Akersposten Media

Akersposten

– Vi må møte ungdom med hjelp i stedet for straff

– Vi må møte ungdom med hjelp i stedet for straff, og det er til sammenligning ingen som vil straffe unge under 18 for å drikke alkohol, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen. Innfelt foto: Privat

– Den strenge norske narkotikapolitikken har lenge vært ført under dekke av solidaritet, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen (41).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 31.01.2020 kl 11:46

OSLO: Kampen mot narkotika har vært lang. Helsedirektør, lege, folkeopplyser og embetsmann Karl Evang var den første som innså farene ved det begynnende misbruk av narkotiske stoffer i Norge i begynnelsen av 1960-årene. Han organiserte, med stor kraft, arbeidet mot misbruket. Narkotika ble den store folkefienden. Narkotika forgiftet og forkvaklet sunn ungdom, og med tiden vokste miljøet til å bli en beryktet og beglodd del av bybildet i Oslo.

I 1965 ble det første beslaget av cannabis gjort i Norge. 1966 følger på med at straffelovrådet fikk i oppgave å vurdere straffeskjerpelse for narkotikalovbrudd, og i 1968 kommer forbudet mot bruk av narkotika i legemiddelloven. Blomsterbarna i Slottsparken ble på noen få år til et par hundre redningsløse «ungdomsnarkomane». Siden har det gått slag i slag.

Følg Akersposten på Facebook

– Møt ungdom med hjelp

Som far ønsker Hans Fredrik Marthinussen at dersom noen av hans sønner skulle få et rusproblem, blir de møtt med omsorg av et fordomsfritt helsevesen, ikke av politi.

– Vi må møte ungdom med hjelp i stedet for straff, og det er til sammenligning ingen som vil straffe unge under 18 for å drikke alkohol, sier han.

– Deretter må vi bli kvitt stigmatiseringen som rusavhengige grunnet av kriminalisering, fortsetter Marthinussen og legger til at skal vi virkelig gjøre noe med det han mener er en mislykket ruspolitikk, trengs det mer enn å sende de tyngste i behandling. De fleste har vært i behandling en rekke ganger allerede, påpeker han.

Ofte i en fastlåst situasjon

Marthinussen er en av de som har markert seg som en kritisk stemme i rusdebatten. Han er professor i rettsvitenskap ved UIB, men også svært godt kjent utenfor Bergen. Han er ikke redd for å ta upopulære standpunkt i norsk ruspolitikk, og mener selv at han har et prinsipielt syn på norsk ruspolitikk.

– Når man begynner å engasjere seg for et felt, kommer det mer til, og jeg har engasjert meg i ruspolitikk siden 2012-13, sier han og legger til at samfunnets syn på rusmisbrukere som kriminelle og uønskede personer i det offentlige rom, har store konsekvenser for hvordan de behandles. Som om rusavhengige er noen man ikke kan gjøre avtaler med, og som ikke vet hva som er best for seg selv.

Ifølge Marthinussen er det ikke uvanlig at rusmisbrukere sitter med millioner i minus i tillegg til sine ruslidelser.

– De befinner seg i en fastlåst situasjon.

Marthinussen er opptatt av empirien, og hva som kan dokumenteres av effekter for samfunnet, og det var her engasjementet begynte. Han ønsket en bredere vurdering for å hjelpe mennesker med ruslidelser.

– Å straffe mennesker som har en definert avhengighet, svekker mulighetene for resosialisering, sier han.

»Nyfrelst» Høie

Under Rusreformkonferansen i 2018, innledet helseminister Bent Høie (H) talen sin med å si «ingen er så frelst som den nyfrelste». Det var å anse som en selvironisk henvisning til engasjementet for saken. Salen lo.

– Jeg ser at mange spør om unge som prøver hasj for første gang bør slippe straff eller sanksjoner, fortsatte Høie.

– Svaret er «ja», lød ordene til helseministeren.

Han utdypet så, til begeistring og applaus fra tilhørerne, at erfaringen fra Portugal er at det er viktig for de som skal hjelpe å komme inn på like fot. Hans klare beskjed til helsevesenet er at folk skal møtes i samme øyehøyde.

