Akersposten Media

Akersposten

– Skummel ressursfordeling overfor barn

Øverst fra v: Anita Asdahl Hoff (H) og Vinderen-rektor Tore Haugen. Nede: Bård Ludvig Thorheim (H) og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Sosiale forskjeller finner også i Oslo vest, og skal vi hindre at sosiale forskjeller går i arv, må alle få et godt og likt utdanningsløp fra starten av, sier Anita Asdahl Hoff. – Resultat av Høyres kutt, svarer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.09.2019 kl 13:12

OSLO VEST: Høyre-kandidat i Bydel Vestre Aker sier at selv om forskning viser at foreldres utdanning og inntekt har direkte innvirkning på elevenes læring og skoleresultater. Elever i Oslo vest med vedtak på spesialundervisning, eller behov for hjelp, må ikke lide under dette.

Hun har høye ambisjoner på vegne av skolebarna i Vestre Aker, og hun ønsker spesielt å styrke oppfølgingen til de barna som trenger hjelp. Barn med lærevansker i kjernefagene lesing, skriving, engelsk og matematikk må få den pedagogiske hjelpen de trenger, slik at drop-outs forebygges.

– Vi ser ofte eksempler på at elever som sliter på skolen, med lav motivasjon og selvfølelse, gjenfinner mestringsfølelsen og læringsgleden, fordi de møter en god lærer og et godt støttesystem. Barn som strever på skolen, kan bli sinte og frustrerte, forstyrre i timen, slite med å utrykke seg. Da er det utrolig viktig at vi hjelper dem så tidlig som mulig, slik at de ikke drar det med seg videre i skoleløpet.

–Jeg har selv hatt tre barn på Grindbakken skole og har sittet i driftsstyre ved flere skoler, og min erfaring er at ledelsen må være veldig kreative for å få stramme budsjetter i hop. Kassen er bunnskrapt på flere skoler, og flere rektorer samlet seg i 2017 om et opprop til byrådet.

– Robin Hood-metodikk

– At elever har store utfordringer som utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser med mer, er ikke betinget av foreldrenes inntekt eller utdanningsnivå, alle elever bør ha likeverdig rett på en god skole.

I 2017 foreslo byrådet i Oslo, med Ap, SV og MDG, å endre reglene for tildeling av støtte til Oslo-skolen. De nye reglene tar utgangspunkt i foreldrenes inntekt, utdanningsnivå, sosiodemografiske forhold, i tillegg til andelen barnevernssaker i skolekretsen. Det var nødvendig og riktig å løfte skoler med store utfordringer hvor elever blant annet hadde språkproblemer.

– Men det har fått spesielt uheldige store utslag for skoler på vestkanten, sier Asdahl Hoff og legger til at hun mener denne ressursfordelingsmodellen ikke harmonerer med en skoles elevsammensetning.

– Selv om foreldre på vestkanten har høyere snittinntekt og utdanning enn på østkanten, skal det vel ikke være slik at fordi skolen ligger i Oslo vest, er kvaliteten på undervisningen mindre viktig? spør hun.

En elev i en kommunal grunnskole kostet i gjennomsnitt 112.200 kroner per år i 2016. Av dette gikk 91 100 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 21 000 kroner gikk til lokaler og skyss. Driften av de offentlige grunnskolene i Norge blir i hovedsak finansiert av kommunene, men det finnes også enkelte statlige tilskuddsordninger

– Opplæringsloven skal sikre alle et likeverdig og tilpasset undervisningstilbud. Jeg kan ikke se at vi har det nå, sier hun og legger til at Høyre er opptatt av at vi har nok lærere slik at alle barn blir sett og får den oppfølgingen de trenger.

– Jeg møter fortvilte foreldre på «dør-bank»

I valgkampen har Asdahl Hoff gått «dør-bank» for å høre hva som er viktig for bydelens beboere, og for å fremm Høyres hjertesaker. Hun møter småbarnforeldre som er opptatt av barnas fremtid og skoletilbud, og som opplever store forskjeller mellom skolene.

