Akersposten

– Det er viktig at vi får redusert forskjellene. Klarer vi ikke det, undergraver vi samfunnskontrakten, sier stortingsrepresentant Espen Barth Eide fra Vestre Aker. Foto: Stortinget

– Byrdene klima-omstillingene vil medføre, må fordeles rettferdig

– Erna Solbergs regjering er gått ut på dato. Landet trenger friskt blod og ny kurs, sier Arbeiderpartiets Espen Barth Eide.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.08.2021 kl 09:39

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Arbeiderpartiets Espen Barth Eide. Red.

OSLO VEST: – Kursen er rett og slett feil, fortsetter stortingsrepresentanten som står på 3. plass på arbeiderpartiets Oslo-liste ved høstens stortingsvalg.

– Ulikhetene har økt kraftig og Arbeiderpartiet vil ha en annen utvikling av velferdsstaten. I tillegg kommer at det må settes inn sterkere klima- og miljøtiltak. En rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber, er den aller viktigste saken ved dette valget.

– Hva betyr rettferdig her?

– Med det mener Arbeiderpartiet at byrdene, som omstillingene vil medføre, må fordeles rettferdig, sier Barth Eide, som understreker at det finnes mange og gode muligheter når klimavennlige arbeidsplasser skal bygges opp. Alle vil bli berørt av endringene og alle vil være med på dra lasset.

– Norge må utnytte mulighetene i det grønne skifte bedre enn i dag, sier Barth Eide og legger til at vi må så absolutt kutte utslippene. Vi har ikke noe valg.

– Vi må over til el-biler i enda større grad enn i dag, men avgiftspolitikken må ikke være slik at den skaper nye skjevheter. Alle må få samme mulighet uansett om en bor i by eller på landsbygda.

– Er det riktig å subsidiere el-bilene?

– Ja, dette er en politikk som har fungert etter hensikten.

Glemte å stille krav

– Hvordan har regjeringen håndtert pandemien?

– Når det gjelder den helsemessige siden av pandemien, har det vært bred enighet om hovedgrepene. I Norge har vi beskyttet befolkningen på en god måte, sier Barth Eide og understreker at dette har skjedd i godt samspill mellom Regjeringen og Stortinget.

– Når det gjelder den økonomiske siden, ser vi at de store er blitt prioritert. Gründere og mange små og mellomstore bedrifter har slitt mer enn nødvendig gjennom pandemien.

Vestre Aker-mannen trekker fram håndteringen av Norwegian og karakteriserer den som pinlig.

– Det må stilles krav om nei til bonuser når staten er med på å hjelpe selskaper, sier Barth Eide og legger til at når skattebetalernes penger brukes på denne måten, så må det stilles krav.

– En kan ikke bare forvente at selskaper oppfører seg anstendig.

– Har Norwegian trikset med ord og vendinger?

– Jeg vil vel si at Regjeringen har vært utrolig naiv i denne saken. Mye tydeligere krav ble stilt i andre land i Europa. Her skulle Regjeringen ha stilt klare og tydelige betingelser, sier Barth Eide. Det holder ikke med oppfordringer og forventninger.

– Er ikke million-bonuser umusikalsk når forskjellene i Norge øker?

– Så absolutt. Forskjellene i Norge må reduseres. Det er en viktig sak for Arbeiderpartiet i denne valgkampen.

Undergraver samfunnskontrakten

– Det er viktig at vi får redusert forskjellene. Klarer vi ikke det, undergraver vi samfunnskontrakten.

Barth Eide er bekymret for utviklingen.

– Nå når vi gjennomlever en pandemi, ser vi helt tydelig hvor viktig samfunnskontrakten er.

Innbyggernes samfunnskontrakt – eller sosial kontrakt om en vil – er en underforstått avtale mellom befolkningen og de som styrer landet. Den sikrer felles interesser og rettigheter i bytte mot individuell frihet.

– I en krisesituasjon er det gunstig med gode og stabile samfunn hvor alle bidrar. Derfor må vi ha en aktiv politikk for mindre forskjeller.

– Betyr det et høyere skattetrykk?

– Nei, ikke et økt skattetrykk, men en annen fordeling av innbetaling av skatt. De som har lite, skal få mindre skatt, mens de som har mye kan betale litt mer, sier Barth Eide og legger til at en sterk fagbevegelse er en viktig brikke for å få dette til.

– En sterk fagbevegelse bidrar til en jevn lønnsstruktur. Det er bra for både økonomien og samfunnet som helhet. Til gjengjeld må Staten drives effektivt og ikke sløse med våre felles penger.

