Akersposten Media

Akersposten

– Utrolig fengslende, nesten forførende

– Jeg skal fortelle om sjakkens kulturhistorie som er utrolig fascinerende, sier Atle Grønn. Onsdag 21. oktober kan du høre ham på Ullern kultursenter. Foto: Rolf Haug

– Det er jo helt spesielt at det er en nordmann som er verdensmester i sjakk, sier sjakk-kommentatoren i NRK, Atle Grønn, og legger til at genier kan fødes i alle land. Onsdag 21. oktober skal han snakke om sjakkens kulturhistorie på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.10.2020 kl 15:02

LILLEAKER: – Det blir ingen sjakktrekk fra min side, fortsetter Grønn, som er professor i russisk ved Universitetet i Oslo. – Jeg skal ta for meg sjakk-kulturen. Personlighetene. Utrolig fascinerende.

– Du spiller selv sjakk.

– Ja. Jeg fikk sjakk til jul av moren min da var jeg sju-åtte år. Så var det sjakk på skolen så jeg hev meg på der – og dermed var jeg hekta, forteller Grønn, som ble utnevnt til internasjonal mester i sjakk i 2008.

Sjakk er kultur

Grønn er opptatt av kulturen.

– Hva får voksne mennesker til å sitte timevis å fundere på hvordan de ulike brikkene skal bevege seg rundt på et brett med 64 ruter?

– Si det. Det er ikke lett å svare på utenom at det er utrolig fengslende – ja, nesten forførende. En går helt inn i sin egen boble.

Grønn forteller at en helt og holdent stenger verden ute.

– Det oppleves veldig meditativt.

Ingen mobiltelefoner, ingen forstyrrelser. Kun to personer, ett brett, 16 brikker på hver side i en intellektuell kamp som kan pågå i time etter time.

Norge har Magnus

– Det er USA og Sovjetunionen som har hatt de store sjakk-spillerne. Sjakk var en del av storpolitikken under den kalde krigen.

– Norge fostret et sjakkgeni.

– Ja, det er helt utrolig. Det har skapt en enorm interesse for sjakk her i landet.

For få dager siden tapte Magnus Carlsen et parti langsjakk.

– Før det hadde han spilt 125 slike partier uten tap. Helt utrolig, sier Grønn og legger til at det var i 2018.

En lang historie

Sjakk har en lang historie. Den spenner over 1500 år. En mener at de tidligste forløperne har oppstått i India rundt år 500. Veien videre var via Persia til Europa. Uttrykket «sjakk matt» kommer fra et persisk uttrykk som betyr at kongen er beseiret eller kongen er hjelpeløs.

Hele spillet går ut på å ta kongen.

Det er på 1500-tallet at sjakken i Europa utvikler seg til det spillet vi kjenner i dag. I andre halvdel av 1800-tallet begynte det vi kan kalle de moderne sjakk-turneringene. Da ble sjakken organisert og i 1924 ble verdens sjakkforbund opprettet. Norges sjakkforbund er medlem her. Det er også 188 andre nasjoner.

Konkurransesjakk

I starten ble sjakk spilt uten tidsbegrensninger, men etter hvert ble tiden et problem for avvikling av turneringer. Fra 1861 begynte en å bruke timeglass. Det sjakkuret vi i dag kjenner, ble utviklet i England av urmakeren Thomas Bright Wilson. Det ble første gang brukt i en turnering i London i 1883.

Klokkens inntog i sjakkens verden, gjorde spillet mer konkurranseorientert.

Det er ikke få mennesker som har fulgt NRKs TV-sendinger og fulgt med på klokka. I disse programmene har Atle Grønn bidratt med sin kunnskap. Han har krydret sendingene med besnærende hendelser fra sjakkens verden.

Sjakk eller livet

«Sjakk eller livet» heter boken Grønn ga ut for noen år siden. Fra 2004 og til 2005 var han redaktør av Norsk Sjakkblad. Han er sjakkspaltist i Aftenposten og om sjakkverdenen i Dag og Tid.

– Der har jeg også skrevet om Carlsens turneringsspill, sier Atle Grønn, som er medlem i Oslo Schakselskap hvor han i 2016 ble formann.

I 2018 ga Atle Grønn - sammen med Hans Olav Lahlum - ut boken «Sjakkgeniene. Historien om verdensmestrene». Onsdag 21. oktober kl. 12 kommer han til Ullern kultursenter på Lilleaker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...