Akersposten Media

Akersposten

Utbygger driver snauhogst i villaområder

FULLSTENDIG SNAUHUGGET: Nabo Bård Markussen stiller seg uforstående til at Plan- og bygningsetaten ikke reagerer sterkere på at utbygger har snauhugget tomten i bakgrunnen før byggesøknad. Villaen blir på dette tidspunktet revet. Foto: Vidar Bakken

Nabolaget ble overrasket da de så at en utbygger feide ned store trær og all annen vegetasjon på tomten. Så kom søknaden om byggeprosjektet til Plan- og bygningsetaten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 12.05.2019 kl 00:31

BORGEN: Utbygger har prosjektert fem hus på tomten i Guldbergs vei og er i gang med forberedelser og riving av den gamle villaen på tomten, etter å ha fått igangsettelsestillatelse fra Plan- og bygningsetaten.

Fordel til egen vinning

– Vi er ikke imot utbygging av tomten, men vi mener det er helt åpenbart at denne snauhogsten er gjort for å få større utnyttelse av tomten. Det er vel ikke meningen at utbyggere skal dra fordel av å bryte bestemmelsene i småhusplanen for så å oppnå fordel til egen vinning, uten at det skal få konsekvenser. Det ser det ut til vil skje her, i og med at Plan- og bygningsetaten har akseptert forholdet og gitt rammetillatelse og igangsettelsestillatelse til utbygger, sier nærmeste nabo, Bård Markussen.

– At en utbygger som har flere byggeprosjekter i småhusområdene ikke kjenner til bestemmelsene i småhusplanen, det har jeg vanskelig for å tro, fortsetterMarkussen.

TIDLIGERE: Dette maibildet fra tidligere forteller hvordan trærne ble sett fra Monolittveien. Foto: Google Streetview

Ifølge grunnboken har eiendommen gått for 34 millioner kroner.

– Uten å få på plass det femte huset på denne tomten, tviler jeg sterkt på om det ville være lønnsomhet i dette prosjektet. Huset som vi mener ikke ville bli godkjent med de opprinnelige trærne på tomten, har en salgspris på 17,5 millioner kroner ifølge salgsprospektet, sier Markussen.

Fantastisk blodbøk

I forbindelse med revisjon av småhusplanen fikk store trær en spesiell beskyttelse. Det er søknadsplikt for å kunne felle trær som har en omkrets på mer enn 90 centimeter, en meter over bakken. Det er Plan- og bygningsetaten som eventuelt gir tillatelse. Dette kom inn i reguleringsplanen, blant annet fordi flere utbyggere passet på å rense tomter for trær før de søkte rammetillatelse for sine byggeprosjekter.

I andre tilfeller gjorde utbyggere avtale med selger om å rense tomten for trær før kjøpekontrakt ble signert. Hensikten var å omgå bestemmelsene om å hensynta større trær i søkeprosessen.

- Det var blant annet seks store trær på tomten som ble tatt. Det er snakk om trær som er mer enn 100 år gamle. Blant disse var en fantastisk blodbøk som var til glede for hele nabolaget. Vi som bor her er opptatt av å bevare grøntpreget i området. Det er en del av kulturhistorien og det biologiske mangfoldet som forsvinner. Nå er altså den opprinnelig frodige tomten ut mot Monolittveien renset for trær, sier han.

Saken fortsetter under bildene

DISSE OGSÅ: De to store trærne foran villaen, med blant annet en blodbøk, ble tatt ned. Foto: Privat

– Tilsynelatende er eneste reaksjon fra Plan- og bygningsetaten at de skal gjenplante trærne, men ikke en gang på nøyaktig samme sted som de opprinnelige trærne. Dermed får utbygger mulighet til å utnytte tomten på en annen måte og får plass til et femte hus på tomten. Hva slags signaler gir dette til omgivelsene, spør Markussen.

Til Fylkesmannen

I småhusplanen står det blant annet: «Nye tiltak skal plasseres slik at større trær bevares. Med større trær menes trær med stammeomkrets over 90 centimeter, målt 1 meter over terreng. Det skal avsettes plass på eiendommen i plan og dybde til utvikling av rotsystem og krone. Treets rotsone regnes som største omkrets for treets krone. Tiltak eller byggegroper innenfor denne sonen tillates ikke.»

- For oss er det åpenbart at det femte huset som det er gitt igangsettelsestillatelse for, ikke kunne blitt bygget om bestemmelsene i småhusplanen hadde blitt fulgt. Det er altså snakk om store trær med stor rotsone. Vi ser også at utbygger slipper å søke dispensasjon for felling av trærne. Nå er dette blitt en sak for advokatene og klagesaken har gått videre til fylkesmannen for videre vurdering, sier Markussen.

Hva hjelper det?

Utbygger er pålagt å gjenplante trærne. Plan- og bygningsetaten mener at de ifølge utbyggers plan vil bli gjenplantet omtrent på samme sted som de opprinnelige trærne. Etaten kan etter gjenplanting gi såkalt overtredelsesgebyr.

