Akersposten Media

Akersposten

– Jeg kunne ikke tro mine egne øyne da jeg jeg skjønte hva vi hadde funnet

Jens N. Engelstad med hullkoppen han fant på det som var greenen til hull 16 frem til krigsårene for mer enn 75 år siden. Foto: Fredrik Eckhoff

Området kalles i fredningsdokumentet Bogstad Skogpark, men fremstår som tett og utilgjengelig skog. Kan det bli en skogpark igjen? Ja, mener Røa Vel og Oslo Golfklubb, som har funnet ut av de har felles interesse i å åpne opp området. Nylig kom de over noe helt spesielt på en gammel green.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.05.2020 kl 07:46

BOGSTAD: Vi befinner oss i enden av Bogstad Camping, der turveien går over i ulendt terreng i retning parkeringsplassen ved Bogstad badeplass, med Sørkedalsveien på nedsiden og terrasseblokker og Bogstadleiren på Himstadjordet på oversiden. Hele området er dekket av tett skog.

Skogen har nok alltid vært der, tenker sikkert mange. Men det er feil! Området, som tidligere var en del av den store eiendommen til Bogstad Gård, var en gang helt åpent og ryddet for trær. Her kunne man stå på den nakne kollen og skue utover naturskjønne Bogstadvannet og Bogstad Gård i vest, og senere kom golfbanen og campingplassen som tilskudd i området.

Så heter da kollen faktisk Utsiktskollen. Det er ikke er så lett å forstå i dag, der man må bane seg vei gjennom buskas og røtter mellom høye trær for å finne den. Her sto malere og foreviget den flotte utsikten i sin tid. Den tiden er over. Utsikten er ikke lenger synlig. Men man kan noen steder få glimt at her må det en gang ha vært et flott skue.

Tre gamle golfhull

Oslo Golfklubb på Bogstad ble etablert i 1924, og de første årene hadde klubben en bane med ni hull. I 1932 ble banen utvidet til en fullverdig 18-hullsbane, og da var det nettopp her de tre siste hullene ble anlagt. Både på gamle bilder og på et kart kan man se hvor utslagssteder, fairwayer, bunkere og greener var plassert på det som var banens hull 15, 16 og 17.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det gamle kartet fra 1930-tallet viser de tre hullene på høyre side av Sørkedalsveien. Vi ser krysset ved Peder Ankers plass nede til høyre på bildet og Bogstadvannet øverst på tegningen. Etter krigen ble de tre hullene ikke lenger brukt. I stedet leide man ekstra mark av Bogstad Gård. Dette området ligger nederst på dette kartet, og det er der drivingrangen (kunstisbanen) og hullene 7, 8 og 9 er i dag.

De siste årene har Egil Kjos, styremedlem i Røa Vel, vandret mye i området. Han har kjempet for flere Bogstad-saker, som for eksempel opprydning og oppussing av Bogstadleiren på Himstadjordet, som også ligger her.

– Via et samarbeid med Røa IL og Sørkedalen Vel, har vi bedt om at løypetrasé, turveier og utsikten mot Bogstad Gård må bli oppgradert. Dette går ut på hugging, rydding og etablering av sitteplasser hvor en igjen kan beskue «Bogstadgodset» og legge til rette for friluftsaktiviteter, sier Kjos. Arbeidet ble igangsatt i fjor høst med gode argumenter overfor kommunale etater.

Da Kjos tidligere i år var i et møte med representanter for blant annet Bogstad skole og Oslo Golfklubb, kom temaet om området ved Utsiktskollen og de tre gamle golfhullene opp. Det skulle vise seg at Kjos kunne hjelpe til med å kartlegge hvor hullene hadde vært.

Jens N. Engelstad har flere ganger de siste årene sett litt etter de gamle hullene. Hen er mangeårig golf- og historieentusiast og har jobbet mye med Oslo Golfklubbs historie. Han tok med seg klubbens banesjef John Riiber og begynte kartleggingen. Kunne det være mulig å finne ut nøyaktig hvor utslagssteder og greener var, selv om hele området hadde grodd igjen helt siden krigens dager?

Ved hjelp av den gamle skissen og noen bilder av golfspillere i aksjon, startet letingen. Riiber visste hva slags jordsmonn han skulle lete etter for å finne greener og utslagssteder. Akkurat som i dag brukte man svært sandholdig jord i det øverste laget, og etter litt lett boring her og der, fant de det de lette etter.

Uventet skatt

– Egil mente han visste hvor den 16. greenen må ha vært, og det var riktig, sier Engelstad, som forteller om det helt uventede funnet de gjorde der inne i krattet.

– Jeg sto der sammen med banesjef Riiber, og plutselig så jeg den. Jeg trodde først det kunne være en rusten, gammel blikkboks, og jeg kunne ikke tro mine egne øyne da jeg jeg skjønte hva vi hadde funnet, sier Engelstad.

Kanskje må man være i overkant golfinteressert for å forstå den store gleden over funnet, men det var altså snakk om selve hullkoppen til hullet på hull 16 de hadde snublet over. Koppen er vanligvis skjult nede i bakken på greenen, men det var ikke tilfellet her.

