Akersposten

Dag Erik Olafsen-Hægland. Foto: Privat

– Unge invaderes av ruspåvirkning lenge før de selv er i nærheten av egen debut

– Jeg tror vi foreldre kan bidra til å redusere barns forvirring. Kanskje best ved å gi tilkjenne våre egne grenser ved å kaste ut noen tydelige «markeringsbøyer», sier småbarnsfar og Vestre Aker-mann Dag Erik Olafsen-Hægland.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

VOKSEN: – Rusforebygging har ikke nødvendigvis så mye med rusmidler å gjøre, sier småbarnsfar og Vestre Aker-mann Dag Erik Olafsen-Hægland.

Han er engasjert og viser stor interesse for det rusforebyggende. Selv kommer han fra en trygg oppvekst og en kjærlig familie. Olafsen-Hægland har aldri opplevd utfordringer knyttet til rus eller psykiatri i egen familie.

– Min egen barndommen har vært trygg og god. Jeg har aldri hatt direkte kontakt med narkotika.

– Grunnen til at jeg engasjerer meg, er at jeg ønsker å sikre barna mine den samme trygge og gode oppveksten. Jeg mener at vi voksne har en viktig rolle, både som foreldre, men også gjennom som trenere, tilskuere og naboer. Våre standpunkt kan være viktige bidrag til at barna våre tar riktige valg. Dersom barn får følelsen av tilhørighet, mestring og selvtillit, er det kanskje lettere for dem å takke nei til narkotika.

Det trenger ikke være automatikk i at unge mennesker med et positivt selvbilde ruser seg mindre. Men et varmt og støttende klima på hjemmebane, hvor verdier og normer følges opp av væremåter, er selve grunnmuren i all forebygging.

Dag Erik Olafsen-Hægland er en av mange foreldre som opplever at dagens unge prøver så godt de kan å leve opp til samfunnets krav. Han har fulgt artikkelserier i Akersposten over tid. Der både politi, leger, helsesykepleiere, barnevern og ungdom forteller om rus anno nåtiden.

Det engasjerer småbarnsfaren fra Voksen at rus er en større del av unges liv i dag. Han undrer seg over at det er lite åpenhet mellom foreldre om temaet.

– Jeg har tro på at foreldre er de primære forebyggere, og at tid og tilgjengelighet overfor barna tas ut i form av at en får barn og unge med lavere risiko for å utvikle rusproblemer. Noe jeg tror er mer nødvendig i dag, ettersom både tilgjengelighet og omfang har økt betraktelig de siste årene.

– Det som settes inn på den sosiale kontoen i barneårene, kan tas ut i ungdomsårene. Det er ønskelig at barna mine opplever det trygt å snakke med oss om temaer som opptar dem. Når det er sagt, vet vi jo at også unge mennesker som vokser opp i et trygt hjem og med gode rollemodeller, kan begynne å ruse seg.

Sette grenser

Gode holdninger står sentralt. Han trekker paralleller til unges evne til å sette grenser for seg selv, egen kropp, samt å stå trygt i dette. Det tar lang tid å bli et skikkelig menneske. Identiteten, hvem er jeg, kommer først på plass i midten av 20-årene. Det er den anerkjente psykolog Hedvig Montgomery som påpeker dette, og tilføyer videre at det siste som faller på plass i hjernen er evnen til å vurdere risiko riktig.

Olafsen-Hægland viser til sitater fra ungdom i en artikkel i Akersposten, der de uttrykker at foreldre tror de har peiling, men hvor de ikke aner.

Han er undrende når det gjelder foreldres medvirkning. Vil engasjerte foreldre bidra til lavere risiko for at barna begynner å ruse seg? Og hvordan kan foreldre engasjere seg best mulig? Han mener det er viktig at foreldre er bevisste og håper at tiden fremover vil legge til rette for større åpenhet og at det blir lettere å skape et engasjement blant foreldre.

– Hvis det er slik at unge som gjør det bra på skolen og i idrett, kan ruse seg jevnlig, knytter spørsmålet seg til om vi foreldre har et lettvint forhold til temaet, sier han.

Det blir hengende en stund i luften før han griper tak i det igjen.

– Unge invaderes av ruspåvirkning lenge før de selv er i nærheten av egen debut, gjennom Snap, TikTok og Insta. Hvordan skal vi foreldre følge opp dette? sier han.

– Tillitsbrist

Olafsen-Hægland er opptatt av foreldrerollen. Der de skal være foregangseksempler. Kapteinen på skuta. Være bedre. Klokere. Tryggere. Han tror på at vi ikke bør omtale «narkotika» kategorisk som «farlig». En direkte tillitsbrist til unge, mener han. Ungdom opplever sannsynligvis ikke alltid narkotika som farlig eller ødeleggende. Dermed vil de sannsynligvis heller ikke oppsøke hjelp for sitt rusbruk.