Mange hvis

Tidligere i år kom det en IEA-rapport som sier at det ikke er behov for nye oljefelt etter 2021.

– Er ditt parti enig eller uenig?

– Det er en meget viktig rapport, og nok en påminnelse om at verden er i rask endring. men Rapporten setter imidlertid opp en rekke forutsetninger, for eksempel om massiv utbygging av fornybar energi for sin konklusjon om letestopp allerede ved utgangen av dette året.

Det er først hvis alle forutsetningene i rapporten kan innfris, at en ikke trenger å lete etter mer olje og gass, mener Barth Eide.

– Utviklingen går fort - og heldigvis fortere enn noensinne – men vi er ikke der ennå at vi kan slutte å lete. Vi kommer nok dit, men ikke ved slutten av 2021.

Derfor mener Arbeiderpartiet at norsk olje- og gasspolitikken må tilpasses utviklingen på verdensbasis – både innen olje- og gassindustrien, men også se på hvordan utviklingen av fornybar energi blir i årene framover.

– Ligger vi på etterskudd i det grønne skiftet?

– Ja!

– Fordi?

– Det skjer mye bra og jeg er optimist på lang sikt, men vi ligger langt etter nå. Vi har bare klart å redusere utslippene med noen få prosent sammenlignet med 1990.

Innen 2030 skal Norge ha kuttet minst 55 prosent av utslippene.

– Vi ligger helt klart bak skjemaet.

Tøffere omstilling

– Det betyr at den omstillingen vi må igjennom, blir tøffere enn den hadde blitt om vi hadde begynt tidligere.

Fordi vi har somlet med å komme skikkelig i gang med det grønne skiftet, må omstillingen forgå på kortere tid.

– Hvor lang tid har vi for å nå klimamålene?

– Nå må vi klare det første delmålet – å kutte over halvparten av utslippene - på åtte og et halvt år. Vi kunne ha brukt flere tiår på det. Kunnskapen om at dette var nødvendig er jo ikke ny.

Bart Eide er ikke i tvil om at denne forserte utviklingen kommer til å merkes.

– Men til slutt blir det bra.

– Noen vil vel tjene på dette og andre tape?

– Ja, derfor blir innretningen på klimapolitikken så viktig. Den må være både effektiv og rettferdig samtidig. Vi må gjøre det på en måte som er sosialt akseptert, sier Barth Eide og legger til at inn i framtiden finner vi nye industrimuligheter som innfrir de klimamessige rammene vi må bevege oss innenfor.

– Vil vi nå klimamålene?

– Det er i hvert fall mitt mål! Og ser vi på alle de ekstreme værhendelsene verden rundt nå - for eksempel i USA og Canada - bør vi innse at vi egentlig ikke har noe alternativ.

EU i førersetet

– Jeg tror faktisk vi kommer til å lykkes til slutt, for nå tas det endelig tydelige grep. Her i vår del av verden sitter EU i førersetet. EU har lansert Europas grønne giv.

Europas grønne giv - European Green Deal - er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Planene for Europas grønne giv ble lagt fram av EU-kommisjonen i desember 2019, og har bred oppslutning i EU. Dette er en omfattende strategi, som skal løse utfordringer på klima og miljø på tvers av politikkområder.

Grønn giv er en sektorovergripende plan på tvers av politikkområder. Det er en viktig del av EUs implementering av FNs 2030-agenda og FNs bærekraftsmål.

– Gjennom EØS-avtalen og klimaavtalen med EU blir vi trukket med i denne positive utviklingen, som nå skjer i hele Europa. Det er bra!

Partiprogrammene er ønskelister

– Er det for mye eller for lite hestehandel i norsk politikk?

– Jeg synes de forhandlingene som foregår gjøres på gode måter, slik at vi som regel kommer fram til gode løsninger.

Når ingen har rent flertall, må det forhandles, understreker Barth Eide.

– Velgerne må se på partienes programmer, som det en ønsker å gjøre hvis en kunne bestemme alene. Det er dette partiene vil, men så er virkeligheten slik at en må samarbeide.

– Hvordan skal velgerne forstå partiprogrammene?

– Det velgerne dog bør se etter, er om partiene er i stand til å foreslå politiske løsninger som faktisk henger i hop. Det hjelper lite å være for det ene eller det andre hvis en ikke samtidig kan peke på hvordan de henger sammen og hvordan tiltakene skal finansieres.

Espen Barth Eide understreker at det er gode og redelige forhandlinger i norsk politikk og at det er helt nødvendig å gi og ta når flertallet skal bestå av flere partier.

Kjøpslåing

Det blir opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...