– Vi er i ferd med å sitte oss i hjel

Ole Petter Hjelle, fastlege og hjerneforsker, aktuell med bok om trenings påvirkning på hjernen. Hjelle er aktiv foredragsholder og er tidligere kåret til en av landets beste formidlere av Morgenbladet. Foto: Fredrik Eckhoff

– «Alle» vet hva som skal til for å oppnå best mulig helse, og det er fysisk aktivitet. Likevel er 75 prosent av nordmenn inaktive.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 08.11.2018 kl 12:35

OSLO: «Tenk deg at legen din fortalte deg at det fantes en enkel, nærmest bivirkningsfri, behandling som gjorde at du ville leve et både lengre og bedre liv. En behandling som reduserte risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, kreft, depresjon og demens betydelig. Behandlingen ville i tillegg gi deg bedre hukommelse, økt stressmestring, forbedre kreativiteten din og sannsynligvis også gjøre deg mer intelligent.

Dette høres for godt ut til å være sant. Hadde en slik behandling eksistert ville jeg ha hørt om den, tenker du kanskje. Men, behandlingen finnes. Den er ikke ny heller. Vi har kjent til den i tusenvis av år. Jeg snakker om fysisk aktivitet.»

Slik starter hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelles bok, «Sterk hjerne med aktiv kropp».

– Ja, jeg har en stor forkjærlighet for fysisk aktivitet, smiler Hjelle. Vi får skviset inn en prat med ham, der han sjonglerer mellom jobb som førstelektor på Høyskolen Kristiania og som fastlege hjemme i Åsgårdstrand.

Hjelle tilbrakte de fleste av sine oppvekstår på Slemdal. Han gikk på Slemdal skole og spilte fotball og gikk langrenn i Heming. Det viste seg tidlig at han hadde et talent for kondisjonsidretter, og sterkt inspirert av sin bestefar som var godt over gjennomsnittet sportsinteressert og leder av friidrettsavdelingen i KFUM Oslo, begynte unge Hjelle å løpe.

Han likte å løpe langt, og det gikk stadig fortere. Han byttet klubb til Ready, og under studiene jobbet han som vaktmester hos Ready.

– De årene jeg løp som mest, var da jeg var legestudent, sier han. Idrettskarrieren fikk sitt høydepunkt i 1995, da han ble norgesmester i maraton, og han hadde ambisjoner om å kvalifisere seg til OL i Atlanta året etter.

Men OL ble det ikke noe av, han klarte ikke det beintøffe tidskravet. I stedet ble Hjelle skadet og måtte trappe ned litt på løpingen.

Hekta på fallskjerm

Fallskjermhoppingen skulle bli den neste lidenskapen, og når Hjelle går inn for noe, er det med hele hjertet og med et utpreget konkurranseinstinkt. Han kom seg raskt på landslaget i formasjonshopping.

Han kan i ettertid skilte med 7.500 fallskjermhopp, 13 NM-gull i formasjon og bronse i EM.

I dag er han 48 år, stadig sprek som en gyngehest, og han trener jevnt og trutt. Hver dag koser han seg med fysisk aktivitet i en eller annen form.

– Jeg har trent så godt som hver eneste dag siden 1984, sier han og nevner løping, skigåing, sykling og padling som aktiviteter han trives veldig godt med.

– Fjernet behovet for fysisk aktivitet

Hvis fysisk aktivitet er så bra, hvorfor er ikke da alle fysisk aktive? Det er spørsmålet Ole Petter Hjelle, og sikkert mange, mange andre, stiller seg.

– God helse kommer alltid på topp når man spør nordmenn hva de ønsker seg aller mest. «Alle» vet hva som skal til for å oppnå best mulig helse, og det er fysisk aktivitet. Likevel er 75 prosent av nordmenn inaktive, sier han.

– Hvorfor er det så vanskelig for mange å løfte kroppen opp av sofaen?

– Vi mennesker er lagd for å være i aktivitet når vi må. Gjennom historien har vi alltid måttet være i aktivitet. Mennesket har måttet jakte på mat og flykte fra fiender. Resten av tiden har man ligget i ro for å spare kalorier. Dessuten er hjernen vår lat og har alltid vært det. Det er lett å bli sugd inn i sofaen. Det merker jeg også, sier han og legger til at det hjelper ikke nødvendigvis at vår smarte hjerne finner opp hjelpemidler som fly og rulletrapper.

– Tidligere hadde mange en fysisk aktiv jobb, men slik er det ikke lenger. Nå har vi klart å fjerne behovet for fysisk aktivitet fra samfunnet, sier han.

Ble spurt av redaktør

– Hvorfor ble det bok om hjernen og trening?

– Altså, denne boken handler om to av tingene jeg er mest opptatt av, å være i aktivitet og fascinasjonen for hjernen, smiler han. – I løpet av de siste 20 årene har forskere funnet ut at det å være i bevegelse styrker ikke bare kroppen. Hjernen påvirkes vel så mye som andre organer. Det var en fin anledning til å skrive om det jeg er opptatt av.

Han forteller at en redaktør hos Kagge Forlag en dag satt i salen da han holdt foredrag.

– Han lurte på om jeg ville skrive bok, sier Hjelle, som forteller at han tidlig ble interessert i hjernen. Allerede i 1993, som 23-åring, begynte han å forske på hjernen. Tidligere i år ble han ferdig med en doktorgrad, der temaet var mekanismer bak celledød i hjernen.

