– Våre liv er enklere på grunn av de kampene som er kjempet før oss, men vi har fortsatt en vei å gå

8. mars-forbindes blant annet med tog i Oslo. Høyre-politikerne Anita Leirvik North og Ingrid Hopp går ikke i tog, men kjemper for kvinners rettigheter politisk. Bildet er fra kvinnedagen for ett år siden. Foto: Fredrik Hagen / NTB
– 8. mars er en dag som markerer både det som er oppnådd, men også det som vi skal oppnå. Vi er ikke i mål, sier Anita Leirvik North (45), gruppeleder for Vestre Aker Høyre og leder av Oslo Høyres Kvinneforum.
Publisert: 08.03.2021 kl 10:45
Sist oppdatert: 08.03.2021 kl 10:47
VESTRE AKER/ULLERN: Ingrid Hopp (32), gruppeleder for Ullern Høyre og medlem av Oslo Høyres Kvinneforum, nikker og legger til:
– Våre liv er enklere på grunn av de kampene som er kjempet før oss, men vi har fortsatt en vei å gå.
I disse VM-dager har vi fått vite om diskrimineringen innen hopp. Kvinner får ikke hoppe i skiflyvningsbakkene. Dette var første gang kvinner fikk hoppe i stor bakke i et VM. Noe tidligere ble vi gjort oppmerksom på hva som skjer når jentenes hoppski ikke kommer frem med flyet. Da fikk vi vite hvordan gutta ikke ville komme til å stå der uten ski.
Lønnsløft nå
8. mars er en dag for demonstrasjoner. Dagen ble innstiftet allerede i 1910. Første gang dagen ble markert her i landet, var i 1915. I 1972 tok kvinnegrupper i Norge tak i kvinnedagen på nytt. Kvinnefronten i Oslo mobiliserer til kamp for kvinners rettigheter denne dagen i 1972 – og inviterte andre kvinneorganisasjoner til å være med. I 1975 – FNs internasjonale kvinneår – ble dagen proklamert som FNs internasjonale kvinnedag. På grunn av pandemien blir årets markering digital.
– Pleier dere gå i 8.-mars-tog?
– Jeg har aldri gått i tog, verken på kvinnedagen eller andre dager. Vi har valgt å jobbe politisk, og mener vi får mer gjennomslag for de sakene vi brenner for på den måten, sier North.
– Vi ønsker å påvirke ved å engasjere oss i politisk arbeid, fortsetter Hopp.
De er enige om at en ikke må gå i tog for å være for likestilling. De kan være enige i enkeltparoler i 8.-marstoget, men mener det har blitt ekskluderende og omfavner en snever definisjon av feminisme.
Politikken er trolig det området hvor likestillingen har kommet lengst her i landet.
Ny rekord
NRK har kartlagt nominasjonene i de ni partiene som er på Stortinget i dag. 76 av 170 førstekandidater i disse partiene er kvinner. Det er rundt 44 prosent. Frp i Oslo er det eneste partiet der det ikke er endelig avgjort etter at Siv Jensen sa nei til gjenvalg.
76 kvinner på topp er ny rekord. Kvinner kan inneha alle statsrådsposter. Norge har sin andre kvinnelige statsminister. Norge har hatt et par kvinner som forsvarsministre, og kvinner har også sittet og passet på landets finanser. I denne regjeringen er det en høyrekvinne som reiser verden rundt som utenriksminister.
For å få kvinner inn i styrerommene inn i de private virksomhetene, var det høyreminister Ansgar Gabrielsen som gjorde vei i vellingen. Næringsministeren tok et meget viktig grep, som skapte mye diskusjon – men som også fikk flere kvinner inn i styrerom og ledende stillinger. Dermed er kvinner blitt mer synlige i mediebildet. Kvinner blir spurt. Kvinner er blitt rollemodeller.
Mindre i pensjon
– I dagens samfunn er økonomisk likestilling en av de viktigste sakene, sier North.
– Her gjenstår en god del, fortsetter Hopp og legger til at kvinner tjener mindre og investerer mindre.
– Kvinner får også mindre i pensjon, sier North og fortsetter med å si at økonomisk likestilling handler om valgfrihet og muligheten til å kunne ta frie valg. – Og ikke minst, være økonomisk uavhengig av en annen person for å kunne gjøre uavhengige valg.
En tredjedel av alle kvinner i arbeidslivet jobber deltid. Kvinner som jobber heltid, tjener 89 prosent av det menn tjener. Det å jobbe deltid får også konsekvenser for pensjonen senere i livet.
– Forskjellen på hva kvinner og menn tjener, påvirker hvilke muligheter og hvilken valgfrihet de har, sier de to.
– Likestillingsparti
– Tror dere at folk tenker på Høyre som et likestillingsparti?
– Det burde de, svarer North kjapt og legger til at Høyre vil styrke likestillingen i samfunnet samt legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familieliv og arbeidsliv.
– Kjønnsdelte utdannelsesvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked, sier Hopp. Høyre vil forsterke innsatsen for bedre kjønnsbalanse i ungdommenes utdannelsesvalg for å bidra til et likestilt arbeidsliv.
– Høyre jobber for likeverdige muligheter for alle, uavhengig av kjønn, bakgrunn, hvem en er tiltrukket av, eller hvilken kjønnsidentitet en har. Vi har kommet langt på mange områder.
– Er kvotering et hjelpemiddel Høyre vil ta i bruk om nødvendig?
– Høyre har vært med på å innføre ordninger med kvotering i styrerommene og for enkelte utdanninger. Kvotering kan være et hjelpemiddel.
Hopp og North er tydelig på at det er holdningsendringer som er avgjørende for likestilling.
Familie og etableringsfasen
– Jeg synes vi har kommet langt i likestillingskampen, og mange unge merker ikke mye til kjønnsdiskriminering gjennom skolegangen, studietiden eller den første delen av arbeidslivet, sier Hopp.
Ofte er det først når kvinner skal føde barn at likestillingen ofte brister.
– Høyre er for å fjerne kravet om at fedre må gi en skriftlig begrunnelse for hvorfor de skal ta ut permisjon av felleskvoten, sier North og legger til at det gjør en fordi en ønsker å gjøre det enklere å ta ut permisjonen slik det passer den enkelte familie.
– Vi er for gradert permisjonsuttak og til å ta ut permisjonsdager sammen som en del av fellesperioden, sier North og Hopp. De trekker fram at det må gjøres mer når det gjelder kvinnehelse. En NOU-utredning er på trappene. De er også sterkt opptatt av at det må gjøres mer når det gjelder å hindre vold i nære relasjoner, og er stolt av regjeringens satsning på dette området.
– Hvordan ser dere på kontantstøtte?
– Det sier vi nei til.
De vil ha kvinner ut i arbeid. Kombinasjonen av kontantstøtte og barnetrygd skaper desinsentiver for å være i arbeid. Ofte er det kvinnene som blir hjemme i forbindelse med barnefødsler, og gjerne de kvinnen med svakest tilknytning til arbeidslivet, som dermed står i fare for å permanent havne utenfor arbeidslivet.
– Og så må vi få fram flere kvinnelige gründere, sier Anita Leirvik North.
– Her er det mye som kan gjøres, sier Ingrid Hopp.
Noen hevder at kvinner tar valg som gjør at vi opprettholder et meget kjønnsdelt arbeidsmarked. Akkurat her gjør ikke Norge det særlig godt. De to politikerne stiller spørsmål om det kanskje finnes barrierer som gjør at valgene blir slik.