– I Vestre Aker er det skoler som ikke har «råd» til elever med særskilte behov, eller penger til tilpasset opplæring. I tillegg er mange av skolebøkene både slitte og utdaterte. Flere skoler i vår bydel må ta til takke med gammelt datautstyr. På grunn av stor utbygging og innflytting av småbarnsfamilier i bydelen, må skoler gjøre bruk av kontorarealer til undervisning, og gymnastikktilbudet må foregå delvis ute grunnet mangel på gymsal-kapasitet.

– Men det mest kritiske er når man ikke har råd til kvalifisert arbeidskraft grunnet høye lønnskostnader, påpeker Vestre Aker-politikeren.

Det er såpass store forskjeller at enkelte skoler får omtrent det dobbelte i støtte per elev. Skolene med mest støtte per elev er stort sett skoler på østkanten, mens skolene med minst støtte ligger på vestkanten.

– Et trusselbilde er at vi kan få et differensiert skoletilbud, hvor det er flere som vil sende barna sine på private skoler dersom skolene i vest blir underfinansiert, mens de som ikke har økonomi til dette, må ta til takke med det tilbudet som er.

Rektor: – Kritisk

– Barn i Bydel Vestre Aker har også behov for spesialundervisning, bekrefter rektor ved Vinderen skole, Tore Haugen.

– Jeg har ingenting i mot at andre skoler får mer, men det er grenser for hvor billig vi kan drive skolen, sier han videre.

Haugen har uttalt problemstillingen i media en rekke ganger, og er en av kronikkforfatterne i et samlet opprop fra rektorer i Oslo vest i 2017. Der påpekte rektorene at det for skolene i Oslo vest sees et alvorlig misforhold mellom foreslått tildeling av ressurser, og de faktiske kostnader til spesialundervisning og helt nødvendig tilpasset opplæring. De fryktet en drift av skolene i vest av byen som uforsvarlig, sett i lys av kravene i Opplæringsloven om spesialundervisning og tilpasset opplæring.

– Skolen ikke har råd til pedagogiske ressurser for å ta seg av elever med spesielle utfordringer. Det i seg selv er et brudd på Opplæringsloven. Vi har merket en vedvarende dårlig økonomi, spesielt de siste tre årene, men generelt sett merkes det ganske likt for skolene i vest, legger Haugen til, og sier videre at det går spesielt utover barna som trenger støtte. Men ved Vinderen skole mener han situasjonen er kritisk, og at det er lærerressursene som er den viktigste prioriteringen.

Den nye ressursfordelingsmodell for hovedstadens 127 grunnskoler, står for det største omfordelingsløftet som er gjort i Osloskolen i nyere tid. Innsatsen til grunnskolen skulle brukes målrettet for å utjevne forskjeller, noe som i praksis betød at skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand, med store sosioøkonomiske utfordringer, fikk mer penger, mens skoler i vest, nordvest fikk mindre.

Mange elever trenger tilpasset undervisning

Som en del av budsjettforliket for 2018 mellom KrF og regjeringspartiene, fikk KrF gjennomslag for å innføre minstenorm for lærertetthet i grunnskolen. Det ble innført en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler, og normen styrer hvor høy lærertettheten skal være på hovedtrinnene, det vil si 1. til 4. trinn sett under ett, 5. til 7. trinn sett under ett og 8. - 10. trinn sett under ett.

Fra august 2019 ble kravene i normen ytterligere skjerpet. Da skal det maksimalt være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Byrådet opplyser at Vinderen skole fikk 400.000 for å dekke utgifter til én lærerstilling for perioden august til desember 2018, denne stillingen er det de manglet for å innfri lærernormen fra august 2018. Vinderen skole fikk dette beløpet med helårseffekt for 2019, som innebærer én million kroner.

