Svingdørsungdommene

Illustrasjonsfoto

– Dessverre har vi de siste årene sett en negativ utvikling når det gjelder ungdomskriminaliteten i Oslo. Regjeringen vil derfor styrke barnevernet i Oslo kommune med 10 millioner kroner, som skal brukes på tiltak som kan hjelpe ungdom ut av kriminelle miljøer.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 31.10.2018 kl 12:41

OSLO: Det sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland, som fortsetter: – Disse midlene skal bidra til at barnevernet og politiet jobber tettere sammen om ungdom begår kriminalitet, og innsatsen skal særlig rettes mot unge under 15 år, altså de under kriminell lavalder.

Svingdørsungdom

En 15 år gammel Oslo gutt står bak 20 kroppskrenkelser, åtte ran, seks tilfeller av hensynsløs adferd, syv trusler. Dette er anmeldelser. I denne historien følger mange episoder med forhold som ikke er anmeldt, og antall politioppdrag hvor gutten er implisert ligger på 50 siden 2. oktober 2017. I dette er det minst 40 ofre. Dette er mennesker som er truet på livet eller banket opp.

"Svingdørsungdom" er en betegnelse vi hører der ute. Dette er ungdommer som stilt i et rettvinklet kors roterer om en loddrett midtakse. De hentes inn av politiet, og ungdommen kobles opp mot barnevern, og for noen er det ut på gata igjen. Samfunnet finner ikke alltid det riktige verktøyet for å stille opp for, eller håndtere, ungdom i en kriminell løpebane.

Å legge til rette for at barn og unge får en god oppvekst er et samfunnsansvar som deles av alle. Det er mange forskjellige faktorer både i familier, nettverk og nærmiljø. Faktorer som påvirker barnets liv. Sentrale beskyttelsesfaktorer hos barn kan være personlige og sosiale egenskaper knyttet til barnet eller foreldrenes levekår, gode omsorgsbetingelser og til sist gode faktorer knyttet til oppvekstmiljø, slik som nabolag, skole og aktiviteter i fritiden. Dette er avgjørende kriterier for en trygg vei inn i voksenlivet. Dette er ikke veien for alle barn i Oslo.

FNs konvensjon om barnets rettigheter fremhever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov. Godt forebyggende arbeid med barn forutsetter at det starter tidlig og er langsiktig. Blant annet er gode fellesskapsløsninger et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø.

Godt forebyggende arbeid fokuserer ikke først og fremst på̊ symptomer, men er generelt orientert med sikte på̊ å fremme sunne barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Det krever helhetlige planer som iverksettes i praksis. Foruten dette krever det først og fremst at barn og unge blir sett.

Allmuen kan sitte igjen med inntrykk av at det prates på, fra politisk hold. Både politiske og administrative ledere har et ansvar for å tilrettelegge for gode samarbeidsformer, og at det settes av tilstrekkelige ressurser. De har et ansvar for å hjelpe barna som strever, enten det er med følelser, kriminalitet, rus eller dårlig omsorg.

Sosiale koder

For noen av de unge svikter hele systemet. Enten det er barnevern, politi eller institusjon. Dette er ungdom som ikke mestrer den gitte rollen i samfunnslivet, med ordinær skolegang og deltakelse i fritidsaktiviteter med andre barn og ungdom. Samspill er vanskelig. Følelser er utfordrende. Noen barn er så traumatiserte at de ikke har forutsetninger for å inngå i vanlige mellommenneskelige relasjoner som bygger på tillit og gjensidighet. De har ingen forutsetninger til å forstå, eller ta i mot, normal omsorg. De mangler de sosiale kodene.

Som mennesker flest, passer heller ikke ungdom inn i en form. Noen ungdommer trenger mer enn kakao og klem. Andre trenger mer enn politi med forebyggende, god kunnskap og oppfølgingsteam som middel for bedring. Noen trenger kanskje at politiet kan gå hardere til verks. Noen ungdom gjør det vanskelig å jobbe forebyggende der de lever i gråsonen med de hasardiøse gutta i midten, som trekker med seg de unge i en nedrivende loop.

Det er faglig forankring i at fattigdom avler kriminalitet, og fattigdom bidrar til utenforskap. Enkelte steder i Oslo, spesielt Bydel Gamle Oslo i sentrum øst, men også i Oslo vest, lever familier i fattigdom. Selv om kriminalitet går opp og ned i perioder, betyr ikke det en eventuell nedgang i statistikken skal trekkes frem når man påpeker alvorlig bekymring for ungdom i en kriminell løpebane. Problemene er der like fullt.