– Men jeg tror vi foreldre kan bidra til å redusere barns forvirring. Kanskje best ved å gi tilkjenne våre egne grenser ved å kaste ut noen tydelige «markeringsbøyer».

Det handler da om å bruke de gylne anledninger. Som rundt middagsbordet. Under praten på sengekanten.

Barn fanger opp «Erlik-selgeren på senteret som er narkoman», og de kan undre seg over om foreldrene noen gang har drukket seg fulle eller om de har prøvd å røyke hasj. Begge er tanker og ytringer fra barn som kan skape avgjørende møtepunkter mellom barnlig undring og voksen klokskap.

I slike samtaler vil den taktfulle voksne kunne formidle omtanke for de mennesker som strever med skadelig rusbruk. Det er viktig at voksne bidrar til å motvirke kjølige holdninger til folk med strevsomme liv. En forståelsesfull og kjærlig voksen, som også står for noe selv, vil alltid være tiltrekkende som samtalepartner.

Forebygging.no opplyser i tillegg at oppfordringen fra fagfolk er at voksne må forberede seg på at rusmiddelbruk skal bli et tema hjemme. Dypest sett handler det om hvilket samtaleklima som etableres tidlig i «fredstid» og som gjør det naturlig at barn og unge kan gå til de voksne med både trivielle og betydningsfulle samtaletema.

Påvirkning

I et intervju med Akersposten har Merete Vevelstad, overlege og forsker ved OUS, påpekt at unge er mer sårbare, da hjernen er i utvikling. Både alkohol og cannabis har vist seg å gi dårligere læring, hukommelse og konsentrasjon. Noe som kan være kritisk for unge i en fase av livet hvor de skal prestere på skole og ta avgjørelser for fremtiden.

Fra 13- til 17-årsalder vil år de fleste ungdommer møte, ta standpunkt til og etablere en måte å forholde seg til rusmidler på. Det er derfor spesielt viktig å sette fokus på temaet både i samtalen rundt middagsbordet, og på skolen.

– Det er forskningsmessig belegg for å hevde at foreldre er barn og unges viktigste ressurs, og ingen kan som dem påvirke barnas adferd og utvikling. Kunnskap om rus gir verdifull innsikt i potensielle farer og skadevirkninger. Dernest er relasjonen mellom foreldre og barn viktig. Olafsen-Hægland ønsker ingen moralisering. Han er like usikker i rollen som mange andre. Men han stiller noen spørsmål. Det er en vesentlig forskjell.

– Forebygging er ofte små, enkle grep

Mange tenker at visjonen om et narkotikafritt samfunn er naiv. Norsk Narkotikapoliti (NNPF) mener at det er viktig å ha en visjon som sier noe om hvilken retning tiltakene i narkotikapolitikken skal gå. På samme måte som at vi har en nullvisjon om skader og dødsfall i veitrafikken, mener de at det er viktig å holde fast ved en nullvisjon for salg og bruk av narkotika. Dersom vi forholder oss til begrepet «samfunn», som vår familie, skole, arbeidsplass, idrettslag og lignende, gir begrepet ”narkotikafritt samfunn” en riktigere forståelse av deres visjon.

Torbjørn Nervik.

– Vi voksne må stå støtt og vi må møte ungdom på en klok måte, sier Torbjørn Nervik. Han er prosjektleder for et av konseptene til NNPF, «Bry Deg – si nei til narkotika».

Han roser Olafsen-Hægland for å være en viktig stemme og legger til at det er dette som er spiren til en positiv foreldrekultur. Det handler om å bli bedre til å hjelpe barna i nærmiljøet.

Torbjørn Nervik har et 39 år langt arbeidsliv i politiet bak seg. Nå er han politipensjonist, men fortsatt forebygger. Mesteparten av hans arbeidstid på en rekke forskjellige nivåer har gått til rusforebyggende og hjelpende politiarbeid.

– Olafsen-Hægland treffer med sine tanker og sine momenter i mye av det vi bruker i vårt opplegg, sier Nervik og legger til: – Denne pappaen beskriver på mange måter det som er lagt inn konsept «Bry Deg-si nei til narkotika», som blant annet brukes overfor foreldre i skolen.

Narkotika er en sammensatt problemstilling uten enkle svar og løsninger. Unge kan lettere bli avhengige og ta skade av rusmidler, og problematisk rusmiddelbruk i ung alder kan få negative følger for fremtiden, påpeker Nervik.

Han har brukt utallige timer gjennom mange år på å hjelpe ungdom, og deres foreldre, slik at en negativ utvikling har stanset i tide. Han bemerker at ingenting i hans politikarriere har vært mer givende enn de gangene han innså at han hadde utgjort en positiv forskjell. Og de har det vært ganske mange av.

