Slik skal Lilleaker forvandles

Et stort torg, for tiden kalt sentraltorget, planlegges ved elva og skal knytte øst- og vestsiden sammen. Illustrasjonen viser torget på Oslo-siden. Det store bygget i midten vil ligge omtrent der CC Vest er i dag.

Fra shoppingsenter til handelsstrøk, fra lukket område til åpen bydel, fra næringsbygg til boliger og kontorer og torg. Planene for Lilleaker er store, langsiktige, kostbare og grønne.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2018 kl 18:13

LILLEAKER: En spennende og utfordrende oppgave har hun fått, Marianne Lindeberg, enhetsleder for Områdeutvikling vest i Plan- og bygningsetaten (PBE). På hennes og PBE-stabens bord ligger nå et uvanlig omfattende planforslag: Drøyt 2000 boliger, torg, byrom, butikker og kontorer.

Det skriver Oslo kommune på sitt nettmagasin om forvandlingen som kommer på Lilleaker i årene fremover.

500.000 kvadratmeter bygg, plassert fra Lysaker stasjon i sør og oppover langs Lysakerelven til Lilleakerbanen. En stor plan – og en kompleks plan. Med Oslo kommune på østre elvebredd og Bærum på den vestre skal to kommuner samarbeide og koordinere og vurdere utbygger Mustad Eiendoms forslag.

Akersposten har tidligere skrevet om at kjøpesenteret CC Vest skal rives og gjenoppstå i helt nytt format.

I artikkelen på Oslo kommunes nettsider kan vi lese at Mustad Eiendom, som eier området her, har funnet ut at kjøpesenteret i sin nåværende form «ikke kan gi ønskede bykvaliteter».

Olav Line, adm. dir i Mustad Eiendom. Foto: Wilhelm Thilesen

Selskapet ser lenger enn til dagens omsetning og vil skape det de kaller Lilleakerbyen: Et nytt, fotgjengervennlig handlestrøk skal være sentrum i en ny «by» med kvartalsstruktur, oppholds- og servicetilbud, torg og byrom og blågrønt elvemiljø. Og altså med mange boliger og kontorer.

– Før var det gjerder rundt her, nå skal vi invitere folk inn, sier Olav Line, adm.dir. i Mustad Eiendom

– Vi har gjort omfattende studier av gatestrukturen. Vi skal åpne oss mot stasjonsområdet i sør. Gatene vil særlig gå nord-sør, med tverrforbindelser. Et ankomsttorg skal møte publikum, og vi skal tilby et oversiktlig område med små helninger.

Høy utnyttelse og høyhus

– Det er klare forventninger om høy utnyttelse. Det er blant annet foreslått større høyder mot stasjonen og kollektivknutepunktet, men også mer sentralt og andre steder i planområdet. Å sørge for gode overganger mot tilliggende småhusområder, Lysakerelven og det grønne er viktig, sier Marianne Lindeberg i Plan- og byningsetaten.

– Vi må også sikre en kvalitativ byutvikling som gir varierte og gode møteplasser og offentlige rom for alle, unge som gamle, aktive og åpne fasader på gateplan og god bokvalitet. Sentralt for bokvaliteten vil være gode sol- og lysforhold og å skjerme mot støy. Samtidig kan det være fornuftig å bygge nær kollektivknutepunktet hvor nettopp støy er en utfordring. Så her må det foretas konkrete støyvurderinger, sier hun.

75 prosent av den foreslåtte utbyggingen er forøvrig beliggende på Oslo-siden, 25 prosent er i Bærum.

Hvor tett?

Et diskusjonstema mellom PBE og utbygger er tetthet, og da særlig arealet mellom husene. Mustad Eiendom opplyser at de foreslåtte uterommene ligger over PBEs generelle norm og vil utgjøre 7-8 prosent av totalarealet, mens PBE ønsker en større andel. Blant annet vil PBE øke størrelsen på ankomsttorget, altså åpningen mot Lysaker stasjon.

Bildet viser planområdet. Foto: Mustad Eiendom

– Men det er samtidig viktig å påpeke at vi er enige om hovedtrekkene i planen; det finmaskede gatenettet, satsingen på byrom og møteplasser, tilrettelegging for syklende og gående, det blågrønne miljøet langs elven, sier Marianne Lindeberg.

Fordi høydeforskjellene i området, ikke minst øst-vest, er betydelige, skal det gjøres et betydelig arbeid med å flate ut. Da oppnår en å øke den omtalte «lesbarheten» og tilgjengeligheten for bl.a. rullestolbrukere. Resultatet vil være en økt høydeforskjell opp mot Lilleakerveien, altså dagens viktige ferdselsåre i øst.

Medvirkning

Olav Line lover at Mustad Eiendom vil lytte mye og lenge til omgivelsenes ønsker.

– Vi har startet prosessen med medvirkning tidligere enn loven tilsier og vil holde på lenge. Nabolaget skal føle at dette er deres sted, de skal føle seg delaktige. Vi har allerede justert litt; vi har fått beskjed om at folk er mer opptatt av spørsmål om skole, trikk og veibommer enn vi trodde. Så dette vil vi engasjere oss i.

Tid vil det uansett ta å få på plass et så stort prosjekt, det er større enn f.eks. Tjuvholmen. Noen byggesaker er allerede i gang, i de store næringsbyggene sør på området, men Olav Line ser ikke for seg noen byggestart før i 2022. Og da er planen å gå trinnvis fram, ikke minst for å kunne få en glidende overgang mellom dagens handel i CC Vest og det nye handlestrøket. Olav Line kaller seg «en evig optimist» og håper på at området kan stå ferdig utbygd om ti år.

Prislappen vil være et sted mellom 12 og 15 milliarder kroner.

LES OGSÅ: CC Vest skal rives og flyttes

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...