Det samme gjelder fattigdom. Samfunnet er gode på å trekke frem gode tall når det påpekes avvik, men de gode tallene fjerner ikke skaden, pinen eller mylderet av følelser i den trøblete unge.

– Samme muligheter

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er tydelig på at Regjeringens mål er at alle barn og unge som vokser opp i Norge skal ha en trygg oppvekst, med like muligheter for å skape seg selvstendige og gode liv. Når ungdom begår svært alvorlig kriminalitet, er det i første rekke justismyndighetenes ansvar å sørge for en hensiktsmessig reaksjon.

Linda Hofstad Helleland

Er lovbryteren under 15 år, er oppfølgingen barnevernets ansvar. Der ungdom er i ferd med å skli inn i en kriminell løpebane, kreves en felles innsats fra politi, barnevern, skole og helsemyndigheter. Mange av de ungdomskriminelle kommer fra hjem hvor de er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Da må barnevernet gå inn og samarbeide med foreldrene for å skape trygge rammer.

– Tidlig innsats og godt forebyggende arbeid er viktig for å hindre at barn og unge havner i en negativ utvikling med kriminalitet. Regjeringen er opptatt av å gi barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, samme mulighet og frihet til å skape sin egen fremtid som andre barn. Vi har derfor foreslått i neste års statsbudsjett å styrke innsatsen mot barnefattigdom med 181 millioner kroner, sier Hofstad Helleland.

– Midlene går blant annet til ferie- og fritidstiltak, styrket bostøtteordning og oppfølgingstiltak for utsatt ungdom. Skal vi motvirke fattigdom må vi ta tak i årsaken til at mange familier har lav inntekt, nemlig at foreldrene ikke er i jobb. Det som er på sikt er mest effektivt i kampen mot fattigdom, er at flest mulig kommer i arbeid, sier Helleland.

Politiets rolle

Politiet er forebyggende, håndhevende og hjelpende. I sin virksomhet som et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

Som med 14-åringer, der det jobbes i en kontinuerlig loop. Hvor politiet arbeider med å forebygge og motvirke videre straffbare handlinger samtidig som de kjenner på en økende bekymring for at den unges kriminelle merittliste bare vil øke. Den unge har verken forutsetningene til å forstå, ønske eller være i behov av endring. I dette skal politiet, som påtreffer unge kriminelle på gata, drive forebyggende virksomhet for å påvirke, tydeliggjøre og forsøke motivere til endring av forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander.

I følge politiet er de for noen av ungdommene i Oslo for sent med «myke» tiltak. Noen ganger må det hardere metoder til for å skjerme samfunnet, og ungdommen. De må hentes ut av miljøet og læres opp til å forstå egne, og andres følelser.

– Hensyn til lovbryterne veier tyngre

Geir Tveit, som leder gruppen av politi som jobber forbyggende ut mot ungdom i Oslo, er umiskjennelig der han snakker om kriminelle under 15 år som begår kroppsskade, kroppskrenkelse, ran, trusler, narkotika og hærverk. Hele spekteret. Dette er merittlisten til noen av de yngste kriminelle i hovedstaden, noe som gjør lederen dypt bekymret for alle ofrene.

Geir Tveit

Alle sakene henlegges på grunn av gjerningsmennenes unge alder. Politiet er på en håpløs defensiv, og de får ikke gjort noe. Mennesker som bor i områdene rundt, og ofre for endeløse trusler, er redde når ungdomsgjengene surrer rundt med sin truende fremferd.

Akersposten har tidligere omtalt en 14 år gammel Oslo-gutt som står for en lange rekke store straffbare handlinger, mange ofre og stor usikkerhet. Den unge gutten har ranet, slått og truet uten at politiet eller barnevernet har gjort nok for å hindre at han fortsetter. Justisminister Tor Mikkel Wara har tidligere uttalt at det er uaktuelt å senke den kriminelle lavalderen. Politiet selv ønsker ungdomsfengsel, men viktigere enn hva det kalles, er at samfunnet er i behov av tvangsmidler slik at de unge gjengangerne kommer bort fra gata og inn i en konstruktiv behandling.

