Akersposten Media

Akersposten

«Vi er skikkelig drita lei!»

– Vi har dårlig tid som vanlig, men dette blir kjempegøy! sier en småhektisk regissør og tekstforfatter for Røarevyen, Karoline Gregersen Herlofsen, før hun ber skuespillerne ta nok en gjennomkjøring av åpningsnummeret.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.10.2019 kl 12:20

RØA: Det er lørdag, og Akersposten har sneket seg inn på en øving. Det er bare halvannen uke igjen til premieren, og når du leser dette, er det bare en uke igjen til det braker løs i Samfunns Vest på Røa.

Siste innspurt

– Nå øver vi hele helgen, og neste helg. Og så øver vi tirsdag. Det er sikkert noen som øver litt hver eneste dag for seg selv i tillegg, sier Herlofsen. Hun er med for tredje gang på Røarevyen. Den første utgaven ble satt opp høsten 2014. Den andre var høsten 2016.

– Vi er aldri i rute på denne tiden, sier en av Røarevyens gjengangere både på scenen og i tekstgruppa, Ellen Jacoby Steina. Hun har akkurat gjennomført et musikalsk nummer, «Sinna mann», sammen med Ingrid Kjerschow Lohne og Halvor Lillo Stenberg. Det begynner å sitte, men det er stadig mulig å gjøre små endringer.

Røa er i en brytningstid. Samlet rundt et kryss som de aller fleste mener er kaotisk og overtrafikkert, beveger Røa-folk seg for tiden rundt en stor byggeplass som skal bli et nytt Røa torg, samtidig som det er planer om å bygge høyere og tettere i flere himmelretninger. Og hva skjer med tunnelen? Kommer Røa-folket i all fremtid til å være et sted der gjennomfartstrafikken dominerer?

– Det jeg tenker, er at Røa er i en prosess hvor vi skal skape et nytt Røa. Det er store endringer. Vi har Røa Vel, som er Røa-befolkningens stemme, heldigvis. Kanskje folk tenker litt over at nå er det egentlig bare et hull, men det går over? sier Steina, som til daglig er rektor ved Oslo Montessoriskole på Vettakollen.

Litt mer ekstremt

Hennes rektorkollega Anton Rygg, som tidligere har jobbet på både Bogstad og Voksen, er aktivt skrivende, og når Akersposten er innom, sitter Rygg litt bak i salen med papir og penn. Tekster endres og finjusteres hele tiden.

– Nå kan det bare gå oppover på Røa, smiler han og understreker at man må ta i litt når man lager revy.

– Vi gjør det jo litt mer ekstremt – og morsomt og litt uventet. Det tror jeg vi får til, sier Rygg, som til tross for karriere som skoleleder, nå rektor på Munkerud skole, alltid har likt å skrive. Allerede da han gikk på Persbråten skole, var han selvskreven som tekstforfatter til Persrevyen.

– Det er gøy å skrive igjen. Det er lenge siden nå, sier han.

– Når man skriver, har man alltid et indre bilde av hvordan det skal bli. Men man vet jo ikke alltid hvem man skriver for. Så må det oversettes til scenespråk. Til slutt er det Karolines oppgave å få tekstene til å gli, sier Rygg.

Husk å dele!

– Jeg syns det går bra. Vi har dårlig tid som vanlig, men dette blir kjempegøy! sier Karoline Gregersen Herlofsen. – Jeg er veldig fornøyd både med tekstene og med dem som står på scenen.

Hun forteller om et herlig ensemble, dominert av lokale krefter. Her er det god spredning i alder og en fin kjønnsfordeling.

– Det er kjempefine folk, som det er gøy å jobbe med, sier Gregersen Herlofsen.

Nå håper hun at Røa-folk kjenner sin besøkelsestid når revyen spilles. Og hun oppfordrer alle som én til å spre det glade budskap om Røarevyen i alle mulige kanaler.

– Ja, husk å dele! sier regissøren og tekstforfatter Herlofsen, som syns det er artig at hennes sønn, Gerhard Gregersen Seland (23), hadde lyst til å være med på Røarevyen for tredje gang.

– Etter at han flyttet hjemmefra, er det jo ikke så ofte jeg ser ham, men jeg ser ham på revyøvelsene!

En av de bedre!

– Det ganske kjipt her på Røa akkurat nå, sier Gerhard (25). – Det bygges, og det ser ganske ille ut. Vi har det jævlig på Røa nå. Kanskje trenger vi en lokal Trump som kan rydde opp?

– Jeg tror dette blir en av de bedre Røarevyene! sier han.

– En av de bedre av tre Røarevyer gjennom tidene…?

– Ja, innholdsmessig kanskje den beste! sier han. – Her er det mye flinke folk.

Kollega Tina Bjørnelykke (25), som også representerer den yngre garde i ensemblet, har også drevet mye med skuespill og revy.

– Jeg har jobbet med Karoline før og har blitt adoptert hit til Røa. Jeg er blitt så godt kjent med Røa nå at jeg har lyst til å flytte hit en gang, sier hun.

Tina mener at Røarevyen til og med kan være verdt å få med seg for folk som ikke kommer fra Røa.

– Helt klart, man kan kjenne seg igjen selv om man ikke er fra Røa, sier hun.

– Det er veldig mye lokalt, litt nasjonalt og litt internasjonalt tilsnitt, bekrefter Karoline Gregersen Herlofsen.

Billetter

Det er bare dager igjen til fem hektiske spilledager med seks forestillinger. Det kan fort fylles opp i salen, som tar bare rundt 120 publikummere, så her gjelder det å sikre seg billett først som sist. Her finner du billetter.

Røarevyens tredje utgave, «Make Røa greit igjen», spilles seks ganger, fra onsdag 23. til søndag 27. oktober. Lørdag er det to forestillinger.

Mer om Røarevyen her

(Klikk på bildet for å forstørre.)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...