Akersposten Media

Akersposten

– Jeg skjønner at mange syns dette er gøy!

Det sa Yngvar A. Husebye, som var blant dem som fikk teste den helt nye aktiviteten på Vestre Aker frivilligsentral.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2020 kl 16:45

VINDEREN: Det var offisiell åpning med snorklipping, taler og lett servering. Her var bydelsdirektør Elisabeth Vennevold, bydelsutvalgsleder Yngvar Husebye, medlemmer av Oslo Petanque Club – og en rekke frivillige som har stått på sent og tidlig for at bydelen skulle sine to aller første petanquebaner.

– Vi tenkte at det måtte jo kunne gå an å få til noe her, sier en av de ivrigste ildsjelene av dem alle, Per E. Koch. Men som det er med alt som skal anlegges, det tar litt tid, og det er en del jobb som må gjøres.

– En optimist som meg tok det som en selvfølge at kommune og bydel ville la oss sette i gang med dette, sa Koch med et smil. Og det fikk optimisten rett i.

– Dette er den første petanquebanen i Vestre Aker som er godkjent av petanque-forbundet. Først var banen for myk, men nå er den godkjent, sa en annen av ildsjelene ved frivilligsentralen, Ola Ramstad, som også er styreleder.

Ivrige frivillige

– Det har vært mange dugnadstimer, og mange frivillige har stått på, sa Ramstad, som også rettet en stor takk til både Omsorgsbygg for tillatelse og bydelen for økonomisk bidrag gjennom midler fra prosjektet "Aldersvennlig bydel".

Ramstad ramset opp en rekke frivillige som har vært med og gjort det mulig å anlegge de to grusbanene, Frode, Stina, Per, Espen, Bjarne, med flere. Han trakk også frem Paul Arne «Nuppen» Skajem og Inge G. Kristoffersen. Førstnevnte mest kjent for hagesenteret på Ris og som tidligere toppalpinist. Sistnevnte er kjent for mange fra Bogstad Gård og Bymiljøetaten.

– Nuppen har vært veldig ivrig, han har vært her tidlig og sent og jobbet Inge har bidratt med en stor maskin og god jord fra Bogstad, sa Ramstad.

Hvorfor petanque?

Den delvis viltvoksende enga mellom de gule brakkene til frivilligsentralen og Ris ungdomsskole har altså nå fått to petanquebaner. Og hvorfor nettopp petanque, en sport som forbindes mest med aktivitet i parker i sørfranske byer og bygder?

Da må man se litt på hvem som er den typiske petanque-spilleren i nettopp Frankrike. Der er sporten spesielt tiltrukket av lett aldrende menn, og sporten egner seg utmerket som en sosial møteplass, hvor man møtes, rører litt på seg – og det aller viktiste, kommer seg opp av sofaen.

– Dette er fortrinnsvis en sport som eldre herrer ynder å bedrive. Om vi kan få eldre herrer opp fra sofaen, er det en vinn-vinn-situasjon, sa Per E. Koch.
Derfor understreket han at banene fortrinnsvis vil være åpen for den eldre aldersgruppe, og på formiddagene på tirsdager og torsdager vil det være noen tilstede som passer på at det nettopp er de eldre som får tilgang til å spille.

Koch understreket at det ikke er meningen å utestenge yngre mennesker som ønsker å spille petanque.

Lett å lære, men...

Spillet kan spilles én mot én, to mot to eller tre mot tre. Hvert lag har seks kuler hver, og det er om å gjøre å ha én eller flere av sine kuler nærmest den lille kulen («grisen) når runden er ferdig (se faktaboks).

På åpningen mandag ettermiddag var Gunvor Berge og Sven Kolstad fra Oslo Petanque Club tilstede for å forklare litt og vise litt av sine kunster.

– Petanque er sosialt. Det er lett å lære, men vanskelig å bli god, sier Berge. Hun syns det er flott at det nå er to baner på Vinderen. Selv spiller hun mest på banene som ligger like innenfor hovedporten i Frognerparken. Her har petanqueapillerne hatt sin base i mange år, og særlig den faste onsdagsturneringen er populær i miljøet.