– Det handler om hva som gjør at forskjellige typer celler død ved ulike sykdommer, som for eksempel hjerneslag, Parkinson og Alzheimers demens – naturligvis med tanke på at man skal kunne utvikle, forebygge og behandle sykdommene bedre, sier han.

Forhindrer sykdom

– Hjernen er det organet som antakelig påvirkes mest av trening. Det fine med bevegelse er at det styrker så godt som alle hjernens funksjoner. Du har de helt umiddelbare gevinstene, som bedre oppmerksomhet, styrket hukommelse og bedre humør. Men det viser seg at aktivitet også forebygger sykdom som depresjon og demens. Blant annet vet vi at en gåtur om dagen kan halvere risikoen for å utvikle demens. Ja, man kan faktisk utsette demens så lenge at du rekker å dø av noe annet i stedet, sier legen.

«Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefindende og fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og kjenner ingen tanke så tung, at man ikke kan gå den av seg.»

Sitatet er med i Hjelles bok, og det er ingen ringere enn filosofen Søren Kierkegaard som skrev dette en gang tidlig på 1800-tallet.

«Som sitatet viser, har vi lenge kjent til den nære sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sinnets helse,» skriver Hjelle i boken.

Fastlegen som trener med pasientene

Ole Petter Hjelle har fått mye oppmerksomhet for boken sin. Den har faktisk denne høsten vært inne på bestselgerlistene hos flere bokhandlere, noe han ikke så for seg ville komme til å skje.

Han har vært i vinden tidligere også, som da han ble landskjent i 2015 som fastlegen som trener fast med pasientene sine. Hjelle og to andre fastleger på samme legesenter i Åsgårdsstrand møter pasientene én gang i uken hver, og de har rundt 50 pasienter som møter jevnlig til fysisk aktivitet, tilpasset nivået til hver enkelt.

Etter mer enn tre år med trening med pasientene ser fastlegene klare resultater.

– Vi ser en halvering av medisinbruken, mindre sykdom. De har det rett og slett bedre, sier Hjelle.

Hva sier fagmiljøet?

En hjerneforsker som skriver en bok som allerede etter et par måneder er trykket opp i 7000 eksemplarer, har tydeligvis truffet også utover gruppen av spesielt interesserte.

– Hvordan har reaksjonene på boken vært i ditt eget fagmiljø?

– Man står litt i spagaten når man skal skrive som folk flest forstår, samtidig som at den bygger på mye forskning. Du vet at kollegene leser dette med et kritisk øye. Det skal være så faglig korrekt som mulig. Noen sier sikkert at «der syns jeg han tok en snarvei», sier han.

Men kritikken har uteblitt.

– Det har egentlig vært utelukkende positive reaksjoner fra fagmiljøet, sier han. Boken er for øvrig anmeldt i Journalen, som er medlemsbladet til Oslo legeforening.

– Der fikk den veldig bra kritikk. De skrev at dette var «et eksempel på hvor bra helseopplysning kan bli når det faglige grunnlaget er godt».

Hjelle påpeker at virkning av fysisk aktivitet på hjernen er det mange leger som ikke vet nok om.

– Vi lærte ikke så mye om dette på medisinstudiet, sier han.

Tips?

Så da vet vi altså at trening er livsviktig hjernetrim. Men 75 prosent av den norske befolkning er fremdeles altfor stillesittende. Har den treningsglade hjerneforskeren et tips til dem som sliter med å komme seg opp av sofaen?

– Den aller beste aktiviteten er den du klarer å holde fast med over tid. Alle kan pine seg gjennom en måned med personlig trener og hard trening. Men hvis du ikke liker det, klarer du det ikke så lenge. Du må finne noe du liker, sier han.

Hva provoserer Hjelle?

Vi spør Hjelle om det er noe som provoserer ham.

– Ja! Det er hvordan skolen er lagt opp i Norge. Vi må ha mye mer fysisk aktivitet inn i skolen. Små barn er ikke lagd for å sitte stille i timevis og rekke opp hånden.

Derfor avslutter vi med et lite utdrag fra boken «Sterk hjerne med aktiv kropp», som handler om nettopp dette:

«Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er inaktivitet det største globale folkehelseproblemet i det 21. århundret. For mye stillesitting viser seg å være like farlig som å røyke. I store deler av verden, inkludert i Norge, er vi i ferd med å sitte oss i hjel. Vi ser nå en utvikling i den vestlige verden hvor barn og unge for første gang står i fare for å leve kortere enn sine foreldre.

For barn er det unaturlig å sitte i ro lenge av gangen. Får de muligheten, vil de leke og bevege seg. Dessverre er skolen, med all stillesittingen i klasserommet, med på å avlære fysisk aktivitet hos barna våre. Norske barn er nemlig ikke så aktive som vi liker å tro. En større undersøkelse fra 2011, utført av Norges Idrettshøgskole, på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser en dyster trend når det gjelder norske barns aktivitetsnivå. Blant norske seksåringer, er det over 90 % som oppfyller myndighetenes anbefaling om minst én times fysisk aktivitet per dag. Når barna blir ni år, er tallet redusert til omtrent 75 %. Og verre blir det. Blant norske 15-åringer er det under halvparten som er aktive minst én time per dag. Faktisk sitter norske 15-åringer stille 70 % av døgnet. Dette er både naturstridig og helsefarlig. Alle barn er avhengig av regelmessig lek og fysisk aktivitet for å utvikle seg normalt.»

Følg Akersposten på Facebook

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...