Akersposten Media

Akersposten

– Stemmeretten er kjempet fram

– Vi skal ikke ta allmenn stemmerett for gitt. Både på 1930-tallet og i dag har enkelte tatt til orde for å innskrenke stemmeretten igjen, sier Bjørn Arne Steine, historiker og seniorrådgiver i Stortingets administrasjon. Onsdag klokken 12 kan du høre ham på Ullern kultursenter. Foto: Stortinget

– Vi tar det som en selvfølge at hver og en av oss kan gå og stemme på valgdagen. Slik har det ikke alltid vært. Dette er en rettighet som er kjempet fram, sier historiker og seniorrådgivere i Stortingets administrasjon, Bjørn Arne Steine. Onsdag 18. september klokken 12 kan du høre ham snakke om 100 år med allmenn stemmerett på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 16.09.2019 kl 20:21

LILLEAKER: – Det var sosiale og personlige forhold som gjorde at ikke alle hadde rett til å stemme.

– Som for eksempel?

– At en ikke kunne forsørge seg selv – at en mottok fattighjelp, sier seniorrådgiver Bjørn Arne Steine og legger til at i Norge har vi hatt 100 år med reell allmenn stemmerett.

Kjempet fram

Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898 for stortingsvalg og ved kommunevalg i 1901. I 1898 ble regler om suspensjon av stemmeretten også innført i Grunnloven. Allerede i 1896 ble det innført ved kommunevalg.

– Denne regelen ble opphevet i 1919 – altså for 100 år siden, sier Steine og legger til at kvinner fikk stemmerett – på like vilkår som menn – i 1913. Likevel fikk mange tusen – i 1915 var det snakk om 47.500 mennesker, 30.000 av dem kvinner – ikke lov til å bruke stemmeretten sin fordi de hadde hatt behov for hjelp fra fattigvesenet.

I dag har alle norske statsborgere, som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, stemmerett ved stortingsvalg. De må også være folkeregistrert som bosatt i Norge og stå innført i manntallet i en kommune. Ved lokalvalg kan også utenlandske statsborgere stemme.

– De må ha bodd i Norge i tre år, sier Steine.

Økt frammøte

Ved dette lokalvalget stemte flere enn sist. Det er i alt 4.199.149 stemmeberettigede i Norge, og det ser ut til at oppmøteprosenten denne gangen vil ligge på rundt 65 prosent.

– Det er gledelig at folk bruker stemmeretten sin og at det ved dette valget er cirka fem prosentpoeng flere enn ved forrige valg.

I Oslo er det er 545.370 stemmeberettigede. Her har 68 prosent lagt veien om stemmeurnen denne gangen.

I Bydel Ullern er det 26.718 stemmeberettigede og 76 prosent har stemt. I Bydel Vestre Aker er det 38 033 stemmeberettigede. Her stemte 78 prosent.

– Det er virkelig gledelig at det våre forfedre har kjempet fram, blir tatt vare på på den måten at vi bruker stemmeretten vår, sier Steine.

Ved dette valget har det norske folk fått sett at velgermassen har flyttet på seg, og nye politiske konstellasjoner har oppstått. Det vil si at den tradisjonelle maktbalansen er forskjøvet.

– Men det er dette fri og demokratiske valg handler om – at du og jeg kan påvirke i hvilken retning politikerne skal styre. Er vi ikke fornøyd, kaster vi dem.

Kan miste stemmeretten

Norske statsborgere kan miste stemmeretten.

– Det skal utrolig mye til før en blir fradømt stemmeretten-

– Hva skal til?

– Landssvik eller valgfusk er forbrytelser som kan medføre tap av stemmerett, sier Steine og legger til at det å være dømt for en alvorlig forbrytelse, vanligvis ikke fratar en stemmeretten.

Han understreker også at stemmerettens historie belyser demokratiseringen av Norge på 1800- og 1900-tallet, og henger sammen med endringene i oppfatning av hva som skulle til for å være kvalifisert til å delta i fellesbeslutningene.

– Helt til det til slutt ble en rettighet for alle å delta.

Helt fra 1814

1814 er et utrolig viktig år for Norge. Grunnloven ble skrevet. Den gangen fikk landet den sosialt videste stemmeretten i Europa. Ingen andre land hadde så mange stemmeberettigede i forhold til antall innbyggere.

– Men så tok det relativt lang tid før stemmeretten ble utvidet. Lenge var det slik at en ikke mente arbeiderklassen og andre som ikke hadde embeter, eiendom eller byborgerskap, eller, fra 1884, betalte skatt av en inntekt over en viss sum skulle ha rett på å stemme. Og det var lenge utenkelig at kvinner skulle få lov, sier Steine.

Idealet av den borger som skulle få stemme, var en mann som var økonomisk uavhengig, var selvstendig, hadde dømmekraft, kunnskap, dannelse og utdannelse og var solidarisk med riket. En aktiv og kompetent borger.

– Vi skal ikke ta for gitt at siste ord er sagt. Både på 1930-tallet og i dag har enkelte tatt til orde for å innskrenke stemmeretten igjen, sier Bjørn Arne Steine. Så stemmeretten må vi fortsette å forsvare.

Møt ham på Ullern kultursenter, Stoppestedet på Lilleaker, onsdag 18. september kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...