– Skader mer enn det hjelper

– Han brukte aldri ordet avkriminalisering, men det var det han sa den gang, sier Marthinussen.

Han bemerker tydeligheten fra helseministeren og forteller at grensene for reformen hele tiden har vært veldig uklare.

– Helseministeren har tidligere antydet hva han vil, men under konferansen var han konkret på detaljer.

– Dagens strafferegime fungerer diskriminerende. Straffepraksisen stigmatiserer og skaper en barriere som hindrer brukere å søke hjelp. Bøter, arrestasjon og prikk på rullebladet for narkotikabruk skader mer enn det hjelper. Forslagene til utvalget bygges på sosiale og helsefaglige vurderinger, heller enn sanksjoner.

Rusreformen «Fra straff til hjelp» har skapt debatt, og utvalgets forslag har skapt etterdønninger fra flere hold. Anbefalingene bryter radikalt med hvordan norsk ruspolitikk har vært ført i over 50 år, og de høster positiv omtale og honnør fra flere hold, både fra fagfolk og politikere. Som tittelen indikerer, skal nå alle som blir tatt med narkotika møtes med tilbud om hjelp, behandling og oppfølging. Selv om bruk og besittelse av narkotika fortsatt vil være forbudt, vil det ikke lenger være straffbart. Det innebærer det ikke lenger blir straffbart å bruke eller besitte mindre kvanta narkotika. Bøter og fengsel skal erstattes av veiledning fra en kommunal rådgiver.

Hvordan lykkes i praksis?

En kronikkforfatter skrev nylig i Akersposten at det er uheldig at politiet vil bruke mindre ressurser på å avdekke bruk av narkotika, en bruk hun som pårørende har lidd stort under. Hun vokste opp med normalisering av rus, og beskriver at skadene av rus er så omfattende at man ikke må late som de ikke eksisterer. Rusavhengighet er et problem. Det er lett å være enig med flertallet i utvalget. Men hvordan lykkes i praksis? spør hun.

– Vi har fremdeles et godt stykke arbeid igjen, sier Marthinussen.

– Hvis avkriminalisering får gjennomslag, er det ikke slik at man kan slå seg til ro med det. Men man må begynne et sted, og så må man jobbe på mange fronter, sier professoren.

Hvor kostbart?

Rus har steget til en omfattende folkesykdom med behov for milliardopptrappinger, og det kan være en utfordrende oppgave å forstå det norske lappeteppet av ulike rusomsorgstiltak. Rusarbeidet kan være organisert ulikt i ulike kommuner. Noen steder er tjenestene plassert i NAV, andre steder i egen rustjeneste, eller i en felles rus- og psykisk helsetjeneste.

Det er kommunen som har hovedansvar for at den enkelte ruspasient får utredning, diagnostisering og behandling. Kommunene har også ansvar for oppfølging og ettervern, med bolig, arbeid og sosialstønad. Annet rusrelatert arbeid er forebygging, oppsøkende tjenester og støtte til pårørende. Større kommuner, som Oslo, har egne behandlingsinstitusjoner og ulike lavterskeltilbud.

Statens del av rusfeltet omfatter avrusning, akutt behandling, utredning, poliklinisk behandling og institusjonsopphold. Med i regnestykket er legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR). Hvor høyt de offentlige utgiftene til rusmisbruk ruver, er uklart. Mange av de negative konsekvensene av rusmisbruk lar seg umulig beregne og omsette i kroner og øre.

Akersposten ba Helsedirektoratet om hjelp til å finne totalutgiftene for behandling og rusomsorg, men det er ikke noen felles rapportering som gjør det mulig å tallfeste noe samlet i kroner og øre.

