Akersposten

– EU kjemper klimasaken for oss. Som fullt medlem av EU vil også vi ligge i front i det grønne skiftet, sier Margrethe Geelmuyden.

– I global sammenheng er forskjells-Norge en myte

– Vi har en god regjering i dag som løser de utfordringene vi står i, slår Margrethe Geelmuyden fast. Landet trenger ikke en ny regjering.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2021 kl 10:41

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Venstres Margrethe Geelmuyden. Red.

OSLO: – Det viktigste for Venstre i denne valgkampen, er klima, skole, natur og miljø, sier Geelmuyden, men legger til at det er også å verne om det liberale demokratiet. Hun er medlem av bydelsutvalget i Bydel Ullern.

– Vi må ta vare på og hegne om det liberale demokratiet. Det må vi aldri glemme.

Geelmuyden sier at det begynner å bli lenge siden andre verdenskrig og at Berlin-muren falt.

Delemuren mellom Øst- og Vest-Berlin ble revet i 1989.

– Det er så lett å ta friheten vi har, for gitt.

– Hva er det du frykter?

– Jeg frykter framveksten av autoritære strømninger, både fra høyre- og venstresiden.

– I Norge er jeg bekymret over at et parti som Rødt har mange unge tilhengere i Norge. Rødt vil innføre sosialisme i Norge og avskaffe privat eiendomsrett gjennom revolusjon, når de først har fått makten på demokratisk vis. Dette er det mange unge som ikke forstår betydningen av. Jeg besøkte Sovjetunionen under kommunismen. På gaten i Moskva så du uhyggen og vanstyret fra en allmektig og undertrykkende stat. Butikkene hadde nesten ingen varer. Det var politifolk og militære over alt. De hadde innført sosialisme gjennom revolusjon. Dette må vi aldri glemme.

Fantastisk bra

Når det gjelder regjeringens håndtering av pandemien, sier Geelmuyden at regjeringen – sammen med det norske folk – har håndtert pandemien fantastisk bra.

– Norge er et land hvor det er stor tillit mellom folk og de som styrer fordi vi har myndigheter som ikke misbruker makten sin.

Geelmuyden trekker fram at det bare er Island, som har færre korona-døde enn Norge.

– Vi har vært av de beste i verden i så henseende.

– Hvorfor har Norge vært best?

– Fordi vi har satt helse først – og det har vært helt riktig. Så har Staten vært ganske raus med næringslivet for å bevare arbeidsplasser.

Ikke noe mål å øke

– Bør de økonomiske forskjellene økes eller reduseres?

– Det er selvsagt ikke noe mål å øke økonomiske forskjeller. Men Norge er et land hvor de økonomiske forskjellene er veldig små sammenliknet med andre land, sier Geelmuyden. Vi er et land med stor grad av likhet. Alle har rett til helsehjelp og utdanning. Vi har likestilling og like demokratiske rettigheter.

– Er alle enige med deg i dette?

– Nei, venstresiden i norsk politikk vil ha oss til å tro at Norge er et urettferdig samfunn som trenger ny regjering. Men i global sammenheng er forskjells-Norge en myte.

– Har ikke en del blitt rikere?

– Jo, noen formuer har økt. Det betyr først og fremst at vi har et sunt næringsliv. At gründere skaper arbeidsplasser og tjener penger er faktisk bra for hele samfunnet.

– Tar venstresiden feil når det hevdes at forskjellene øker?

– Det er lett å peke på enkelttilfeller av fattigdom og rikdom, og det blir provoserende når vi holder tilfellene opp mot hverandre. Stein Erik Hagens milliarder opp mot hun som ikke har råd til tannlege kan jo få hvem som helst til å grøsse, sier Geelmuyden.

– Det er ikke forskjellene som er problemet, men at det finnes fortsatt noe fattigdom i Norge. Noen er fattige fordi de er kommet hit uten nok skolegang til å kunne delta i arbeidslivet, eller fordi de har falt utenfor av andre grunner.

