytning til en gruppe i sentrum

I Oslo har vi ungdom med store levekårsproblemer og ungdom som har havnet på feil spor. Felles for disse er tilknytningen til en ganske stor gruppe unge som oppholder seg mye i Oslo sentrum. Selv om unge som ramler inn i dette er en liten prosent av samfunnet ungdom, er det like fullt en bekymringsfull prosent. Videre er det bekymringsfullt at det livet de lever i det hele tatt forekommer. I Norge. Unge mennesker med store levekårsproblemer har utfordringer på flere områder, og sjansen for å havne i et kriminelt spor er betydelig større enn for annen ungdom.

Med bakgrunn i den økende ungdomskriminaliteten i Oslo, startet Grønland politistasjon et oppfølgingsteam i august 2017, som jobber tettere med ungdom mellom 12-15 år, som av ulike årsaker har en bekymringsfull fremferd. Det kan være ungdom som har flere saker på seg hos politiet, eller ungdom som stadig er i miljøer som har negativ innflytelse. Fordi ungdommer under 15 år ikke kan straffes, er relasjonsbygging og foreldres involvering i sin ungdom noen av tiltakene som settes inn.

LES OGSÅ: "Hver halloween ser vi én eller flere fester som går over styr"

Disse ungdommene får oppfølging over tid, da endringer ikke skjer over natten. Dette er et kontinuerlig arbeid, omgitt av betydningsfulle ressurser som har kompetanse og erfaring som bidrar til å få ungdommene på rett kurs. Men det krever tålmodighet og innsikt. Ofte går det to skritt frem og ett tilbake.

Prosjektet er kun levende i Bydel Gamle Oslo, og koordineres av den robuste og erfarne barnevernspedagogen Geir Anthonessen. Med fartstid fra gamle BUS (Barnevernets Akutt- og Utredningsinstitusjon), gjengprosjekt på Furuset, ungdomskoordinator i Konfliktrådet og som leder av oppfølgingsteamet ved Grønland politistasjon siden 2011, innehar Anthonessen god kunnskap om ungdommene i bydelen. I dag står han ansvarlig for å koordinere den viktige innsatsen til det forebyggende oppfølgingsteamet rettet mot ungdom i faresonen.

Finner rytmen med ungdommene

Den første tiden jobbet Anthonessen alene i prosjektet, som den gang var prisgitt at saksbehandlere solgte inn prosjektet til ungdom som kunne ha nytte av dette. Prosjektet var på den tid ikke så fruktbart, det ble derfor besluttet å lage en ny struktur som blant annet innbefattet en urokkelig og bevandret politimann. Frode Mørch.

Politispesialist Mørch har jobbet i politiet siden 1990, og fra 1999 med forebyggende ved Grønland Politistasjon. Politimannen kjenner problematikken i bydel Gamle Oslo til fingerspissene, og når Anthonessen satt i gang prosjektet var det udiskutabelt uten Mørch med på laget.

– Etter dette erfarte vi at samtykkeinnhenting gikk veldig fint, og det tok kort tid fra vi plukket ut et navn til vi faktisk var i gang med oppfølgingsteamene. Mørch solgte prosjektet inn til foreldre, ungdom og skoler. Barnevernet var med i de fleste saker, og vi opplevde at alle syntes dette var et godt tiltak, hvor de slapp å koordinere, og å stå for alt det praktiske som tar lang tid, sier Anthonessen.

– Han er av den type kompetent karakter, i et slikt prosjekt, definitivt den viktigste ressurs i politiet, konkluderer han.

I prosjektet, som i dag omfavner åtte ungdommer, er det Mørch som har individuelle samtaler med ungdommene. Sammen med ungdommen finner han rytmen, og i fellesskap en ungdomsplan med oppnåelige mål. Mørch er i dette den signifikante andre. Han sørger for kvalifiserende møter mellom nåtid og en mulig framtid, der ungdommen får mulighet til å gjennomføre handlinger som kan gi mestringsfølelse og derav økt egenfølelse og verdi. Alt fra innetid, møte på skole, samtaler med Mørch og fritidsaktiviteter.