- Vi mener å kunne bevise at noen av disse trærne blir plassert et annet sted enn opprinnelig for å kunne utnytte tomten bedre. Uansett, hva hjelper det? De nye eierne kan jo bare felle de nye trærne etter en viss tid om de ønsker det. Det er ingen bestemmelser som vil beskytte disse før de oppnår en omkrets på 90 centimeter. Vi kan ikke se at det fra etatens side er stilt krav til at de felte trærne skal erstattes med store trær.

Markussen reagerer også på utbyggers advokats redegjørelse for felling av trærne.

- De viser blant annet til naboloven og at trærne var til sjenanse for eiendommene rundt. Det er en påstand uten hold i. Nabolaget satte tvert imot pris på den frodige og grønne tomten. Det er trist at man forsøker å unndra seg ansvar på denne måten, sier Markussen.

Justisministeren hadde saken

Klagesak er gått til Fylkesmannen og utbygger bygger på eget ansvar så lenge Fylkesmannens avgjørelse ikke er kjent. Dersom klagen blir tatt til følge, må utbygger selv bære tapet ved eventuell rivning eller retting av forholdet.

Det er forøvrig dagens justisminister, Jøran Kallmyr, som har hatt hånd om klagesaken. I det sivile er han advokat og partner i advokatfirmaet Ræder. Han satt som leder av byutviklingskomiteen i rådhuset før revisjonen av småhusplanen med vernebestemmelser ble vedtatt.

- Kallmyr har gjort en god og grundig jobb for oss. Det er nesten synd at vi mister han nå, men nå er det opp til Fylkesmannen å avgjøre klagesaken, sier Markussen.

Fritt frem

I klagesaken som er oversendt Fylkesmannen, anbefaler PBE at klagen ikke tas til følge. Etaten skriver blant annet: "I angjeldende sak ble det felt trær på tomten før søknad om byggetiltak ble innsendt. Etaten anser det som uhensiktsmessig å kreve søknad om dispensasjon for trær som allerede er felt. Dog er det i denne saken stilt krav om re-planting av trær."

- Det kan jo ikke tolkes på annen måte en at det er fritt frem for alle eplehageutbyggere å fjerne trærne før søknadsprosessen starter. Straffen blir altså å gjenplante noen små trær omtrent der de felte trærne omtrent sto og siden kan disse bare fjernes. Det var vel ikke intensjonene for bestemmelsene i småhusplanen, sier Markussen.

Snauhogst også i Faunveien

Selskapet som er tiltakshaver i Guldbergs vei 12 er Guldbergs vei 12 AS, 100 prosent eid av Stegg Eiendom AS. I Faunveien 9 på Slemdal, hvor tiltakshaver er Faunveien 9 AS, også 100 prosent eid av Stegg eiendom AS, er en tilsvarende sak gående. Tomten ble snauhugget og Plan- og bygningsetaten stilte krav om at 16 større trær skulle gjenplantes. Det ble også vedtatt en tvangsmulkt på kr. 30000,- som ville forfalle dersom de nye trærne ikke var plantet innen 1. september 2018–det med hjemmel i pbl. § 32-5.

Stegg Eiendoms advokat, samme advokat som i Guldbergs vei 12, hevder at det ikke er hjemmel i Småhusplanen å nekte en utbygger å snauhogge en tomt før byggesøknad. Advokaten skriver blant annet: "For det tilfellet at Plan-og bygningsetaten mener det var søknadspliktig, er det nå uansett sendt inn en byggesøknad der trærne forutsettes felt. Det bes om at Plan-og bygningsetaten behandler byggesøknaden før det tas stilling til gjenplanting, og at gjenplanting uansett blir en del av godkjenning av utomhusplanen."

Utbyggers klagesak gikk til Fylkesmannen som har avgjort at loven skal forstås slik at det foreligger rettslig hjemmel for å pålegge planting av trær.

Før Fylkesmannens avgjørelse om gjenplanting av 16 trær blir avgjort, så melder PBE at «Deler av ulovligheten er opphørt». Etaten har gitt rammetillatelse for bygging på tomten og skriver: "Vår godkjenning av tiltakenes plassering, medfører at seks av trærne tillates felt (Altså de som allerede er felt – journ.anm.) Det vil si at deler av pålegget er etterkommet. Pålegget gjelder nå at de resterende trærne som er vist på utomhusplan E-60 som må plantes på nytt, i tråd med vilkårene gitt i pålegget.»

Etaten avslutter med: «Tvangsmulkten reduseres. Siden deler av ulovligheten er rettet, reduserer vi samtidig tvangsmulkten med en tredjedel, til 20 000 kr.

Knapp kommentar

Akersposten ringte Ole Gunnar Hesbøl, administrerende direktør både for Guldbergs vei 12 AS og Faunveien 9 AS. Vi ønsket å stille spørsmål knyttet til snauhogsten av de to tomtene og startet med Guldbergs vei.

– Hva er årsaken til at tomten ble snauhugget?

- Det foreligger nå rammetillatelse med treskjøtselsplan for tomten. Det ligger en klagesak til behandling hos Fylkesmannen, og jeg ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, sier Hesbøl.

Akersposten var innom andre sider av saken, også Faunveien, men Hesbøl ønsker ikke å bli referert på annet enn overstående.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...