Bekjempe utenforskapet

– Vi skal bekjempe fattigdom. Det vil si at vi må bekjempe utenforskapet.

– Hva legger du i det?

– Vi må gjøre alt vi kan for at mennesker skal kunne delta i samfunnet, aller helst i arbeidslivet. Skole og utdanning er avgjørende. Det er også et sterkt næringsliv som sørger for at folk har et arbeid å gå til. Vi ser det godt nå etter korona. Vi har hatt en ledighetskrise, og nye arbeidsplasser er viktig. Så må velferdsstaten ta vare på de som likevel faller utenfor.

Geelmuyden snakker om at vi alle trenger å skape våre liv.

– En god skole for alle er det viktigste tiltaket for å jevne ut økonomiske forskjeller på sikt. Med god skolegang blir vi i stand til å delta i samfunnet. Og med et arbeidsliv i endring må vi fortsette å lære nye ting hele livet. Derfor er skole en kjernesak for Venstre.

Vi må inn i EU

– Må vi slutte å lete etter olje når dette året er omme?

– Vi må ta i bruk alle de økonomiske virkemidlene vi kan for at olje ikke lenger skal bli lønnsomt. Det må koste å forurense, og forurenser må betale.

Slik svarer Geelmuyden på spørsmålet om det er behov for nye oljefelt etter 2021.

– Høye avgifter på utslipp fra olje og gass vil tvinge fram nye, rene energiløsninger som da vil bli mer lønnsomme og attraktive.

– Ligger vi på etterskudd i det grønne skiftet?

– Med Venstre i regjering har vi nå de laveste utslippene i Norge på 27 år. Det er bra. Men vi er ikke i mål og EU ligger foran oss i å skape klimapolitikk for Europa. Derfor må Norge inn i EU.

– Som medlemmer?

– Ja, som medlemmer. EU kjemper klimasaken for oss. Som fullt medlem av EU vil også vi ligge i front i det grønne skiftet.

Klima, natur og miljø er hovedsaken for Venstre i denne valgkampen. I den forbindelse peker partiet blant annet på at skogen er en stor biologisk ressurs, som kan gi viktige bidrag til det grønne skiftet.

Nye næringer

Venstre understreker at skogen kan gi energi, nye produkter og nye næringer basert på en fornybar ressurs. Samtidig huser skogen en stor del av Norges biologiske mangfold. Moderne skogbruk er en trussel mot dette mangfoldet, hevder Venstre og påpeker at det er faglig uenighet om hvordan ulike tiltak i skogbruket påvirker klimaet.

– Skog som vokser tar opp og lagrer Co2. Når vi bruker voksne trær som byggematerialer tar vi vare på lageret av karbon, og nye trær kan vokse opp og lagre mer. Tre er et mer klimavennlig materiale enn betong, som gir høye utslipp. Når det gjelder dilemmaer mellom skogbruk og biomangfold er Venstre et kunnskapsbasert parti. Politikken må ta utgangspunkt i faglighet, forskning og erfaring. Klima, natur og miljø henger nøye sammen, sier Geelmuyden.

– Vil Norge nå klimamålene?

– Ja, det vil vi. Det skal koste å forurense. Derfor satser kreative norske bedrifter på fornybare energiløsninger som hydrogen, fossilfri ammoniakk, solceller og havvind. Vannkraftproduksjonen blir mer effektiv. Samtidig legger stat og kommuner til rette for at det skal lønne seg å ta klimavennlige valg, som å sykle, kjøre kollektivt eller velge el-bil.

Mye dugnadsarbeid

– Er det for mye hestehandel i norsk politikk?

– Jeg har stor respekt for folk som står på og gjør sitt beste for å forhandle fram gode løsninger for landet.

– Uten rent flertall må man forhandle. Jeg synes vi har ryddige forhold. Vi er et åpent samfunn. Og pressen gjør en god jobb i å følge med og følge opp, sier Margrethe Geelmuyden, som legger til at den frie pressen er helt avgjørende i et liberalt demokrati.

Kjøpslåing

Det blir opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...