– Som å lose et barn gjennom et minefelt

Ane Ugland Albæk, Universitetslektor (UiA) og PhD-kandidat (UiB).

– Lærere slår alarm ved dårlige skoleprestasjoner og atferdsproblemer, men vi burde være mye mer opptatt av barns vanskelige følelser og tegn til mistrivsel, sier

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2018 kl 11:58

KRAGSKOGEN/BJØLSEN: Lasse Bergseth (33) har fortalt til Akerspsten at han ble utsatt for gjentatte overgrep i barndommen, av en betrodd nabo. Hjelpeapparatet fanget ikke opp de alvorlige hendelsene. Åtte år senere tok Lasse livet av sin overgriper.

– Jeg var liten, men jeg husker mye. Det var unaturlig, ekkelt og ubehagelig. Jeg ble redd og forvirret, og opplevde en ny følelse jeg ikke kjente fra før. Det ble utviklet en kraftig skam. Og det å leve med skam er ikke enkelt, har han sagt til Akersposten.

Selv når Lasse i ung alder fortalte til barnevernstjenesten og BUP at han var mye sammen med en voksen mann i nabolaget, eller når hans adferd viste karakteristiske trekk, lik de trekkene vi finner hos overgrepsutsatte barn, var det ingen som spurte. Naboer reagerte på den voksne mannens nærkontakt og omgang med barn, men ingen tok ansvar.

LES OGSÅ: – Jeg var åtte år, han var en fullvoksen mann

Lasse søkte raskt flukten og euforien i rus fra 14-års alder. Hasj, kort tid etter addert med Ecstasy. Han var på et dårlig sted i livet, rusen så ut til å være den eneste som alltid stilte opp. Det var lett å få tak i.

I 2005 møtte en 20 år gammel, sint og ruset Lasse på sin overgriper igjen. Han bestemte seg for å banke ham. Det endte med drap. Lasse tilsto drapet på stedet og ble dømt til 11 års fengsel.

– Som å lose et barn gjennom et minefelt

– For å øke avdekkings­graden trenger fagfolk hjelp til å styrke ferdighetene sine i følelses­regulering, selvinnsikt og relasjons­bygging, sier Ane Ugland Albæk, Universitetslektor (UiA) og PhD-kandidat (UiB).

Albæk trekker frem verdien av at dette temaet kommer frem i media. Uten å ha tilstrekkelig kunnskap om historien til Lasse Bergseth, hvor det er vanskelig å kommentere den direkte, påpeker hun at den sier noe om en kjent utfordring; at både skole og hjelpeapparat ofte er for lite nysgjerrige på barns opplevelse og fokuserer for mye på barns prestasjoner.

– Lærere slår alarm ved dårlige skoleprestasjoner og atferdsproblemer, men vi burde være mye mer opptatt av barns vanskelige følelser og tegn til mistrivsel. Jeg ønsker meg også en dreining der vi blir flinkere til å lete etter faktorer i barnets miljø vi kan forbedre, fremfor å lete etter årsaksforklaring i barnet selv, forklarer hun.

– Fagfolk opplever utforsking av vold og overgrep som å lose barn gjennom et minefelt. For å utdype dette må vi snakke om hvor utrolig komplekst og uforutsigbart det er å skulle avdekke barns krenkelser, sier Ugland Albæk.

Gjør ting verre?

– Vanligvis er vold og overgrep noe barn lever med over tid, og de lærer seg måter å håndtere det på. Dersom de forteller det til noen, vil livet deres ofte endre seg dramatisk, og mange barn beskriver at ting ikke ble bedre etter at de fortalte: «jeg skulle aldri ha fortalt det, for da ble ting bare mye verre».

– Barna risikerer å få nye belastninger som de ikke har erfaring med å håndtere, noe som kan innebære ødelagte relasjoner til voksne som er viktige for dem, enten det er gjerningsmenn eller andre voksne som blir overveldet av vantro eller skyldfølelse. Noen barn blir ikke trodd i rettsapparatet, og opplever dette som en ny krenkelse. Andre må flytte fra hjemmet sitt til et sted de ikke trives, har tilhørighet eller venner. Dette innebærer nye belastninger barna nå må takle. For uten dette må barna tåle å være i en offer-rolle og miste noe av kontrollen over hvordan de blir sett på av andre mennesker.

