Akersposten

– Det er arbeidsfolk som er de ekte verdiskaperne og vi må få slutt på løsarbeid, sosial dumping og fagforeningsknusing, sier Rødts Atle Wilhelmsen. Foto: Bjørg Duve

– God tannhelse viktig, uansett hvor mye man har på konto

– Ja, vi trenger en ny regjering. Vi kan ikke ha så store forskjeller som i dag, sier Rødts Atle Wilhelmsen. Årers valg handler om å skape et vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2021 kl 10:08

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Rødts Atle Wilhelmsen. Red.

OSLO VEST: – Det verste er at forskjellene bare øker, fortsetter Ullern-beboer Wilhelmsen, som håper på et rød-grønt flertall etter valget 13. september. Han forsikrer at Rødt vil gjøre det partiet kan, for å minske forskjellene.

– Hva er viktigst for Rødt ved dette valget – bortsett fra en ny regjering?

– Tannhelse og arbeidsfolk. Tenner er en del av kroppen. Hvorfor skal ikke tannhelse være gratis? God tannhelse er viktig for alle – uansett hvor mye en har på konto.

– Hvordan vil du finansiere det?

– Øke skattene for de rike. Folk som tjener under 600.000 kroner i året, vil ikke få økt skatt.

De ekte verdiskaperne

– Det er arbeidsfolk som er de ekte verdiskaperne og vi må få slutt på løsarbeid, sosial dumping og fagforeningsknusing.

Wilhelmsen sier at nå under koronaen har vi fått sett konsekvensene av fri flyt.

– Folk – arbeidskraft – er blitt en vare det er viktig at det betales minst mulig for. Det er helt forkastelig.

Rødt vil bekjempe arbeidsledigheten og ikke de arbeidsledige.

– Fri flyt er forutsetningen for vårt forhold til Europa.

– EØS-avtalen er blitt en tvangstrøye som tvinger Norge til privatisering og høyrepolitikk, sier Wilhelmsen og legger til at dette undergraver folkestyret og stemmeretten.

Mest til dem med minst behov

Når det gjelder pandemien mener Wilhelmsen at noe har gått bra og noe er ikke håndtert godt nok. Sikkert er det at penger har fått ben å gå på.

– Det er helt åpenbart at regjeringen har gitt mest til dem som trengte det minst. Milliardene har ikke gått til dem med størst behov.

– Hvem tenker du på som ikke har fått?

– Først og fremst kulturarbeiderne - de som jobber alene eller nesten alene. De har måttet slåss hele veien. Høyre har her vist sitt sanne ansikt, sier Wilhelmsen, men sier samtidig at alle kan ikke reddes under en pandemi.

Det har vært mange og ulike regler under pandemien.

– Hva som var lov til enhver tid, var det til tider vanskelig å følge med på. Det har vært vrient, og mange har gått seg litt vill i både forskrifter og oppfordringer, sier Wilhelmsen, som mener at mange av tiltakene ikke har ivaretatt lavterskeltilbudene.

– Det var kanskje der behovene var størst, sier Wilhelmsen og trekker fram som eksempel det arbeidet Frelsesarmeen gjør med hensyn til å dele ut mat til vanskeligstilte i Urtegata på Grønland.

Pinlig grensestenging

– Det at grensen ikke ble stengt godt nok og fort nok, var direkte pinlig. Men det viste klart og tydelig hvor avhengig Norge er av arbeidskraft utenfra. I tillegg var dette med karantene dårlig håndtert, sier Wilhelmsen og gir uttrykk for at situasjonen i Oslo har vært superkrevende.

– Ikke minst det at innvandrere fikk mye av skylden for smittespredningen, har vært trist å være vitne til.

Forskjellene mellom øst og vest i Oslo er stor.

– Det er viktig for Rødt å få redusert de økonomiske forskjellene.

Et brøl nedenfra

– Vi må vekk fra at det er noen få som sitter med makt og innflytelse. Mange mennesker føler seg direkte overkjørt av økonomiske interesser. Det skaper både uro og sinne.

Wilhelmsen er bekymret.

– En slik frustrasjon er ikke i fellesskapets interesser – tvert om. Det kan skape situasjoner som kan bli vanskelig å håndtere.

Derfor vil Rødt gjøre noe med de økonomiske forskjellene. Han trekker fram både Frankrike og England med hensyn til eksempler på at når forskjellene blir for store, koker det lett over.

– Noen sitter på gods og gull og noen er slaver. Da vil det komme et brøl nedenfra.

Wilhelmsen sier at i all vår velstand har vi glemt at noen blir akterutseilt.

– Dessverre blir den gruppen stadig større. Derfor er det underlig å høre Høyre-regjeringen si at vi er et land med små forskjeller.

Olje og arbeidsplasser

– Er det behov for nye oljefelt etter 2021?

– Rødt mener at en nedtrapping av olje- og gassnæringen skal skje planmessig og være demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser, sier Wilhelmsen og legger til at partiet sier nei til nye letetillatelser på norsk sokkel.

– Heller ikke gjennom FFO-ordningen – det vil si tildeling i forhandlingsdefinerte områder.

Rødt sier at den 23., 24. og 25. konsesjonsrunden skal trekkes tilbake.

– Er arbeidsplasser viktigere enn stopp av leting etter olje?

– Ja. Arbeidsplasser veier tyngst.

– Ligger vi etter i det grønne skiftet?

– Ja, det gjør vi nok. Hele verden gjør det.

For ham er det litt av et tankekors at når vi har nådd stor velstand, så sier vi stopp til andre land som arbeider for å oppnå den samme levestanderen.

– Dette er en stor global utfordring.

Krever noe av oss

– Vi må gå foran som et strålende eksempel for dem som har det vanskeligere enn oss. Vi kan ikke fortsette med å skyve ansvaret over på dem som prøver å oppnå det samme som oss.

Wilhelmsen sier at omstillingen fra oljesamfunnet, kommer til å bli krevende.

– Hadde dette vært lett, hadde vi vært i mål for lenge siden.

Rødt vil ha en rettferdig miljøpolitikk.

– Vi trenger en ny og kraftfull klimapolitikk, som kutter utslipp på en rettferdig måte. De som har mest og forurenser mest, må ta kostnadene. Ikke arbeidsfolk.

– Tror du Norge vil nå klimamålene?

– Nei, jeg tror ikke det. Under alle omstendigheter vil det bli krevende.

Vanskelig å gå ned i velstand

– For å få det til, må vi ned i velstand. Det er selvsagt mye vanskeligere å redusere levestandarden enn å øke den.

Det er en god del usikkerhet knyttet til klima, velstand, redde kloden, bærekraft, utslipp, olje og forurensing.

– Men vi kan ikke øke forbruket. Så enkelt er det.

En uting

– Er det for mye eller for lite hestehandel i norsk politikk?

– Jeg tror det er litt for mye. Det er en uting at når en får et mandat fra velgerne – ja, så kan det forhandles vekk.

– Er det for lett å se bort fra lovnader og valgkampløfter?

– Forhandlinger må til når ingen har rent flertall, men en må også – etter beste evne – forsøke å ivareta det mandatet en har fått fra velgerne, på best mulig måte. En kan ikke mene noe og gjøre noe annet. Det går ikke, sier Atle Wilhelmsen. Han er redd for at for mye hestehandel kan føre til politikerforakt.

Det blir opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...