En annen ung gutt i Oslo, nylig fylt 15 år, står for om lag 20 kroppskrenkelser, åtte ran, seks tilfeller av hensynsløs adferd og syv trusler. Dette er anmeldelser. I denne historien følger mange episoder med forhold som ikke er anmeldt, og antall politioppdrag hvor gutten er implisert ligger på 50 siden 2. oktober 2017. I dette er det minst 40 ofre. Dette er mennesker som er truet på livet eller banket opp.

– Det er brutalt å si det, men de harde fakta er at hensynet til de unge lovbryterne veier tyngre enn hensynet til de uskyldige ofrene. Politiet har ingen effektive straffemetoder, og de unge lovbryterne vet dette. Konsekvensene av dette er også at det sender signaler til de andre i flokken, som ser at det ikke får en oppfølger med kriminell adferd. Når politiet jobber med miljøene, er det utfordrende blant annet fordi det ikke skjer noe med dem som er verst, sier Tveit.

Vi, som et samfunn, har ikke noe annet valg enn å hjelpe til med å rehabilitere ødelagt ungdom. Det angår oss alle at barn og ungdom faller inn i kriminalitet. Kriminalitet avler ofre. Den berører familier. Den dagen en av oss er et offer for en forbrytelse, vil det berøre i stor grad. Vi skal ikke godta at barn villedes inn i kriminelle miljøer, eller opptrer truende. Den kriminelle lavalderen står stille på, mens de kriminelle blir yngre. Det kan ikke fortsette slik.

Ofre i kontinuerlig frykt

Tveit bekrefter at noen ofre holder seg borte fra skole og aktiviteter. De kjenner en kontinuerlig frykt. De unge kriminelles gjøren og laden består ikke av lesing, skriving, matematikk og gym, altså det som pekes ut som noen av de viktigste ferdighetene for å forhindre ungdomskriminalitet. Dagen består heller ikke av god levestandard og sterke, voksne forbilder. Han har byttet ut normale ungdomsferdigheter med lovbruddene ran, trusler, vold og narkotika.

I Oslo er det flere aktive unge lovbrytere. Selv etter at ungdommene har fylt 15 år, og frem til fylte 18 år, skal det veldig grov kriminalitet til for å fengsle en så ung person. Blir en ungdom fengslet, er dette en straffereaksjon som har som mål at ungdommen skal idømmes en straffart som virker. Det handler om sterk sosial kontroll med alt som er tilgjengelig av ressurser knyttet til ungdommens hverdag.

– De 151 unge gjengangerne det siktes til i saker i media, er unge som har mint fire anmeldte forhold på seg det siste året, men med ulik alvorlighetsgrad. Forholdene kan vektes til alt fra nasking, til kjøring med moped uten førerkort, som ikke anses som grov kriminalitet. I de tilfellene vi snakker om grov kroppsskade, handler det om ungdom som folk er virkelig redd for. Tallet er nok betraktelig mye høyere. Vi tok en liten telling på ungdom som har tre saker eller mer. Da endte vi på 263 unge lovbrytere i Oslo, avslutter han.

Barnevernets rolle

– Dessverre har vi de siste årene sett en negativ utvikling når det gjelder ungdomskriminaliteten i Oslo. Regjeringen vil derfor styrke barnevernet i Oslo kommune med 10 millioner kroner, som skal brukes på tiltak som kan hjelpe ungdom ut av kriminelle miljøer. Disse midlene skal bidra til at barnevernet og politiet jobber tettere sammen om ungdom begår kriminalitet, og innsatsen skal særlig rettes mot unge under 15 år, altså de under kriminell lavalder, sier barne- og likestillingsminister Hofstad Helleland.

Videre sier hun at Barnevernet har særlig et ansvar for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. De 10 millionene skal blant annet bidra til at barnevernet i Oslo setter inn tiltak som hjelper ungdommene ut av negative miljøer og fremmer deltakelse i skole og i fritidsaktiviteter. Aktuelle tiltak er metoder for å redusere kriminell atferd og å mobilisere ressurser rundt ungdommene og familiene deres. Tiltakene skal også bidra til å styrke omsorgen og samspillet i familien.

