Akersposten

– Tidligere var den språklige todelingen i øst og vest mer markert

- Oslo er en smeltedigel når det gjelder språk, selv om mange først og fremst kobler vestkant- og et østkantdialekten til språkvariasjonen i hovedstaden, sier Ingunn Indrebø Ims. 21. februar er det den internasjonale morsmålsdagen. Foto: Nadia Frantzen og Bjørg Duve

– Oslo er en smeltedigel når det gjelder språk, selv om mange først og fremst kobler vestkant- og et østkantdialekten til språkvariasjonen i hovedstaden, sier Ingunn Indrebø Ims, førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. 21. februar er det den internasjonale morsmålsdagen. Alle innflytterne skaper et mangfold av språk og dialekter i landets hovedstad.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: – At Oslo har det vi kan kalle to ulike dialekter eller varieteter, kommer av den historiske utviklingen, fortsetter Ims - som sammen med professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo – arrangerte den suksessfulle utstillingen «Oslo sier – språk i byen» på Bymuseet i Frognerparken. Utstillingen varte fra 2016 til 2018.

– Her kunne en høre mange av byens språk og dialekter, sier Ims og legger til at utstillingen presenterte både historisk utvikling og dagens mangfoldige språksituasjon.

Vest og øst

– Språket i den vestlige delen av byen har sin opprinnelse i den dannede dagligtale i Kristiania, i embetsverket og dansken, og det assosieres gjerne med riksmål, sier Ims. Den tradisjonelle østkantdialekten, også kalt Oslo bymål eller Vika-mål (etter arbeiderbydelen Pipervika) har mange fellestrekk med dialektene i området rundt Oslo.

Mennesker fra områdene rundt hovedstadensom flyttet inn til byen for å arbeide, bosatte seg gjerne øst for Akerselven. Østkanten grodde fram rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst.

Hvordan en snakker og skriver er med på å definere hvem en er og hvor en kommer fra, og ikke minst hvem en ønsker å identifisere seg med.

– Språket og hva vi tenker om ulike språklige trekk og personene som bruker dem, er en av måtene vi plasserer andre mennesker på, fortsetter Ims, som forklarer at vi kobler holdninger og forestillinger til hvordan folk snakker.

– Enkelte grupper blir stigmatisert ut fra måten de snakker på, mens andre gruppers språk har høyere sosial status. Dette har også vært tilfelle med Oslos vestkant- og østkantspråk.

Bak Slottet

Vestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken - fra 1840-årene med strøket bak Slottet som start.

– Tidligere var den språklige todelingen i øst og vest mer markert, sier Ims. I dag er flere tradisjonelle språktrekk på vikende front, og mange osloborgere varierer også en del i måten de snakker på. Situasjonen vi er i og menneskene vi er sammen med, gjør at den språklige praksisen vår varierer med tid og sted.

De fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg - av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap.

Delingen avspeilet seg også i arkitekturen og politisk. Høyre og Arbeiderpartiet dominerte mye sterkere her enn ellers i landet. Det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene – men er der fortsatt.

Bydelene på vestkanten består av St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker. Resten av Oslos bydeler utgjør østkanten.

Det spesielle med Oslo er den stabile todelingen som i nesten 150 år har vært en geografisk markering av klasseskillene i byen. At «Oslo er en delt by» - slik en ofte sier - må forstås på denne måten.

Språk er makt

Også i dag sliter landets hovedstad med et skille mellom øst og vest. De to delene formes av økonomiske og sosiale forhold. Historisk går skillet langs Uelands gate. Akerselva er et litt mer upresist skille fordi arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.

– Språk er ikke bare språk – språk handler også om holdninger og ideologier og hvilke status mennesker med ulike språk og dialekter har, sier Ims.

I 1973 ble Arbeidernes Kommunistparti – AKP – stiftet. Partiet hadde tilleggsbetegnelsen marxist-leninistene. Partiets inntreden på den politiske arenaen, kunne andre merke blant annet på språket.

Et annet område hvor språk assosieres med makt, er i likestillingsarbeidet.

Her i landet har vi i mange år endrer på yrkestitler for å gjøre dem kjønnsnøytrale. Sist ute er fylkesmann som fra 1. januar heter statsforvalter.

Kebabnorsk

– Hva er kebabnorsk?

– Det er en måte å snakke norsk på som har utviklet seg i flerkulturelle og flerspråklige ungdomsmiljø, særlig i byene og særlig i Oslo. Denne måten å snakke på kjennetegnes blant annet av innslag av lånord og slang fra nyere innvandrerspråk, sier Ims. Hun legger også til at selv om kebabnorsk er den betegnelsen folk flest kjenner og bruker, vil språkforskere gjerne bruke betegnelsen multietnolekt.

– Når kom det språket?