– Ungdom er utforskende og nysgjerrige, og ungdomstiden er en tid for eksperimentering og identitetsbygging. Det er derfor viktig at unge får nok kunnskap til å kunne ta gode valg. Dette forutsetter at foreldre og andre voksenpersoner i livene deres tar en aktiv rolle og tilegner seg kunnskap selv, både for å ha troverdighet og for å kunne gi riktig informasjon.

– Det er en farlig kultur hvis man ikke engasjerer seg fordi det tilsynelatende går bra. Vårt ønske er nettopp få foreldre til å jobbe sammen, gjennom foreldrenettverk og grupper. Det er mange måter å gjøre dette på. Både nabolag, idrettslag, og i gata man bor i, sier Nervik.

– Det er usedvanlig viktig å få sådd spiren om at det er enklere å stå sammen som foreldre. Men det krever at noen tør å stå i spissen og tar ansvar for å drive dette. Noen må ta det første spadetaket.

Skolene har tradisjon for å avholde foreldremøter. Utfordring er at en del foreldre aldri møter. Enkelte steder er hyppigheten og deltakelsen veldig lav. Mange barn går gjennom skoletiden uten at foreldrene blir kjent med andre foreldre, eller barna i klassen.

– Når du ikke kjenner de andre foreldrene i klassen, og ikke vet hvilke synspunkter de har, blir det vanskelig å skape trygge og forutsigbare rammer for barna. Kanskje du blir usikker og ikke tør å ta opp utfordringer fordi du ikke vet hvordan de andre foreldrene i klassen vil reagere.

«Bry deg» handler om å senke lista for kontakt foreldre imellom, slik at opp vekstmiljøet for barna blir bedre.

Nasjonalt

– Det er også behov for nasjonale tiltak. Foreldre kan generelt sett for lite om narkotika og dens trender. Det bidrar ofte til at de ikke tar tak i det, fordi de ikke kan nok. Spesielt gjelder dette opp mot rusdebatten.

– Det er ingen som forventer at foreldre skal ha dyptgående kunnskap om stoff, men vi må kunne noe om mekanismen i dette. Noen foreldre i dag får hjerteklapp hvis sønnen har røyka hasj, mens andre bare løfter på skuldrene og sier «ja ja, det er ikke så mye da!».

Kunnskap er så viktig slik at man som foreldre ikke detter sammen, de må stå i stand til å hjelpe. Slik at man tar i mot informasjon på et bedre grunnlag.

Det fremkommer ofte at en del foreldre har lite kunnskap om narkotika og innsikt i loven. De stoler blindt på ungdommens forklaringer, og mestrer ikke stå opp mot deres kunnskap om rusmidler. Skremming kan virke mot sin hensikt – enten ved å svekke din troverdighet eller gjøre et rusmiddel mer spennende.

– Når foreldre stiller på dette nivået har man ikke hatt interesse nok for å sette seg inn i dette. For andre er narkotika et vemmelig og skremmende ord som gir klump i magen, de tar avstand fra temaet og konkluderer med at det er farlig. Men det blir også for enkelt, sier han.

– Én ting er å avdramatisere det, og samtidig fortelle om noen fakta.

– Unge i dag er utsatt for vanvittig mange inntrykk, og press, som Olafsen-Hægland påpeker. Det å oppleve at man er alene, eller å bli snudd ryggen til, kan bidra til at noen unge melder seg inn i miljøer som gir dem noe. En sosial aksept, men dette er ikke alltid miljøer som er sunne for unges videre utvikling.

Å vokse opp i dag gir betydelig flere utfordringer enn hva foreldregenerasjonen møtte i sin oppvekst. Aldri har vi hatt flere valgmuligheter og høyere press. Ofte må ungdommene gjøre valg i svært vanskelige situasjoner, for eksempel i forbindelse med mobbing, klespress, tobakk, tyveri, seksualitet, rus og til hvilken omgangskrets de skal velge. Ungdoms tiden er også en konkurranse om å komme best ut i livet – både faglig og sosialt. For noen vil konsekvensene av gale valg i oppveksten være fatale.

– Det handler ikke om at unge ønsker å tråkke feil. Men noen kan lett bli skjøvet i den retningen. Det er det ingen som ønsker.

Nervik skildrer erfaringer oppgjennom mange år. Han snakker klokt om hvordan foreldre kan bidra til å dempe trykket. Målsetting er å få voksne, og foreldre, til å være engasjert.

Ha en tillitsfull dialog med barnet ditt, råder Nervik avslutningsvis. Vær ærlig om at noen rusmidler er farligere enn andre, selv om ingen er ufarlige, og snakk om risiko uten å underdrive eller overdrive.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...