Selv har hun representert Norge i mesterskap, og hun viste de fremmøtte flere gode eksempler på utsøkte kast. Nylig tok hun sølv i NM i klassen mixed trippel.

Sven Kolstad ble introdusert til sporten gjennom sin kone, som kjente til sporten fra det store utland.

– Er du god?

– Vel, jeg har kommet meg, men jeg har ingen medaljer, sånn som kona mi har. Og som Gunvor har, smiler Kolstad,

Rask fremgang

Etter at «proffene» hadde forklart og vist, var det tid for andre å prøve seg, og bydelsutvalgsleder Yngvar A. Husebye var blant de lærevillige. Dette hadde han ikke prøvd før, og den første kulen havnet da også et par meter forbi «grisen». Det tok imidlertid ikke lang tid, før han la kulen tett på, og vi kunne ane en litt knyttet neve og et bredt smil.

– Dette var gøy! Jeg skjønner at petanque fanger interesse. Dette er også noe man kan gjøre uten planlegging. Et godt tiltak! sier han til Akersposten.

Fakta

Om petanque

«(peta:nk)» er et boulespill, som spilles med stålkuler på grus. En kamp går til 13 poeng.

Målet med en kamp er å komme nærmest «grisen», som målkulen ofte kalles, slik at du til slutt oppnår de nødvendige 13 poeng.

På lik linje med curling, teller man poeng når alle kulene er kastet. Det antallet kuler du har nærmere «grisen» enn motstanderen gir deg poeng. Har du tre kuler nærmere «grisen» enn motstanderen får du tre poeng. Petanque er ikke det samme som boccia. En forskjell er f.eks. at Boccia spilles med trekuler på hard og slett sand.

Petanque spilles ofte i parker, og er mest utbredt i Sør-Frankrike. Petanque spilles 3 mot 3, 2 mot 2 eller 1 mot 1. En klassisk kamp er 3 mot 3. Likevel finnes det mange varianter av spillet, basert på om det er konkurranse eller «parkspill». I tillegg til kamper der man spiller mot hverandre, finnes det varianter som skytekonkurranse, leggekonkurranse osv.

Kilde: Wikipedia

Slik spilles petanque:

1. Petanque spilles mellom enkeltpersoner: singel (tete a tete), eller mellom to lag: dobbel (doublette) eller trippel (triplette). Hvert lag har seks kuler til sammen. Det vil si at spillerne i dobbelmatcher har tre kuler hver, mens i trippelmatcher har spillerne to kuler hver. Unntaket er i singel hvor spillerne har tre kuler hver, altså seks kuler totalt i kampen.

2. Hvem som skal begynne avgjøres ved loddtrekning. Myntkast er det vanligste.

3. En spiller fra det laget som vinner trekningen og dermed skal starte, tegner en sirkel (diameter 30-50 cm) på banen, cirka en meter fra kanten av banen, og når man kaster, skal begge beina være plassert i sirkelen.

4. Den første spilleren kaster målkula, også kalt grisen, mellom 6 og 10 meter ut fra forkanten av sirkelen.

5. En spiller fra kasterens lag spiller ut og kaster den første kula.

6. Nå skal en spiller fra lag 2 prøve å komme nærmere grisen eller skyve vekk kula til lag nr. 1. Lag 2 fortsetter til de har kula nærmest grisen.

7. Deretter kaster lag 1 igjen, og omgangen fortsetter til alle kuler er kastet.

8. Bare ett lag kan få poeng i hver omgang, og man teller etter hver omgang. Det laget som ligger nærmest grisen får ett poeng for hver kule som ligger nærmere enn motstanderens beste.

9. Etter hver omgang tegner det vinnende laget en sirkel i grusen og spillet fortsetter.

10. Kampen er slutt når et av lagene når 13 poeng. Husk at petanque er en gentleman’s sport. Vinn og tap med samme sinn… Vel, prøv så godt du kan, i alle fall.

Ta kontakt med en petanqueklubb i nærheten, eller samle venner og familie til en real sosial aktivitet som passer både ung og gammel. Lykke til!

Kilde: Norges Fleridrettsforbund/petanque

Vinderen frivilligsentral.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...