Videre sier Albæk at disse menneskelige og etiske utfordringene fagfolk står overfor når de vurderer å oppfordre barn til å fortelle, krever mye sensitivitet, mot, og personlig og faglig trygghet. Og også det å stole nok på seg selv til å tørre å tro på at man er i stand til å hjelpe barn til å få det bedre.

– I tillegg må de leve med barnas historier som viser hvor grufull virkeligheten kan være. Vi vet at det er mange flinke fagfolk med et stort hjerte som ønsker å hjelpe utsatte barn. Noen av dem klarer å takle disse belastningene, som å leve med følelsen av å ha sviktet barn, selv om det aldri er uten omkostninger, sier hun.

– Kan ikke love barnet noe

– Mange blir sykemeldt eller slutter fordi den følelsesmessige belastningen blir for stor. Vi trenger å anerkjenne hvor komplekst og følelsesmessig krevende arbeid med avdekking av overgrep er, for å lage forbedringstiltak som kommer både barn og fagfolk til gode, sier Ugland Albæk. – Vi må ikke falle for fristelsen å forenkle problematikken og tro at disse utfordringene lar seg løse ved flere retningslinjer og mer kontroll.

– I tillegg må fagfolk håndtere at de mangler kontroll på hva som vil skje med barnet etter avdekking, og at de dermed ikke kan love barnet noe. De kan til og med ikke love at barnet selv skal få bestemme om krenkelser skal meldes til barnevernet. Eller at barnet kan være trygg på at akkurat den fagpersonen får lov til å følge barnet videre, sier hun.

Tror på åpenhet

Albæk forklarer at ofre for seksuelle overgrep har store vansker knyttet til skyld og skam. For gutter og menn er dette i enda større grad en belastning fordi det å være et offer er uforenlig med mannsrollen hvor man skal være sterk, selvstendig og kunne beskytte andre.

– Dersom gutter og menn skal stå frem som ofre for seksuelle overgrep, vil de måtte håndtere andres reaksjoner på deres erfaringer, og egen skam knyttet til manglende rolleoppfyllelse. Det å ha hatt ufrivillig seksuell omgang er også vanskelig, sett i lys av hvordan menns seksualitet ofte fremstilles i media, hvor gutter og menn antas å alltid ønske sex. I tillegg blir det ekstra vanskelig for mannlige ofre at kroppen forråder dem og signaliserer lyst når de føler ubehag og krenkelse.

– Jeg tror åpenhet i det offentlige rom, om at også gutter og menn utsettes for overgrep, er et viktig tiltak for å gjøre det enklere for mannlige ofre å fortelle. Kanskje må vi også arbeide for å endre på mannsrollen slik at både åpenhet og sårbarhet vektlegges som viktige egenskaper hos menn. Jeg vet jo at de fleste kvinner ønsker seg dette, så kanskje det er noe vi må formidle tydeligere til guttene i barnehagen og skolen, sier hun.

For at det lettere skal avdekkes overgrep, slik som Lasse sin historie, trekker Ugland Albæk frem at fagfolk i større grad må få muligheten til kompetanseheving i relasjonsbygging og kommunikasjon med barn som inkluderer en langvarig og målrettet trening med tilbakemelding.

– Hjelpetjenestene må også legge til rette for åpne og støttende kulturer, og møtepunkter, hvor fagfolk kan dele sårbarhet og følelsesmessige utfordringer. Dagens hjelpeapparat er i stor grad fragmentert og byråkratisert. Gode tiltak for å bedre utsatte barns vilkår vil være å vektlegge barns behov for langvarige og trygge relasjoner til hjelpere. Fagpersonen bør følge barnet rundt i hjelpeapparatet, fremfor at barnet må bytte hjelper i ulike tjenester og avdelinger, avslutter Albæk.

LES OGSÅ: – Jeg var åtte år, han var en fullvoksen mann

Følg Akersposten på Facebook

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...