Kostnadene til spesialisthelsetjenester utgjorde 142,5 milliarder kroner i 2018. Det var en realvekst i kostnadene på 17 prosent fra 2008, samtidig som folketallet økte med 11 prosent. Realveksten i kostnader var sterkere de siste fem årene i perioden sammenlignet med de fem første. Fra 2008 til 2013 økte kostnadene og folketallet i takt. Det vil si at kostnadene økte mer enn folketallet gjennom de siste fem årene i perioden som betraktes. Det siste året, fra 2017 til 2018, var realveksten 0,9 prosent, og befolkningen økte med 0,6 prosent.

For styring og statistikkformål blir tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern for voksne sett på som to isolerte helsetjenester. Spesialisthelsetjenesten omfatter både offentlige og private sykehus, psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling, ambulansetjeneste og avtalespesialister. Mange har, samtidig, eller over tid, både rusrelaterte og psykiatriske diagnoser. Dermed behandles pasienter med rusproblematikk ofte på institusjoner for psykisk helsevern, skriver SSB.

Over tid viser det seg at kostnader til rusbehandling er det området som har økt mest siden 2005. Også kostnadene til psykisk helsevern for barn og ungdom har økt mer enn utgiftene til psykisk helsevern for voksne og til somatiske tjenester.

– For spesialisthelsetjenesten har vi tall på kostnader til bruk av spesialisthelsetjenester, inkludert tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), opplyser Helsedirektoratet.

– Kan ikke avspises med småpenger

SINTEF-rapporten om Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid forteller at det fra 2017 til 2018 var en økning i antall årsverk med nesten ni prosent, fordelt på 7,5 prosent økning i tjenester til barn og unge og 8,9 prosents økning i tjenester til voksne.

Venstres helsepolitiske talsmann Carl Erik Grimstad legger til at utvalgets rapport nå er på høring, deretter blir den en sak for regjeringen, før den sendes til komiteen i form av en Prp (proposisjon til Stortinget).

– Bevilgninger kommer i statsbudsjettet for 2022, forhåpentlig. Men jeg har vært nøye med å slå fast at reformen ikke kan avspises med småpenger, skriver han i en e-post.

– Noe av suksessen i Portugal var at de hadde en stor helsesatsning samtidig, og det løp parallelt med avkriminaliseringen. Jeg tror ikke politikere er uvillige til å ta tak her, fortsetter Marthinussen.

Eksempelet Portugal

Den ruspolitiske ledestjernen Manuel Cardoso er en av nøkkelpersonene bak Portugals suksess med avkriminalisering. I Portugal ble alle former for narkotika avkriminalisert i juli 2001, men portugiserne gjorde mye mer enn bare å fjerne straffen. Sammen med avkriminaliseringen har landet satt av store summer til behandling, rehabilitering og forebygging.

Målet er å endre bildet av utsatte stoffmisbrukere og angripe narkotika som et sosialt og helsemessig problem. Sprøyter og metadon deles ut. Stoffmisbrukere blir hjulpet inn på arbeidsmarkedet. Holdningskampanjer har skapt et nytt bilde av stoffbrukeren – som en person med en sykdom, ikke en kriminell. Det viktige blir å bekjempe sykdommen, ikke misbrukeren, ifølge Forskning.no.

– Vi må anta at avkriminalisering vil spare penger i politi- og domstolsystemet, at det frigjøres ressurser som kan nyttiggjøres i hjelpeappartet, sier Marthinussen. – Det er mange utfordringer på rusfeltet enn avkriminalisering. Alt fra ettervern, livet etter soning, jobbtilbud, arbeidstrening.

– Samfunnet har veldig mye å vinne på at kommunene blir ordentlig satt i stand til å hjelpe, slik at flere kan få anledning til å bli rusfrie. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten må også bygges ut, og vi må ha et langt sterkere og mer helhetlig ettervern for de som vil ut av rusmisbruk. Vi trenger også å gå gjennom LAR en gang til.

– Det er ikke sånn at hvis rusreformen går gjennom, så kan vi sette oss ned og ikke gjøre noen mer, avslutter Hans Fredrik Marthinussen.

LES OGSÅ: – Absurd å straffe mennesker som har en avhengighet

– En bærepose med dop er helt ok?
"I en alder av 15 år fulgte jeg et døddrukkent og rusa familiemedlem til legevakten"

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...