Lovens intensjon er at plassering på institusjon i barnevernets regi ikke skal være ut fra samfunnets behov for beskyttelse, men ut fra ungdommens behov for behandling. Det tenkes forebygging og støtte og ikke straff. Både sosiale og nevrologiske forskjeller gjør at de to aldersgruppene, voksne og barn, må ses på hver for seg, slik at unge kriminelle må separeres fra den som gjøres på voksne lovbrytere. Dette er fordi ungdom oppfører seg svært annerledes og har andre årsaker til sin kriminelle atferd.

For noen svært få barn og unge er det helt nødvendig med samkjørt og tverrfaglig hjelp. «Barnets beste» er prinsippet som skal ligge til grunn for avgjørelser som tas av barnevernet, og dette veier tyngre enn hensynet til andre mennesker når det gjelder avgjørelser om barnets liv. Forståelsen av innholdet i begrepet «barnets beste» endrer seg over tid, med bakgrunn i økt kunnskap og forståelse, og vil også være gjenstand for diskusjon ut fra hvilket perspektiv en velger.

Barnekonvensjonen angir hva som må ligge til grunn for å sikre barn en trygg og god oppvekst, og denne er en viktig rettesnor. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Utsatte barn er avhengig av at samfunnet, med blant annet barnevernstjenesten og politi, for å stake ut en kurs som gir et godt grunnlag for utviklingen mot voksenlivet. De er dermed avhengig av at det tverretatlige, som tar beslutninger som innvirker på deres liv, gjør dette etter en sammensatt vurdering. Forarbeidene til de ulike, individuelle, tilfellene gir et viktig bidrag til tolkningen av loven.

Kan tvangsflytte

Direktør ved Barne- og familieetaten i Oslo kommune, Hege H Malterud, understreker at barnevernet har anledning til å flytte barn som driver med alvorlig og gjentatt kriminalitet i barnevernsinstitusjon, også uten samtykke fra barnet selv eller fra den som har foreldreansvaret. Det er en alvorlig inngripen i unge mennesker og dere familiers liv og skal derfor kun brukes når det er nødvendig.

Derfor har vi i Norge streng regulering av denne delen av barnevernets tjenester. Institusjonen skal være faglig og materielt tilrettelagt til å kunne gi disse barna virksom behandling og opplæring. Og det er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som bestemmer om barnet skal flyttes på denne type institusjon. De bestemmer også hvor lenge barnet skal bo der. Fylkesnemndene er domstols liknende og uavhengige statlige organ, som avgjør saker etter blant annet barnevernloven.

Hege H. Malterud

– Barnevernet har et veldig viktig samfunnsoppdrag. Den største delen av barnevernets arbeid skjer i hjemmet og er hjelp til barn, unge og familier som strever. Den delen av barnevernets arbeid kan bli litt borte i debatten. Samtidig har barnevernet anledning til og skal gripe inn når barn lever under forhold som kan skade dere helse og utvikling vesentlig. I de tilfellene er foreldrene ofte uenige i barnevernets vurderinger. Det er ikke vanskelig å forstå. Barnevernet har et veldig viktig samfunnsoppdrag på et sårbart livsområde. Det er bra det er interesse for dette område i den offentlige debatten, sier Malterud.

Viktige forutsetninger i møte med ungdom som strever

Barnevernvakten jobber etter Lov om barneverntjenester, som tar utgangspunktet i barnets beste. En vurdering av barnets beste må også ligge til grunn når det gjelder arbeidet med unge, kriminelle. Barn omfattes av samme rettsvern som voksne, og kan derfor ikke fratas friheten uten en rettskraftig dom eller vedtak fra Fylkesnemnda. Det er heller ikke forskning som kan forsvare å låse barn inne over tid. Det er en utfordring å finne tiltak som har ønsket effekt til denne marginale gruppen med barn, og det krever en tverrfaglig, nytenkende og kreativ innsats fra storsamfunnet.

Younas Mohammad-Roe

– Det er en samfunnsoppgave å ta vare på barna våre når deres omsorgspersoner ikke greier det selv, og arbeidet starter allerede i svangerskapsomsorgen. Her kan sårbare familier fanges opp. Helsestasjoner, barnehager og skoler har et stort ansvar i å melde fra til barnevernet når de blir bekymret for et barn. I Oslo kommune er det bestemt at alle tjenestesteder som jobber med barna våre, skal ha et felles kunnskapsgrunnlag, komme inn tidlig og sette inn tilstrekkelig hjelp slik at tilbakefall hindres. Fokuset på samarbeid og helhetstenkning settes høyt ifølge utviklingsarbeidet i Oslo kommune som kalles for «Barnehjernevernet», sier Younas Mohammad-Roe, som er leder ved Barnevernvakten i Oslo.