– Tiltaket tar sikte på å inkludere de problematiske ungdommene. Skal vi klare å knekke uheldig fremferd, så må de som har store problemer lære å oppføre seg på måter som gjør at de blir godtatt. I tillegg må vi være villige til å inkludere ungdommene selv om handlingene deres ikke er akseptert. En av forutsetningene for en mer farbar vei er å motivere ungdommene til å søke andre retninger, finne nye venner, delta i fritidsaktiviteter, samt møte opp på skolen. Vi må sørge for at positive opplevelser blir dominerende, og vi må jobbe mye mer konkret med den enkelte og den enkeltes problemer, fortsetter Anthonessen.

Videre sier han at det er her den krevende jobben ligger. Det handler om å snu uakseptabel og uheldig adferd. Det er en lang prosess. Det handler om å hjelpe ungdommen med å bygge opp sosial kompetanse, og følelser for andre som igjen gir sperrer mot å utøve kriminelle handlinger som vold eller ran. Dette krever at voksne, ressurssterke og modne personer, er sammen med ungdommene over lang tid. Ungdomsplanene lager de i fellesskap under det første møte i oppfølgingsteamet.

Men det er Anthonessens ansvar å følge opp planen og å holde kontakten med alle involverte mellom møtene.

– I dette er det viktig å anerkjenne at folk gjør en god jobb, hvis de gjør det, samt formidle det til dem underveis, smiler han.

Når dynamikken går riktig vei

– Etter så mange år i dette segmentet mener jeg at denne metoden er det beste som har kommet for denne målgruppen. Resultatene våre for ungdom mellom 15 og 18 år var meget bra, og derfor ønsket vi å prøve dette for de under 15 år også. Bydel Gamle Oslo er en bydel med mange dyktige mennesker som gjør en strålende jobb. Og det blir enda bedre når man samler de rette personer rundt en viktig sak som dette. Ungdom som er i faresonen, er en realitet og når dynamikken i et arbeid som dette går riktig vei, er dette en ganske uovervinnelig å kjenne på, sier Anthonessen.

Mørch erfarer at ungdommene har vært, og er, positive til å være med i dette prosjektet, og viser til erfaringer og kunnskap knyttet til at det er viktig for å ha en god relasjon, og tillit, til en voksen person som de kan snakke med. Samtalene Mørch har med ungdommen, er toveis, og der kan de snakke om alt.

Ungdom har mange spørsmål, og spesielt ungdom i risikosonen har ting de gjerne grubler på. Mørch fokuserer på anerkjennelse og ros, for alt det positive de tross alt også gjør, noe som igjen vil gi ungdommene en opplevelse av mestrings. Noe som er en helt egen verdi. Alt i alt et meningsfullt og konkret arbeid som er basert på 100 prosent frivillighet fra ungdom og deres foreldre.

– For noen har det naturlig nok gått litt trått i starten, men det har kommet seg etter hvert som vi har blitt bedre kjent. Jeg har fått høre fra flere av dem at de har tatt flere gode og annerledes valg i gitte situasjoner, etter at de ble med i oppfølgingsteamet. Da tenker jeg at vi allerede da har oppnådd noe positivt. De har vært veldig giret på aktivitetene vi også har hatt for dem. Noe som tok dem bort fra miljøet på Tøyen en gitt stund, sier Mørch.

Lager en plan

Resten av teamet består av alle etatene som er viktige for den aktuelle ungdommen. 11 ungdommer i Gamle Oslo har blitt, og blir fulgt tett opp av politi, skole og kommune, noe de ser har god effekt . De lager en plan for ungdommen som dekker alle arenaer som ungdommen befinner seg. De setter oppnåelige mål og evaluerer med nye møter hver 14. dag. I tillegg følger Mørch opp én gang i uka.

