Akersposten

– Vi kan ikke se at det er samme person eller fremgangsmåte

Leder for Enhet Øst i Oslo Politidistrikt, Jon Roger Lund.

Politiet over hele landet får med jevne mellomrom melding om lokkemenn. Den siste tiden har det flere steder i Oslo vært episoder der barn er forsøkt lokket inn i en bil.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2021 kl 10:01

OSLO: Ingen barn er bortført, men uansett er det i lys av meldingene viktig for politiet å presisere at det er deres oppgave å håndtere sakene. Leder for Enhet Øst i Oslo Politidistrikt, Jon Roger Lund, understreker at Oslos befolkning skal trygges på at politiet tar hendelsene på største alvor.

– Vi har ikke hatt noen bortføringer i Oslo politidistrikt i forbindelse med saker som disse, sier han.

Fem hendelser i Oslo vest

Foran politilederen ligger et kart. Det viser politiets tilstedeværelse knyttet til episodene med lokkemenn. Karet viser til hvilken tid og i hvilket omfang. I lys av dette arbeidet er det svært viktig at det meldes fra til politiet. Lund sier at slike saker kan være vanskelige. De kan bygge på misforståelser, men de kan også være reelle.

– Per nå er det opprettet syv anmeldelser i Enhet Øst i løpet av en periode på én måned. Fra tiden rett før jul og frem til nå, sier han til Akersposten torsdag kveld. Disse syv anmeldelsene gjelder lokke-hendelser i Oslo øst, og ettersom det er liknende anmeldelser på begge sider av Oslo, er etterforskningen samlet ett sted, i Enhet Øst.

I tillegg til de syv anmeldelsene øst i byen, er flere av de fem meldte tilfellene i bydelene Ullern og Vestre Aker også politianmeldt.

– Vi gjør analyser for å se om de er sammenheng mellom hendelsene, og så langt ser vi at det er saker i samme område, men vi kan ikke si at det er samme person eller fremgangsmåte.

På vestkanten i Oslo har det blitt rapportert om tilfeller av barn som har blitt forsøkt lokket inn i en bil med godteri. Det første lokketilfellet skjedde ved Lysejordet skole tidlig i januar. Deretter dukket det opp et nytt tilfelle ved Bjørnsletta skole, før det var to ulike tilfeller ved Bestum skole noen dager senere.

Den siste hendelsen i Oslo vest gjelder en elev ved Slemdal skole, som ble forsøkt lokket inn i en bil på vei til skolen.

Det var for øvrig Akersposten som først meldte om hendelse med lokking av barn.

Politiet leser omgivelsene

– Politiet ser på sakene i sammenheng, og jobber ut fra flere hypoteser, sier han.

De jobber taktisk for å få oversikt og kontroll over hendelsene, og de har både uniformert og sivil tilnærming i de områdene som er aktuelle. Spaning brukes også, for å innhente relevant informasjon.

– Det er derfor viktig at man melder fra slik at vi får gjort denne jobben, opplyser Lund videre.

LES OGSÅ: Oppfordrer til å anmelde lokkesaker

Politiet er helt avhengig av at de varsles ved slike hendelser. Ingen informasjon er for liten eller ubetydelig. Viktighetsgraden av observasjonene kan bare politiet avgjøre.

– Med én gang det kommer kunnskap om slike hendelser, er det viktig at barn varsler voksne slik at de kan varsle politiet.

– Ikke snakk med fremmede

– Det er en hårfin balanse mellom å skremme og varsle, og det er viktig å ikke lage dette større, fordi det kan skape unødvendig frykt. Samtidig som man må snakke med barna om fremmede, er det viktig å tilpasse informasjonen barnets alder.

– Det er forskjell på en seksåring og en elleveåring, fremholder Lund.

Det er viktig at man lærer barn å få ryggmargsrefleks, slik at de ikke blir med folk de ikke kjenner.

– Fortell barna at de ikke må bli med fremmede i bilen. Lær barna å reagere hvis noen oppfører seg på en rar måte. Det er viktig at barn lærer seg skepsis og å avvise fremmede.

Frykten

Lund anerkjenner frykten som kan rå blant foreldre. Meldinger om lokkemenn setter en kraftig støkk. Det kan være en vanskelig balansegang å finne frem til den rette samtalen med barna, og hvordan man skal vurdere graden av informasjon. Men fra barna er ute alene kan foreldre advare dem om lokkemenn. Deretter må praten vedlikeholdes.

– Samtidig må voksne passe på ikke å skremme barna slik at de opplever en unødig frykt, sier han og fortsetter.

– Men vi må også lære oss å stole på barna, samt lære de å ta vare på seg selv. De må få vite hva de skal gjøre, sier han.

Lund er opptatt av at foreldre og lærere følger opp samtaler med barna, da det ikke holder å si dette én gang. Den tilliten som vokser frem ved å bry oss, gjør det lettere for barn å snakke om noe som bekymrer dem. Slik blir dette en utvikling og bevisstgjøring av barnet uten å skremme opp og dramatisere unødvendig.

– En god regel er at barn ikke skal ha kontakt med fremmende. Barn i Oslo er kjempeflinke på å ikke snakke med ukjente voksne, erfarer Lund og tilføyer. – Men skulle et barn bli utsatt for hendelser som dette, er det én ting å gjøre – ikke la vedkommende få kontakt!

Barn kan snakke med lærere. Foreldre. storesøster. Storebror. Utekontakter. Barn kan også ringe politiet selv, og det er politiet også interessert i.

– Barna skal også trygges på at politiet tar dette veldig alvorlig.

– Vær konkret!

Videre opplyser Lund at det ved en eventuell hendelse er viktig at politiet blir varslet. Da kommer de i posisjon til å håndtere saken.

– Det er viktig at barna vet at de skal kontakte voksne om dette, slik at vi kan rykke ut. Enten kommer vi på skolen og snakker med lærer og elever, eller vi drar hjem til familien, alt etter som.

Politiet kommer til å spørre barnet om hvor hendelen skjedde. Når på dagen skjedde dette. Hvordan så personen ut og hvordan så bilen ut. Deretter oppretter politiet en anmeldelse, i tillegg til at de forklarer gangen i saken videre.

Lokkemenn i hvite biler

Barn og unge kan ha ulike motiver for å dikte opp historier om mystiske fremmede i hvite biler. Noen feiltolker hendelser. Ikke alle menn er lokkemenn.

– Det kan være person som har helt andre hensikter enn å lokke til seg barn, og derfor er det viktig med nøyaktig informasjon.

Avslutningsvis kommer Lund med noen råd. Han forstår bekymringen som oppstår og at hendelsene skaper usikkerhet.

Et samfunn får aldri beskyttet seg mot lokkemenn. Noen kan være vandrehistorier, der fantasien til barn og unge løper løpsk. Men hver enkelt lokkesak gås etter i sømmene av politiet, og de prioriterer etterforskningen med betydelige ressurser, understreker Lund.

Det finnes beviselig lokkemenn, og noen av dem har sågar hvite varebiler.

– Vi kan ikke beskytte oss mot frykten. Når advarsler om lokkemenn spres i mediene, må vi ta enkle forsiktighetsregler. Snakk med barna og pass på hverandre.

Alle skoler i Oslo har for øvrig en egen kontakt i politiet. Dette er det daglige kontaktleddet, en rådgiver, en skolene kan sparre med.

Politiet kan kontaktes på 02800. Er det akutt, ring 112.

LES OGSÅ: Oppfordrer til å anmelde lokkesaker

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...