Akersposten

– Det er feigt av politikerne å gi etter for oljelobbyistene i koronastøtten, sier SVs Beate Bruun.

– Jorda koker allerede over av all oljen vi bruker

– Ja, landet trenger en ny regjering fordi vi må ha en mer rettferdig fordelingspolitikk, stoppe privatiseringen og vi må få en kraftig satsing på klima og miljø.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.08.2021 kl 09:41

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Sosialistisk Venstrepartis Beate Bruun. Red.

OSLO VEST: Det sier Sosialistisk Venstrepartis Beate Bruun. Hun representerer partiet i Ullern bydelsutvalg.

– Miljø og klima, samt en rettferdig fordeling, er uten tvil vår tids store utfordringer, fortsetter Bruun.

Derfor har SV laget en omfattende plan for å få til et rettferdig grønt skifte av Norge.

– Det er plan for hvordan Norge kan løse klimakrisen og de økte forskjellene.

Når forskjellene øker, får de aller rikeste mer makt. SVs plan for rettferdig omstilling av Norge er en del av en global bevegelse på venstresiden som jobber for Green New Deal. Den er basert på tre byggesteiner: Kutte i klimagassutslipp, bygge opp nye næringer og sikre arbeidsplasser, samt dele for å få ned økonomiske forskjeller. Dette er et rettferdig grønt skifte for Norge.

– Vi kommer ikke utenom omstillinger. Det må til. Vi må utvikle bærekraftige næringer og vi må leve i pakt med det naturen tillater oss, sier Bruun og legger til at vi allerede nå – bare vel et halvt år ut i 2021 – har brukt opp de ressursene verden egentlig har til rådighet fram til 31. desember - for ikke å over-forbruke.

Provoserende pengebruk

– Hvordan har regjeringen håndtert pandemien?

– På en måte bra. Regjeringen har vært god på å holde befolkningen orientert, selv om det har blitt for mange detaljer og endringer. Men jeg er svært kritisk til deler av pengebruken. Det har den ikke gjennomført på en god måte.

– Hva har du i tankene?

– Det har vært en provoserende pengebruk, noe vi blant annet så i forbindelse med Norwegian og deres utbytteutdeling. Her var det ikke lagt inn nok føringer fra regjeringen. Det er utrolig naivt å tenke at en bare kan gi ut penger uten å ta andre grep eller stille krav.

Oljestøtten fikk også en feil innretting, sier Bruun.

– Pengene skulle i stedet vært brukt til omstilling av næringen. Oljealderen er i ferd med å avvikles. I den situasjonen vi nå er i, burde pengene vært brukt til å ta skritt i riktig retning – det vil si brukt til den grønne omstillingen.

Smålige Høyre-kutt

– Bør de økonomiske forskjellene her i landet økes eller reduseres?

– Reduseres!

Bruun sier det er foruroligende at en liten del blir veldig mye rikere enn andre.

– Vi sliter med å få bukt med fattigdommen.

– Hvorfor?

– Det kommer først og fremst av at folk ikke har jobb og at en del sliter med helsemessige utfordringer.

SV vil at Norge skal bli et mer rettferdig land – et land der en ikke blir blakk hvis en må gå til tannlegen, der skolefritidsordningen er gratis og der fellesskapet er der for hver eneste en av oss, hvis jobben ryker eller helsa skranter.

– SV vil derfor ha en politikk som favner alle. Vi må ikke glippe på det som Norge har utviklet gjennom mange år – et samfunn preget av små forskjeller og stor grad av tillit. Dette er en styrke for landet!

– SV mener at de som har mest må betale mer skatt, mens de som har minst og middels skal betale mindre. Vi må også fordele godene på en rettferdig måte. Da må vi skattlegge på en rettferdig måte.

Partiet har en plan for dette, sier Bruun - en plan for at folk skal ha en jobb å gå til, for ny velferd og for at de som har best råd også skal bidra mest. SV vil rydde opp etter de smålige kuttene Høyre-regjeringen har gjort de siste åtte årene, spesielt mot de som har de største utfordringene med dårlig råd og helse.

Kroner, ikke prosenter

Bruun trekker fram trepartssamarbeidet som et godt verktøy til å fordele ressurser på, men det er ikke godt nok. At lønn som regel økes i prosenter og ikke i kroner, hemmer en bedre fordeling.

– På denne måten løper de med høy lønn fra de andre når det enes om prosenttillegg, sier Bruun, men hun er selvsagt klar over at det er et mye tyngre å løfte for eksempel alle sykepleiere eller lærere som er store grupper offentlig ansatte.

– Det er svært ofte det er kvinnene det går ut over fordi dette er yrkesgrupper med stor andel kvinner.

– Bruker Norge for mye innleid arbeidskraft – og er dermed med på å dumpe lønningene?

