Akersposten Media

Akersposten

- Står fast ved betongsosialisme

DÅRLIG BYUTVIKLING: Orklabygget på 16 etasjer gir ikke rom til fredede Sofienlund mener Ola Elvestuen, Margrethe Geelmuyden og Hallstein Bjercke. Foto: Vidar Bakken

Akersposten møtte Venstre-representantene Ola Elvestuen, Hallstein Bjercke og Margrethe Geelmuyden på Skøyen, foran det mye omtalte Orkla-bygget. Tema var Skøyen og byutvikling.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2019 kl 15:37

SKØYEN: Det var stor debatt og bølgene gikk høyt både før og etter at bystyret vedtok at Orkla fikk bygge 16 etasjer på den gamle bensinstasjonstomten, ved siden av Sofienlund.

Ett av de styggeste eksemplene

- Byutviklingspolitikken i Oslo frustrerer voldsomt. For to år siden sto Ola Elvestuen her og snakket om MDGs form for betongsosialisme. Når vi står her på Skøyen i dag, ser vi ett av de styggeste eksemplene på dette, med en koloss som sperrer inn vakre Sofienlund på den ene siden og som har en trafikkmaskin på den andre siden. Det ble 16 etasjer og en utnyttelse som ikke gir rom for gode grøntområder, sier Venstres gruppeleder i bystyret og nestleder i Samferdsels- og miljøkomiteen, Hallstein Bjercke.

Les også Elvestuen i 2017: - Gammeldags betongsosialisme brer seg i byen

Venstre har gått gjennom alle reguleringssaker fremmet av byrådet i inneværende periode.

- De viser at der hvor vesentlige grøntområder har stått på spill eller hvor verneinteresser og biologisk mangfold har vært truet, så har byrådspartiene med byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen i spissen, gått for utbyggeres forslag. Det er snakk om grå utbygging og ikke grønn utbygging som MDG hevder de står for. I den sammenheng bruker jeg også beskrivelsen betongsosialisme, sier Bjercke.

Fra 16 til 12 og igjen 16

Områderegulering Skøyen ligger til behandling i byrådet og skal i løpet av høsten komme til politisk behandling i bystyrets organer. Mange ble overrasket da byrådsavdeling for byutvikling i et nytt planforslag justerte opp høydene fra 12 til 16 etasjer på sentrale Skøyen. I fjor kom forslaget for områderegulering med en makshøyde på 12 etasjer på sentrale Skøyen. Da sa avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Morten Wasstøl blant annet: Lavere bebyggelse gir også bedre lys og solforhold på viktige uteoppholdsarealer.
Ett år senere er dette igjen justert opp til 16 etasjer.

- Det er nok et bevis på at man tar lite hensyn til omgivelsene, når de lar Orklabygget bli retningsgivende for videre utvikling av Skøyen. Og nå vil slaget stå om Bestumkilen. Vil byrådet gå inn for høyhus helt ned til vannkanten eller skal det settes av til grønt- og friarealer til glede for dem som skal bo her, spør Bjercke.

Les også 2018: Skøyen: Det blir 12 etasjer i stedet for 16

Les også 2019: Fra 12 til 16 etasjer på Skøyen

Ødelegger for et helhetlig Skøyen

Margrethe Geelmuyden (V) sitter i bydelsutvalget og er nestleder i byutviklingskomiteen og har vært med å vedta mulighetsstudie for Skøyen.

- Vi trodde aldri at byrådet skulle snu og igjen gå inn for 16 etasjer på Skøyen. Mulighetsstudiet er et resultat av et langvarig samarbeid mellom bydelsutvalget, velforeninger, ulike interesseorganisasjoner og beboere i bydelen. 12 etasjer er det vi mener Skøyen tåler. Samtidig må vi sørge for at det i en bydel som vokser, må det komme mer grønt i tillegg til det vi har. Vi er bekymret for utviklingen på Skøyen, hvor det ene prosjektet etter det andre blir godtatt under det såkalte byplangrepet og før områdereguleringen er klar. Det ødelegger muligheten til å skape et helhetlig Skøyen, sier Geelmuyden, som viser til folkemøtet mandag 26. august i Skøyen kirke, hvor områderegulering Skøyen er tema.

