Slik vinner du kampen mot denne

ØDELEGGER HAGEN: Brunsneglen spiser omtrent alt den kommer over i hagen. Foto: Bioforsk

I sommer blir det minst like mange brunsnegler som i fjor, varsler fagfolk. Her får du vite hvordan du beskytter blomstene og plantene dine.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.04.2018 kl 13:52

OSLO: – Brunsneglen vil helt sikkert bli spredd til nye områder rundt i Norge også i år. Der den har kommet til i løpet av de siste årene, kan vi vente at de blir flere. De formerer seg raskt, sier kommunikasjonsrådgiver Erling Fløistad i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Dette skriver det oppdragsbaserte nyhetsbyrået Newswire.

Denne vinteren har heller ikke gjort noe innhugg i bestanden selv om det har vært kaldt og mye snø.

– I områder der det har vært mye snø, har de hatt god varmebeskyttelse, sier Fløistad.

Han mener hageeiere må være foreberedt på at det blir minst like mange snegler i år som i fjor.

Liker ikke kobber

En stadig vanligere metode å beskytte blomster og planter på, er å benytte kobbertape som en barriere. Tapen festes rundt potter, blomsterkasser og dyrkingskasser, eller rundt busker og planter i hagen.

– Snegler liker ikke kobber, så de snur umiddelbart når de kommer i kontakt med kobberet i tapen, sier Kirsti Skogholm i Biltema.

Kobbertape er praktisk fordi den er enkel å feste, og kan festes på det meste.

– Bare pass på å vaske godt der tapen skal festes, da sitter den bedre. Sjekk også at det ikke henger kvister eller planter ned over tapen som sneglene kan bruke som bro, sier hun.

Det er også viktig at endene på tapen møtes, så det ikke er åpninger der sneglen kan krype i mellom. Tapen må sitte rundt hele gjenstanden som skal beskyttes.

– Effekten av tapen varer i flere sesonger. Når det er rundt 15 grader i luften kan man feste kobbertapen.

Også sneglegele er effektivt mot snegler, og danner på samme måte som kobber en barriere som sneglene ikke kan krype over.

– Geleen beskytter opp mot to uker og kan påføres direkte på bakken eller andre harde underlag. Den kan også brukes på loddrette flater og hengende krukker, sier Skogholm.

Andre tips mot brunsnegler

  • Snegler liker ikke skarpe gjenstander som grus, bark og flis. Lag gjerne «veier» av grus eller bark i hagen, som er vanskelig for sneglene å passere, eller strø flis i bedene. Flis av rododendronkvister har vist seg å ha god effekt.
  • Det finnes også strømgjerder å få kjøpt, eller man kan bruke kobberbånd som kan monteres rundt hele hagen.
  • Brunskogsneglen liker ikke lukten av lavendel og hvitløk. Planter du disse i hagen kan det ha god effekt.
  • Du kan også legge kaffegrut i komposten. Sneglene tåler ikke store doser med koffein.
  • Noen legger fuglefrø på bakken for å lokke fuglene til å spise både frø og snegler. Faren er at du da risikerer å få rotter i hagen også.
  • Sneglefeller med øl kan også være et bra tiltak for å kvitte seg med, eller holde sneglene unna.

Finn ut hvor de gjemmer seg

Brunsneglen er mest aktiv om kvelden og natten.

– Hvis du venter til sola går ned, kan du se at de kommer krypende fram. Da vet du hvor de skjuler seg på dagtid. Ofte gjemmer de seg i kompost og i høyt gress eller ugress. Hvis du fjerner sneglenes gjemmesteder i et område vil det automatisk bli færre snegler der over tid, sier Kirsti Skogholm.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...