Akersposten Media

Akersposten

Sol eller regn i dag? Det kan være viktig!

Definitivt sol denne torsdagen. Foto: Fredrik Eckhoff

Min tante var veldig opptatt av Hundedagene. Da fikk jeg vite hva slags vær det skulle bli den kommende måneden. Er det fint vær 23. juli - går de ut med regn. Tilsvarende - hvis det regner 23. juli - vil hundedagene gå ut med sol.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.07.2020 kl 07:09

OSLO: I dag, 23. juli, begynner "hundedagene". Noen steder regnes hundedagene fra 24. juli. De varer helt til 23. august - eventuelt 24. august. Det er knyttet mye overtro til disse dagene i året. Noen kaller måneden "røtemåneden" - fordi matvarer hadde en tendens til å råtne. Vanligvis er dette den varmeste tiden på sommeren - og dermed vanskelig å bevare mat. Det skal også være vanskelig å piske fløte. Klarer du det - blir kremen ofte sur.

Betegnelsen røtemåneden - som brukes enkelte steder i Norge - kan komme fra mellomtysk, der "Rode" betyr hund.

Været

Størst interesse er knyttet til værvarslet. Fortellingene rundt om i landet er imidlertid ikke entydige - de varierer fra landsdel til landsdel. Noen sier at været første hundedag bestemmer været i resten av måneden. I Oslo heter det seg at dersom været var bra 23. juli ville det forbli bra i hele perioden frem til 23. august.

Andre har sagt at dersom hundedagene går inn med regn går de ut med sol. I Valdres sa folk at hundedagene slikket seg inn og bet seg ut. Andre steder er folk mer opptatte av været tredje hundedag - altså 25. juli.

I Hallingdal sa folk været skulle bli som det var i tre uker fra tredje hundedag. I Hardanger så folk på de tre første hundedagene sammen for å spå været. Der het det seg at hvis de tre første hundedagene var fine - ble resten dårlig og omvendt.

Noen steder var det fjerde og femte hundedag som hadde mest betydning. I Numedal sa folk at hvis været var fint fjerde og femte dag så ville det bli fint i resten av hundedagene også. Verre spådommer kommer fra Hardanger hvor det het seg at hvis det regnet fjerde hundedag - skulle det regne i hele syv uker.

Død og forråtnelse

Ifølge folketroen har hunder lett for å bli ville og gale under hundedagene, og fluene øker i antall. En del andre fenomener er også typiske for hundedagene - på grunn av økt varme. Det er blant annet vanlig med en voldsom oppblomstring av maneter i fjordene. Verre enn manetene er kanskje vepsen som blir hissig og innpåsliten under hundedagene.

Dette er - ifølge overtroen - en periode for død og forråtnelse - og druknedes lik som ligger i sjøen kan flyte opp til overflaten. Troen på at dette skjer i Hundedagene er fortsatt sterk hos mange på Vestlandet - hvor mennesker den dag i dag hevder å ha sett lik flyte opp og inn mot land.

Det blir også sagt at du ikke skal spise fisk som har r i navnet i denne perioden - og dem er det jo mange av. Blant andre skal torsk, makrell og flyndre være mindre gode i perioden. Fisken sies å være mindre fast i kjøttet og å ha dårligere smak.

Gale hunder

Over hele Europa heter det at hundene lett ble gale og farlige på denne tiden. I Gudbrandsdalen ble det advart mot å årelate seg i hundedagene, da en kunne bli tungsindig eller miste forstanden. På Sørlandet og Sunnmøre sa en at en ikke burde bade - da vannet var giftig. På Hadeland ble det hevdet at huldrefolket hadde mer makt enn ellers.

Fra antikken

Hundedagene er omtalt allerede i antikken. Navnet kommer av Canicula - Hundestjernen - også kjent som Sirius.

I oldtidens Egypt observerte en at Hundestjernen startet sin stigning samtidig med at Nilen begynte å stige - og den varmeste tiden på året startet. En trodde stjernen var skyld i elvens stigning og kalte den påfølgende måneden - den tiden da solen passerer gjennom Løvens tegn - for hundedagene.

Avstanden fra jorden til Sirius er mer enn åtte lysår - og stjernen har i realiteten ingen påvirkning på vær og temperatur på jorden.

Sirius vender hvert år tilbake til nattehimmelen på sensommeren, men posisjonen skifter gradvis i forhold til sola og stjernen vil - om ca. 10.000 år - stige midt på vinteren.

Hundedagene er ikke markert på primstaven, men lever godt som en del av folketroen.

Her kan du se værmeldingen fremover (Yr.no)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...