Akersposten Media

Akersposten

Verdens mest populære julesang ble skrevet for de fattige og sultne

Historien om «Glade jul» i ny bok.

Sangen «Glade jul» ble skrevet i et år da befolkningen over store deler av Europa sultet. Sangen skulle gi håp, sier Morten Malmø.

Nesten alle kan teksten, men nå forteller en ny bok historien om den 200 år gamle julesangen «Glade jul», som på norsk også heter «Stille natt». – Den ble skrevet for de fattige og arbeidsløse, forteller forfatteren Morten Malmø til Akersposten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.11.2019 kl 11:53

MAKRELLBEKKEN: I sin nye bok «Stille natt og Glade jul – Historien om verdens mest populære julesang» forteller Morten Malmø, fra Makrellbekken hvordan denne sangen fant veien fra Østerrike og ut i hele verden.

Originalversjonen heter «Stille nacht, heilige nacht». Teksten ble skrevet av den katolske presten Josef Mohr i 1816, da han var prest i landsbyen Mariapfarr i Østerrike. Det var altertavlen i kirken som inspirerte den unge presten til å skrive sangen. Melodien ble laget av hans venn, organisten Franz Gruber to år senere. De to fremførte sangen for første gang i 1818 – i kirken i den lille landsbyen Oberndorf utenfor Salzburg.

Under arbeidet med boken besøkte forfatteren Oberndorf, der det er reist et minnekapell som hedrer sangens to opphavsmenn.

Sangen ble skrevet i en urolig tid i Europa. – I 1816, da teksten ble skrevet, var Napoleonskrigene nettopp slutt. Mange familier hadde mistet sine kjære, og landsbyer var blitt plyndret. Dessuten ble 1816 kjent som «året uten sommer». Det var den kaldeste sommer i Europa og Nord-Amerika i manns minne. Avlingene ble små, og menneskene i Europa sultet. Josef Mohr ønsket derfor å skrive en sang som skulle gi håp om bedre tider og som samtidig bekreftet troen på Gud, forteller Malmø.

Ut i verden

Hvordan ble så sangen kjent over hele verden? Morten Malmø forteller at det var «tyrolersangerne» som brakte sangen til andre land.

– Den gang var disse sanggruppene fargerike og lystige innslag på julemarkeder og forestillinger. De jodlet, spilte og sang både for keisere og vanlige folk. Nå er sangen oversatt til 130 språk og synges av verdenskjente artister. Pave Frans i Roma har sagt at dette er hans favorittjulesang, forteller Malmø.

I dag er det den engelske oversettelsen, «Silent Night», som er den mest kjente versjon av «Stille Nacht» på verdensbasis. Utallige verdenskjente artister har spilt inn sangen. Av disse solgte den amerikanske sangeren Bing Crosby mest. Hele 30 millioner singler ble solgt av denne i 1935 – den tredje mest solgte singel gjennom tidene.

På andreplassen ligger Elton Johns hyllest til prinsesse Diana, «Candle in the Wind», med 33 millioner eksemplarer. Førsteplassen har også Bing Crosby som i krigsårene solgte 50 millioner eksemplarer av «White Christmas».

To på norsk

Til Norge kom sangen i 1850, som en dansk oversettelse, foretatt av presten Bernhard Severin Ingemann.

– I Norge ble sangen kjent som «Glade jul, hellige jul». I dag er nok dette også den versjon de fleste nordmenn kan best. Senere er det laget andre oversettelser, også til nynorsk. I 1991 kom Erik Hillestads nye oversettelse «Stille natt», som er blitt mer og mer populær blant norske artister. Den ligger nærmere originalen og gir mer av jule-evangeliets mystikk enn Ingemanns versjon, som, etter min mening, er litt «hurra-meg-rundt» i forhold til originalteksten, sier Malmø.

I boken finnes også originalteksten og oversettelser til en lang rekke språk.

På spørsmål om hvilke av de mange norske artister som har sunget inn sangen på plate, han liker best, svarer forfatteren:

– Sissel Kyrkjebø, Elizabeth Norberg-Schulz, Garnes-søstrene og selvsagt Sølvguttene har fine versjoner. Den mest spesielle er nok spilt inn av Øystein Sunde, som har en instrumentalversjon på gitar. Men her er det mye å velge mellom, og alle finner nok «sin» favorittversjon.

Vi nærmer oss 12.000 følgere på Facebook. Er du blant dem?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...