- Der vil vi vise hvilke muligheter som ligger i Bestumkilen, hvor Skøyen kan få grøntområdene som bydelen trenger. Bydelen ønsker en park med store grøntarealer og aktiviteter i stedet for utbygging og utfylling av Bestumkilen. Vi ønsker en innbyggerstyrt utvikling av Skøyen, for å skape et Skøyen hvor det er trivelig å bo og som blir så attraktivt med ulike tilbud at andre vil besøke bydelen, sier Geelmuyden.

Til rette for spekulanter

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) bor selv inntil Skøyen og som tidligere Miljø- og samferdselsbyråd og ikke minst som mangeårig leder av byutviklingskomiteen i rådhuset, er han godt kjent med utviklingen av Skøyen.

- Jeg opprettholder påstanden om at områderegulering Skøyen legger til rette for betongsosialisme. Når man går inn for 16 etasjer uten klare rammer eller en helhetlig plan med hensyn til hvordan Skøyen skal se ut i fremtiden, da legger man til rette for de største aktørene og de verste spekulantene. Et annet eksempel er byrådets forslag til nedbygging av Smestad, hvor etablerte bomiljøer vil bli rasert om byrådets forslag blir vedtatt. Det vil i tilfelle være første gang siden 70-tallet at det skjer. Verken det å rive småhusbebyggelsen og erstatte disse med blokker eller det å fokusere på å bygge høyhus på Skøyen er særlig klimavennlig. Vi bor heller ikke i en by med dårlig plass, sier Elvestuen.

Byutviklingspolitikk som er grønn

- Det er masse areal å ta av. Det er blant annet store industriområder i Oslo som kan transformeres til boligområder. Vi må ta vare på de småhusområdene vi har og småhusplanen må strammes inn, samtidig som vi fortetter med kvalitet. Vi trenger en ny byutviklingspolitikk som er grønn og ikke grå. Det må en holdningsendring til, med større fokus på grønne områder, lys og god arkitektur. Det handler ikke bare om å bygge mest mulig kvadratmeter. Det handler om kvalitet, sier Bjercke.

Elvestuen peker på at det er ikke uten grunn at de store entreprenørene fokuserer så sterkt på de vestlige bydelene.

- Det er i de vestlige bydelene det er størst fortjeneste å hente. Byrådet har en jobb å gjøre for å legge bedre til rette for utbygging i andre deler av byen, samtidig som rammene for utbyggerne blir strengere. Uansett – det å bygge høyt og tett ved knutepunkter blir for enkelt. Tilpassing til området rundt som ivaretar grøntområder, biologisk mangfold og kulturhistorien er viktig. Det er også klimariktig å fortette med kvalitet, samtidig som vi tar vare på småhusområder. Det er det vi har gjort tidligere og det er det vi skal gjøre i fremtiden, sier Elvestuen..

Handler om medbestemmelse

Geelmuyden peker på at Bydel Ullern i flere sammenhenger har vært aktive i forhold å påvirke store reguleringsplaner som angår bydelen, gjennom å engasjere velforeninger, interessegrupper, næringsliv og beboere i arbeidet. Profesjonelle arkitekter har også bidratt til mulighetsstudier.

- Til tross for at bydelen legger ned et omfattende arbeid i disse prosessene, blir vi i liten grad hørt, selv om vi sitter med førstehåndsinformasjon om hva de som bor her ønsker for bydelen. Skøyen, Smestad og Husebyplatået er blant de store prosjektene hvor vi i mye større grad ønsker å bli hørt, sier Geelmuyden.

- De lokale folkevalgte er viktige å ta med i beslutningsprosesser som angår bydelen. Det handler om medbestemmelse, slår Bjercke fast.

Les også:

Hanna E. Marcussen 2017: - Ikke betongsosialisme

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...