Selv om det barnevernloven er tilgang til å tvangsflytte ungdom på institusjon, herunder også fatte vedtak som tilsier at ungdommen skal holdes tilbake, inntil 14 dager av gangen, hvor forskriften gir mulighet for forlengelse, er like fullt årsakene til problemene høyst levende.

Beskyttelse fra miljø og kriminalitet

Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig. Tiltak skal settes inn for å unngå varige problemer. Etter det Akersposten får opplyst, er den ene 14-åringen i politiets registre allerede i syv-årsalder, uten at det betyr at han har gjort noe straffbart. Men det har likeså vært nærliggende at det er grunn til å tro at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Barnevernloven gir altså kommunen et ansvar.

Vi kan alle forebygge og beskytte mot kriminalitet. Foreldre, naboer, venner, familie og skole er viktige ressurser. Som en del av beskyttelsen er tiltak som samarbeid og møtearenaer mellom forskjellige instanser i barnas liv viktig. En kunnskapsrik og funksjonell motsats til de kriminelle nettverk involvert i narkotika, grov vold og våpen, som rekrutterer unge «løpegutter».

Det sees at grov vold og trusler brukes for å beskytte inntektsgivende virksomheter, som narkotikadistribusjon. Oslo-politiet er bekymret for involveringen av svært unge mennesker i de omfattende kriminelle nettverkene, der ungdom blir rekruttert til å utføre narkosalg og utøve vold.

Ifølge Turid Wollmann Olsen på Barnevernets Akuttinstitusjon for Ungdom, treffer de ungdom som forteller at det er vanskelig å endre seg selv om man ønsker det. Det står andre kriminelle utenfor blokka der de bor og vil ha dem med på ting. Ungdommen opplever at selv med plasseringer vekk fra miljøet i et år, så er de unge raskt tilbake til den samme gjengen når de kommer tilbake. Det hender at ungdomsakutten får besøk av ungdom som ønsker seg inn, i ly for dårlige miljøer.

Bedre å forebygge enn å reparere og behandle

Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Forebygging av kriminalitet er en av politiets hovedoppgaver, men det er ikke bare politiets oppgave. Kort og upresist tar forebyggende arbeid sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon av kriminalitet, risiko faktorer og sosiale problemer. Barn er ikke født kriminelle eller med negativ fremferd.

Det er, i følge barnevern og politi, flere faktorer som går igjen hos de unge kriminelle. Det er fattigdom. De kommer fra familier med mange barn, små leiligheter og små muligheter for å ta med venner hjem. De kommer ofte fra dysfunksjonelle hjem der foreldrene er ressurssvake. Det er ofte rus involvert.

I disse tilfellene er det nærliggende at noen av barna utvikler lite empati, frustrasjon og angst. De gruer seg til ferier, og de har få faste holdepunkter. Barna mangler gode opplevelser, og de har svært lite erfaring med kjærlig omsorg og sunne omgivelser. Da blir gata veldig attraktiv. Ute i gata er det mange årsaker til at de unge begår kriminelle handlinger. De rekrutteres ofte av eldre ungdom de ser opp til og kjenner godt fra før. Ofte er kreftene i det kriminelle miljøet svært sterke. Her får de unge penger, status og tilhørighet. Da trenger de en rettesnor.

I lys av mangler på gode opplevelser, trenger samfunnet et system hvor idretten og andre fritidsaktivitet får en tydeligere rolle. Deltagelse i idrett kan være dyrt. Hvis det koster for mye å være med på en fotballballturnering eller alpint, kan ikke barna være med. Dette kan oppleves stigmatiserende og det bidrar til utenforskap. Når barna i tillegg er usikre og lett krenkbare, vil problemene kunne eskalere.

– Disse barna trenger en trygghet i bunn som gjør at de etter hvert kan inngå i relasjoner og tilegne seg ferdigheter som gjør at de klarer seg, avslutter Wollmann Olsen.

LES OGSÅ: – Vi må være villige til å inkludere ungdommene selv om handligene deres ikke er akseptert

"Politiet kan ikke hjelpe alle, men de kan hjelpe én og én"

"Er det slik å forstå at vi skal ha toleranse for noe som ødelegger liv?"

Følg Akersposten på Facebook

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...