Det kan være svært sprikende forutsetninger, målsettinger og begrunnelser for å være med i prosjektet, som foreløpig kun har ressurser til å følge opp 8 ungdom. Nødvendigvis ikke er tilsynelatende eller umiddelbar sammenheng mellom ulike målsettinger, her handler det om å finne tiltak som trekker opp og frem, over tid, for den enkelte ungdom. Bydelen for øvrig jobber med ca 35-40 ungdom i gråsonen fordelt på 4 voksne. Dette er ungdom som trenger gode opplevelser, det er ungdom som mangler rammene til å mestre et normalt liv. Det er ungdom som trenger erfaringer med å erstatte noe de egentlig ikke ønsker å tape. Det handler om å lykkes på noen arenaer i livet. Det å få ros for noe annet enn å skape frykt.

Foruten de viktige samtalene mellom Mørch og ungdommen, og oppfølgingsteamet, er foreldrene til ungdommene det gjelder tidvis invitert til Politihuset. Her holdes foreldremøter, i regi av Mørch og en annen politimann. Med forebyggende og trygghetsskapende formål, blant annet med temaer som rus og kriminalitet. Foruten dette er det viktigste at foreldrene knytter kontakt med andre foreldre, delt erfaringer og støtte, hvor det også viser seg at de har ganske god oversikt over miljøer og hva som skjer i bydelen. Foreldre er den viktige ene, som kan bidra positivt for sin ungdom. Sammen kan også foreldre finne noe behold og fred.

Positive opplevelser

Ungdommene har også opplevd aktiviteter som gir verdifulle opplevelser, noe annet enn hva hverdagen ellers bærer preg av. De har vært på tur til Mysen, med mat og aktiviteter, en tradisjonell form for teambuilding. En form for endringsfokus, men i et tempo i tråd med det som er mulig og som den unge selv kan makte. Ofte blir målene for store og ukonkrete. Det er ofte de små skrittene som kan bringe inn en endring.

De har vært på Intility Arena for å se på Vålerenga spille, de har hatt en fotballtrening med tidligere spiller og trener for Vålerengas A-lag med alle gutta. Minner, og påfyll i en erfaringsbank som gir mening til veien videre.

For sent for 14-åringen?

Men den unge Oslo-gutten på 14 år står utenfor et tilbud som dette, han vil ikke kunne nyttiggjøre seg av oppfølgingsteamet til Mørch og Anthonessen. De myke tiltakene kommer rett og slett for sent. Den unge gutten som har ranet, krenket, truet og slått fortsetter sin ferd uten at politiet eller barnevernet i dag kan gjøre noe for å hindre at han fortsetter. Alle anmeldelsene blir automatisk henlagt. Både politiet og barnevernet har forsøkt å sette inn tiltak, men fylkesnemnda i Oslo har avslått å sette gutten på institusjon.

– Effekten av oppfølgingsarbeidet hadde vært enda bedre hvis vi hadde klart å luke ut de verst, som denne 14-åringen. Den lovløse. Det er utfordrende å jobbe forebyggende opp mot de ungdommene som er i gråsonen når de er omgitt av gutter som trekker i negativ retning. Det sender også uheldige signaler til de andre i flokken, som ser at det ikke får konsekvenser for den som gjør noe galt, sier politispesialist Mørch.

Det verdifulle prosjektet er sikret prosjektlønn til Anthonessen ut året. Men ungdommens behov for hjelp slutter ikke 31.12.2018. Gjennom prosjektet bygges relasjoner gjennom trygg voksenkontakt samt det å være sammen om vanlige opplevelser. Dette er relasjonsbygging som inviterer ungdom som strever til å leve ut verdier som mot, trygghet og mestring. Dette er verdifullt arbeid med unge som søker tilhørighet. Til syvende og sist mest sannsynlig et av de viktigste forebyggende arenaer, der ungdom i faresonen får opplevelser som erstatter en skadelig livsførsel med en farbar vei, som vil bidra til gode erfaringer mot voksenlivet.

Det fins ungdommer som strever over hele Oslo. Oslo er mer enn marka, fjorder og et ønske om et bilfritt sentrum. Oslo er også ungdom som sliter. De som skal bære samfunnet videre.

LES OGSÅ: – Vi evner ikke å stoppe dem, og volden blir grovere, og

"Er det slik å forstå at vi skal ha toleranse for noe som ødelegger liv?"

Følg Akersposten på Facebook

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...