Syv av ti velger å være usynlige

Mange velger fremdeles å droppe refleks når de er ute i mørket.

Nesten 6 av 10 av alle norske fotgjengere har opplevd farlige trafikksituasjoner i mørket. Likevel er det kun 1 av 10 som alltid husker refleksen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2018 kl 12:10

OSLO: Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Kantar TNS for Trygg Trafikk og SpareBank 1 Forsikring i forbindelse med refleksdagen 18. oktober.

Samtidig oppgir mer enn 4 av 10 – 42 prosent – at de har kjørt eller sittet på i en bil som nesten har kjørt på en fotgjenger i mørket.

Dette skriver Trygg Trafikk i en pressemelding på refleksdagen.

– Mørket er her allerede. Vår undersøkelse viser at det oppstår alt for mange farlige situasjoner fordi fotgjengere ikke blir sett i mørket. Det bekymrer oss, særlig fordi månedene mellom oktober og januar er da det skjer flest påkjørsler, sier kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk Ann-Kathrin Årøen.

Glemsomme nordmenn

I følge den ferske undersøkelsen, er unnskyldningene mange. Men den mest gjennomgående unnskyldningen hos 7 av 10 av oss ­­­­– eller 72 prosent – er rett og slett at vi glemmer det.

– Å glemme å bruke refleks er i praksis å velge å være usynlig i mørket. Som fotgjenger er du veldig sårbar hvis bilføreren ikke ser deg. Refleks er derfor den beste forsikringen du kan ha i mørket, sier skadeforebygger Therese Nielsen i SpareBank 1 Forsikring

Bare 1 av 10 bruker alltid refleks

Selv om bare 1 av 10 nordmenn svarer at de alltid bruker refleks, mener 88 prosent likevel at det ville ha stor positiv effekt hvis flere fotgjengere brukte refleks. I tillegg mener 96 prosent det er vanskelig å se fotgjengere i mørket uten refleks.

– Det er paradoksalt at vi forstår så godt at refleks virker, men likevel lar det være. Å bruke refleks bør være like selvfølgelig som å bruke bilbelte. Ha alltid en refleks festet til jakkene du bruker, i lomma eller veska. Da slipper du å bli overrasket hver gang mørket kommer, sier Årøen.

Dårligst i Oslo

I en pressemelding fra NTB kan man lese at en sammenligning av regioner viser at man i Oslo og Akershus er dårligst i landet. Der bruker bare 33 prosent alltid refleks i mørket. Best ut kommer Trøndelag og Nord-Norge med 47 prosent.

Det viser tall fra en ny spørreundersøkelse som YouGov har utført på vegne av Frende Forsikring.

– Det er vanskelig å si hvorfor Oslo og Akershus er så mye dårligere, men kanskje folk blir mer bevisst på synligheten sin når de ferdes på steder der det er mindre belysning enn i et bymiljø, spør generalsekretæren i Personskadeforbundet LTN.

– Falsk trygghet

Roger Ytre-Hauge i Frende Forsikring sier i samme pressemelding at han er enig i at mange kan bli mindre oppmerksom på refleksbruken i områder med mer gatebelysning.

– Men det kan bli en falsk trygghet. Vi må huske at det i hovedstaden og andre store byer er mye trafikk, mange gående, mange syklende og mange bilister som kan være stresset. Alt dette gir grobunn for ulykker i mørket, sier han.

– Mange tror kanskje at gatelys gjør refleks overflødig. Sånn er det ikke. Refleks er like viktig i byene som langs mørke landeveier, sier Camilla Ryste i NAF.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...