Treningssentre er stengt over hele byen - men hvorfor det egentlig?

TOMME TRENINGSLOKALER: Det vil disse gjøre noe med. Fra venstre: Bydelsleder Yngvar A. Husebye, daglig leder Sats/Røa bad, Frode Michalsen og regionssjef i Sats, Tonje Poulsson. Foto: Vidar Bakken
Det er lite smittetrykk i flere bydeler, blant annet i Vestre Aker. Hvorfor ikke åpne opp blant annet treningssentre, i de deler av byen hvor smittefaren er lav?
Publisert: 11.02.2021 kl 14:28
RØA: Dette spørsmålet synes relevant i en tid da folkehelsen skranter, da Sats og andre treningssentre sliter økonomisk og med fallende medlemstall, mens de yngre sitter hjemme og blir passive.
En spørreundersøkelse i regi av FHI, viser at det er nærmest krisetilstander, særlig for yngre voksne.
Covid-19-pandemien har påvirket både aktivitetsnivå, vekt og kosthold, viser en ny undersøkelse fra FHI. Endringen er størst blant yngre voksne. 34 prosent av de mellom 18 og 24 år svarer at de har gått opp i vekt siste året, skriver FHI.
Trist for folkehelsen
Akersposten besøkte Sats/Røa bad og møtte regionssjef i Sats, Tonje Poulsson, sammen med daglig leder Frode Michalsen og bydelsleder Yngvar A. Husebye (H). Det er stille på treningssenteret, bortsett fra i svømmebassenget, hvor en skoleklasse skaper litt liv. Som kohort, er det også den eneste tillatte aktiviteten.
- Siden i mars i fjor har treningssentrene til sammen vært stengt i seks måneder. Det er trist for folkehelsen. Det er trist for våre 2000 ansatte på våre 32 treningssentre i Oslo og det er trist for økonomien. Nå ønsker vi å komme i dialog med kommunen for å se på muligheter til å åpne treningssentre, der hvor smittetrykket er lavt, sier Poulsson.
Fortvilede mennesker
Sats/Røa bad ligger i Bydel Vestre Aker, hvor smittetrykket er lavt, i likhet med de andre bydelene i ytre vest, Ullern og Nordre Aker.
Husebye viser til bydelens og kommunens erfaring med smittesporing og de lave tallene med en langvarig og stabil situasjon i bydelen.
- Nå må vi på noen områder kunne åpne opp samfunnet igjen, der hvor smittetrykket er lavt. Jeg og andre i bydelen får mange henvendelser fra fortvilede mennesker i alle aldre, blant dem mange eldre, som ønsker å komme i aktivitet igjen. For dem er treningssentre også en viktig sosial arena. Byrådet har tatt til orde for å prioritere vaksinering i områder med høyt smittetrykk. Da bør også områder med lavt smittetrykk kunne prioriteres, med hensyn til å kunne gradvis åpne opp deler av samfunnet, der hvor det er god kontroll og smittevernet fungerer godt, sier Husebye.
Hvilken kontroll
- Vi ønsker som sagt dialog med Oslo kommune, i likhet med hva for eksempel Drammen kommune har gjort. De kalte inn ulike bransjer til høring, blant annet treningssentre, for å se på hvilke bransjer som både var viktige og mulig å åpne opp for. De valgte å prioritere folkehelsen, noe som gjorde at treningsentre var blant de bransjer som ble prioritert. I en tilsvarende høring med Oslo kommune, kunne vi få informert om hvilken betydning treningssentre har for folkehelsen, hvilke strenge smitteverntiltak vi har og muligheten for å åpne opp i områder med lavt smittetrykk, sier Poulsson.
- La oss si at Sats/Røa bad får tillatelse til å åpne. Da vil vel medlemmer fra andre deler av byen strømme til. Hvordan kan dere kontrollere dette?
- Vi har adgangssystemer som effektivt kan styre adgangskontroll basert på bostedsadresse. På den måten kan vi styre hvem vi skal slippe inn. På Sats Kolbotn har vi klart dette tidligere, hvor kun de med bostedsadresse i kommunen fikk slippe inn, sier Poulssen, som viser til at de ved å åpne opp igjen, holder seg til bransjestandarden som er utarbeidet i samarbeid med Virke/FHI med hensyn til smittevernregler når det gjelder treningssentre.
- Gjennom å utøve disse smittevernreglene, har vi ingen kjente smittesaker knyttet til Sats, understreker hun.
Mange sjatteringer
Daglig leder, Frode Michalsen, forsikrer om at avstand mellom de som trener blir opprettholdt.
- Gjennom vårt dataregister kan vi for det første hele tiden kontrollere hvor mange som er inne i lokalene til enhver tid. Vi har også egne smittevernvakter om passer på, både i treningslokalene og om det oppstår ventekøer utenfor.
Han får mange henvendelser fra medlemmer, med stort behov for å benytte ulike deler av badeanlegget og treningssenter.
- I et folkehelseperspektiv er det blant andre mange seniorer og bevegelseshemmede som sliter under pandemien. Det er flere sårbare grupper som er utestengt med behov for for eksempel vannbehandling, om det er revmatisme, leddgikt eller muskelplager det er snakk om. Og når det gjelder trening, er det ikke slik at flertallet av befolkningen kan eller vil gå på ski som et alternativ. Det betyr at mange taper seg i denne tiden. Det de savner er trening med god veiledning, i trygge omgivelser med folk rundt seg. Det er viktig å se at vi ivaretar mange sjatteringer av folkehelsen, sier Michalsen.
Se det mer finmasket
Bydelslederen vil oppfordre kommunen ved byrådet til å åpne opp for en tettere dialog med blant andre driftere av treningssentre.
- I en situasjon, som for eksempel her på Røa, vil det bli snakk om kortreist treningstilbud uten stor mobilitet i befolkningen. Dette har de gjort i Bærum, hvor smittetrykket er lavt. Vi må kunne ta hensyn til at det ikke har vært smitte som er sporet til treningssentrene og når smittetrykket i tillegg er lavt som i dette området, må også byrådet kunne se mer finmasket på de ulike tiltakene. Mange savner et slikt sted å være. Det er snakk om alt fra sosial utestengelse, generell folkehelse og ikke minst har det en næringspolitisk side, sier Husebye.
- Med en tettere dialog med kommunen, kan vi få delt vår kunnskap og erfaringer med hensyn til smittevern og komme med konkrete forslag om forsiktig åpning av treningssentre. Jeg håper vi sammen kan finne en modell som er tilpasset smittesituasjonen, uten at alt stenges ned, avslutter Poulsson.