– Ja, på flere områder tilbys det lave lønninger som bare arbeidere fra land med lavere kostnadsnivå vil godta. Det er viktig at innleid arbeidskraft har samme vilkår som norske arbeidstakere.

Feigt av politikerne

– Er det behov for å lete etter olje når dette året er omme?

– Nei. Jorda koker allerede over av all oljen vi bruker! Det er feigt av politikerne å gi etter for oljelobbyistene. De feltene vi har, er mer enn nok for det vi vil trenge av olje i framtiden. Det sier til og med oljenæringen selv.

– Hva må gjøres?

– Nå må vi bruke av oljefondet for å klare den nødvendige omstillingen – vekk fra oljealderen! Vi må skru over fra olje til fornybar energi og vi må bruke all den ekspertise og kompetanse de som arbeider innen oljebransjen, sitter inne med til å utvikle ny og fremtidsrettet industri og arbeidsplasser.

Bruun understreker så sterkt hun kan at vi ikke kan fortsette med gammel teknologi i den kommende grønne tidsalderen.

– Oljesektoren burde hjulpet mer til med omstillingen fordi oljealderen er på vei ut, og kompetansen de har er viktig på vei inn i det nye.

Klarte ikke å gire om

– Ligger vi på etterskudd i det grønne skiftet?

– Ja. For 40-50 år siden sa mange eksperter allerede klart fra om hva vi kunne vente oss, men en klarte ikke å gire om.

SVs grønne plan har fire hovedpunkter. Å redusere norske klimautslipp med 70 prosent før 2030, sikre naturmangfoldet, skape og bevare flere hundre tusen arbeidsplasser samt å redusere forskjellene. Bruun viser til at EU strammer til og går foran i klimakampen, blant annet med tydeligere retning for en sirkulær økonomi. Det innebærer mindre bruk og kast, og at bedriftene tar ansvar for produktene i ombruk og gjenbruk.

– På mange måter går Oslo foran i det grønne skiftet. Hovedstaden har vært rask med å få til alternativer til fossile kjøretøyer. Ved å få ned biltrafikken og dermed CO2-forurensingen, har byen fått bedre luft.

Byens innbyggere har måttet tilpasse seg nye måter å leve på.

Bruun sier det må komme nye tunneler under hovedstaden for å få fram flere T-baner og tog gjennom Oslo for en nødvendig økning av kapasiteten. Her må en ny regjering sørge for bevilgninger raskt.

– Er Oslo inne i en god utvikling?

– Ja. Mer bruk av kollektivtransport, sykkel og det å gå, er steg i riktig retning, sier Bruun og legger til at en også må arbeide for å få ned forbruket, men innrømmer at det er vanskelig å få bukt med overforbruk.

Plast i klær

– Når vi handler det vi skal ha på oss, bør vi tenke på å unngå klær hvor det også brukes olje, det vil si plast, for eksempel polyester, nylon og fleeceplagg. Plast i klær er et problem.

Bruun er usikker på om folk egentlig er klar over hvor mye klær som er lagd av plast. Hver gang vi vasker kommer mikroplasten ut i naturen.

– Spør etter viskose. Utgangspunktet her er cellulose, det vil si trevirke.

Bruun snakker varmt om den nye delingsøkonomien og hvordan vi alle må begynne å tenke på vårt eget forbruk – kort sagt ta inn over oss det klimaavtrykket hver og en av oss setter.

– Vi må rydde vekk gamle vaner og tenke i nye baner.

– Vil vi nå klimamålene?

– Jeg håper virkelig det, men det går for tregt. Det ser dårlig ut, hvis vi ikke klarer omstillingen. Hun innrømmer at det er deprimerende at det går for sakte.

– Det er en hån mot de kommende generasjonene, sier Bruun, som skryter av Besteforeldrenes klimaaksjon.

Politikk er kompromiss

– Er det for mye eller for lite hestehandel i norsk politikk?

– Politikk er kompromiss. Slik må det være når ikke ett parti har flertall alene, sier Bruun og trekker fram eksempler på hvordan kompromisser kan føre til en god og uventet utvikling.

– Det var modig politikk av SVs Marianne Borgen at hun endret standpunkt og gikk inn for å flytte Munchmuseet fra Tøyen til Bjørvika samtidig som hun fikk til en god avtale om et løft for Tøyen med satsing på skoler, gratis AKS og gode møteplasser.

Det å forhandle fram felles løsninger, er på en måte politikkens vesen.

– Er det noe som ikke kan forhandles bort?

– En må kjenne igjen SV som et miljøparti. Ett sted går grensen, sier Bruun og legger til at SV og Miljøpartiet De Grønne står for mye av det samme i miljøpolitikken. Hun understreker at SV er opptatt av å finne løsninger som oppfattes som rettferdige.

– Må partiprogrammene leses som en ønskeliste?

– På en måte ja. Det er det partiene ønsker å få til, sier Beate Bruun.

Kjøpslåing

Det blir opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...