– Ikke lett å si, men Stine Aasheim brukte betegnelsen i en hovedoppgave i 1995, forteller Ims, som legger til at en lignende betegnelse var i bruk i nabolandet Sverige. Aasheims oppgave - og begrepet – fikk mye oppmerksomhet i media, og dette kan også ha bidratt til at betegnelsen ble tatt i bruk av mange.

Påvirkningen – de språklige bidragene – kommer fra en rekke språk. Tyrkisk, kurdisk, arabisk, pashto, somali, persisk, urdu, punjabi, tamilsk og spansk i tillegg til språk fra Balkan. I 2000 begynte nordiske forskere, blant annet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, å bruke uttrykket «multietnolektisk norsk».

Språk og identitet

– Språk henger tett sammen med identiteten vår, både på gruppe- og individnivå. Derfor kan det også føre til konflikter og sterke følelser, sier Ims.

Her i landet er vi godt kjent med språkstrid. Riksmål og landsmål, bokmål og nynorsk. Mye av striden har egentlig dreid seg om nordmenns identitet og vårt forhold til Danmark og Sverige.

Vi skulle framelske det norske. Vi skulle bli selvstendige. Og i dette arbeidet spilte språk en viktig rolle. Gjennom innsamlingsarbeid og systematisering la Ivar Aasen grunnlaget for den vitenskapelige utforskingingen av norsk språk. Han er mest kjent for å være opphavsmannen til landsmålet - til den moderne nynorsken.

- Til tross for språkstrid er vi nordmenn likevel kjent for å være forholdsvis språktolerante, forteller Ims. Stortingsvedtaket fra 1878, som slår fast at «Undervisningen i Almueskolen saa vidt muligt bør meddeles på Børnenes eget Talesprog», kan illustrere dette. I praksis betyr dette at barnas ulike dialekter fikk status, og på den måten var det et viktig språkpedagogisk vedtak.

Formuleringen eksisterer i en revidert form i Opplæringslova den dag i dag.

– Jeg tror ikke det kan undervurderes hvilken betydning dette vedtaket har hatt, sier Ims. I flere land vi gjerne sammenlikner oss med, er det ikke like akseptert å stå på parlamentets talerstol å snakke dialekt.

Samtidig er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

– Aksepten for barnas talemål i 1878 omfattet slett ikke alle. Assimileringspolitikken som ble ført blant annet overfor samer og kvener og deres språk, er ikke noe vi er stolte av i dag. Når vi markerer den internasjonale morsmålsdagen er det viktig at vi holder fram det språklige mangfoldet og også lærer av språkhistorien, avslutter Ingunn Indrebø Ims.

Det har betydning for den enkelte at det er aksept for måten en snakket på. Det blir da enklere å ta ordet i forsamlinger. Dialektbruk blant stortingsrepresentanter og statsråder er noe vi godt kjenner. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen holdt på dialekten sin. Han brukte uttrykk som «vi har itte mer peeng» eller «vi har peeng på bok».

Fakta

Den internasjonale morsmålsdagen 21. februar

Det finnes omtrent 6000 ulike språk i verden i dag. 43 prosent av disse står i fare for å forsvinne dersom en ikke gjør noe aktivt for å beholde dem. Morsmåldagen er med på å sette søkelys på dette, og blir feiret og markert av UNESCOS medlemsland over hele verden. I utdanningssystemet og offentlig er det kun noen hundre språk som blir brukt. 40 prosent av verdens befolkning har ikke tilgang til utdannelse i et språk de snakker eller forstår.

Den internasjonale morsmåldagen kan knyttes til FNs bærekraftsmål nummer fire som fokuserer på å gi alle god utdanning. God utdanning innebærer å legge hovedgrunnlaget for livslang læring og å ha kvalitet i det man lærer. For at læringen skal gi mest mulig utbytte, så er det beste at barn får lære på sitt eget språk. UNESCO mener at respekt og opplæring i elevens morsmål er viktig for å fremme språklig mangfold, forståelse og toleranse.

Den 21. februar i 1952 ble flere studenter drept og over 100 skadet av politiet i Dhaka, Bangladesh, da de demonstrerte for anerkjennelse av sitt morsmål, Bangla. Myndighetene i det daværende Pakistan (som da var delt i Vest-Pakistan og Øst-Pakistan) hadde erklært Urdu som den eneste offisielle språket, selv om majoriteten snakket Bangla. Dette førte til store protester, og den tragiske hendelsen. FN har valgt denne datoen å markere den internasjonale morsmålsdagen, og har markert den siden 2000 for å fremme språklig og kulturelt mangfold.

Den internasjonale morsmålsdagen ble utropt under generalkonferansen til UNESCO november 1999 (30C/62). FNs generalforsamling vedtok dagen gjennom resolusjon A/RES/56/262 i 2002.

UNESCO markerer den internasjonale dagen for morsmål for å fremme verdens språklige og kulturelle mangfold. Språk, og særskilt morsmål er en grunnstein i ulike folks kulturhistorie og tradisjoner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...