– Her lå den bare helt løst på bakken. Jeg kan ikke forklare hvorfor den plutselig bare lå der, sier han.

– Jeg så med én gang at den hadde nøyaktig den sammen dimensjonen som hullkoppene i dag, fire og en kvart tomme i diameter.

(Saken fortsetter under bildet.)

Akkurat her, midt på det som var 16. green, fant Engelstad den gamle hullkoppen.

Metallkoppen var av metall og svært solid. Minst 75 år med tæring fra tidens tann har bare gjort den rusten, men ellers er koppen hel.

– Den vanligvis så sindige Riiber hoppet der han sto! smiler Engelstad.

Det uventede funnet gjorde ikke iveren noe mindre, og nå har de klart å finne ut nøyaktig hvor både utslagsstedene, fairwayene og greenene var på de tre gamle hullene som ikke har vært i bruk siden tyskerne tok over under krigen.

Gjenskape kulturlandskap?

Egil Kjos forteller at han har vandret mye i dette området de siste årene og studert det ulendte terrenget inne mellom trærne.

– Jeg har tenkt at her må det ha vært noe før. Jeg studerte fredningen av Bogstad og fant ut at området har vært kalt Bogstad Skogpark, og kollen ble kalt Utsiktskollen i sin tid. Det var her malere sto og malte med utsikt mot godset på Bogstad og vannet, sier han.

– Og det var altså nesten ikke trær her i årene før andre verdenskrig?

– Nei, her var det helt åpent, og Himstadjordet gikk helt ned til veien.

Da Kjos fikk høre om de tre golfhullene som hadde vært her i årene før krigen og at Engelstad var interessert i å finne ut nøyaktig hvor de var, ble han ivrig.

– Jeg tente da ja, smiler han.

– Jeg har et håp om at vi kan gjenskape det kulturlandskapet som var her tidligere. Jeg har lenge spilt inn til Bymiljøetaten om at det bør gjøres. Jeg har lett etter flere gode argumenter for å få gjort dette. At det har vært golfbane her, er enda et godt argument.

Kjos har blant annet søkt Bydel Vestre Aker om 50.000 kroner i frivillighetsmidler til å rydde opp i vegetasjonen ved Utsiktskollen.

Får Kjos i Røa Vel og Engelstad i Oslo Golfklubb det som de vil, kan hele området bli forvandlet.

– Og det skal helst skje innen golfklubbens 100-årsjubileum i 2024! sier Engelstad optimistisk.

Gjenskape hull?

Akkurat hvor mye man eventuelt skal gjenskape av de tre golfhullene, er de to usikre på. Engelstad har en spesiell forkjærlighet for hull 16, et par 3-hull som var rundt 115 meter langt. Det er det eneste av de tre hullene som ligger helt og holdent utenfor campingplassens område i dag.

Utslaget var oppe ved høyspentmasten som står der den dag i dag like ved der turveien bøyer av ned mot venstre mot badeplassen, etter at man har passert Bogstadleiren. Man slo ned mot en green som ligger halvveis ned mot Sørkedalsveien. Her er det solid helling, og greenen var bygd opp slik at men virkelig kunne komme i trøbbel om man slo litt for langt eller litt for mye ned i bakken på høyre side.

– Kanskje kan man gjenskape hull 16 så bra at det kan være mulig for noen å ta med seg eller låne en kølle og prøve å spille hullet. Hvem vet, sier golfhistorikeren, som i tillegg til å være aktiv i Oslo GK, sitter som leder for faggruppe golfhistorie i Golfforbundet. Dermed har han god oversikt over norsk golfhistorie og kan fortelle at Oslo GKs bane på Bogstad er Norges eldste bane.

De tre hullene på oversiden av Sørkedalsveien ble anlagt i 1932 og fikk altså bare en levetid på åtte år før krigen startet. Tyskerne ville veldig gjerne overta hele banen og spille golf der, men en driftig formann i banekomiteen, Olaf Heyerdahl, i fikk i samarbeid med Oslo kommune omdisponert store deler av banen til matproduksjon.

– Det var fremdeles mulig å spille golf, men da spilte man mellom kål- og potetåkre, sier Jens Engelstad. De tre hullene på oversiden av Sørkedalsveien var nok de tyskerne brukte mest, ettersom de lå rett ved leiren deres på Himstadjordet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Her spilles hul 16 i åpent landskap. Nå er det bare skog og en turvei i dette området.

Flere visjoner

Tirsdag denne uken kommer representanter fra Bymiljøetaten og Byantikvaren på befaring. Kjos og Engelstad har som mål å få etatene til å se verdien av området, som nå er så gjengrodd at man kun kan benytte seg av et turveiene.

– Drømmen er å få rensket hele området, men gjerne beholde en del av trærne i randsonene. Vi må få dette landskapet opp i dagen, sier Engelstad – og får støtte fra Kjos, som viser til både gamle bilder fra golfbanen og gamle flyfoto som viser hvordan området var mer som en park enn som en skog.

Følg Akersposten på Facebook

LES OGSÅ: "Grønne lunger, turveier og lysløype!"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...