Videre skriver byrådet i en e-post at skolen gikk med én million kroner i mindreforbruk i 2018, og fra august 2019 er skolens tilleggsbevilgninger økt. Igjen krone for krone, slik at de dekker de skjerpete kravene fra august 2019. Oslo kommune har så langt bevilget 68 millioner kommunale kroner for at alle skoler i Oslo skal ha penger nok til å sikre lærernormen, fordi normen ikke er fullfinansiert av Regjeringen.

– Pengene bidrar kun til at vi kan beholde de lærerne vi allerede har, forteller Haugen og viser til et budsjettkutt bystyret påførte skolen.

– En god lærer er det viktigste for elevenes læring

Regjeringen øremerket 1,4 milliarder til lærerstillinger i 2018, en økning på 200 millioner kroner sammenlignet med året før. Samlet skulle dette gi kommunene rom til å finansiere 2300 lærere høsten 2018. Spesielt for Oslo slo vedtaket heldig ut. Hovedstaden ble sikret over 600 nye lærerstillinger, nesten 25 prosent av totalen. For den enkelte rektor ble imidlertid virkeligheten en annen. Flere Oslo-skoler har fra tidligere år dratt med seg budsjettunderskudd, som de må håndtere.

Vinderen skole har ikke penger til elever med spesielle behov, og må finne penger innenfor de rammene de har. Skolen har kun økonomi til å ha én lærer per klasse i alle timer, en svikt etter lovens bestemmelser om tilpasset undervisning.

– En ting er det materielle, som bøker og inventar, men noe annet er det faglige. Skolene trenger friske midler til ekstra voksenressurser, som pedagoger og flere spesialpedagoger, sier Haugen.

– Dette er spesielt viktig på de laveste trinnene, for å lykkes med tidlig innsats. Det betyr at skolene kan være ekstra tett på, og oppdage eventuelle utfordringer så tidlig som mulig. Det gjør det enklere å hjelpe elevene, slik at problemene ikke følger elevene gjennom skoleløpet.

– Vinderen-rektor tvunget til å skape diagnoser

– Vi er politisk nøytrale, og bare takknemlig for den politikeren som tar tak i dette og løser problemet. Men det er viktig å understreke at skolen har en rektor som gjør en formidabel innsats for elevene. Han strekker seg langt for alle barna.

Det er en engasjert og tydelig FAU-leder, Kirsti Ellefsen, som bekrefter at situasjonen er kritisk, men at skolen ikke har midler til å ansette flere lærere, til tross for mange kvalifiserte søkere. Hun har engasjert seg i skolen i flere år, og har barn både på barnetrinnet og ungdomsskolen.

– Det finnes spiseforstyrrelser, angst, diagnoser og skilsmisser. Barn kan ha angst og depresjon selv om pappa kjører Tesla, sier Ellefsen.

– Vi har erfart at ressursfordelingsmodellen ikke er bra for skolene, etter den sosiademokratiske modellen. De som trenger minst, kan ikke få så lite at det blir uforsvarlig, sier hun og legger det at alle er enig i at de som trenger mest skal få mest. Men på skoler i Oslo vest er det også behov, og i denne mangelfulle tildelingen er man med på å skape diagnoser.

– Vi får tilbakemeldinger fra foreldre med barn med lese- og skrivevansker, hørselshemmede, barn som bli mobbet. Det blir ikke tatt tak i fordi skolen mangler ressurser. Det går utover de svakeste barna, og det er mange barn som sliter, og de får ikke den hjelpen de skal ha.

Avslutningsvis legger hun til at det er generelt dårlig stelt, og skolen har ikke råd til utstyr. Dette er bare noen av konsekvensene grunnet bunnskrapt økonomi på Vinderen skole.

– Siste mulighet til å si ifra

– Jeg mener situasjonen er dramatisk, grensene for skjevdeling er nådd for lengst, sier Bård Ludvig Thorheim (H). Han støtter seg til Asdahl Hoff, men legger til at han stiller seg bak at de skolene som har mest utfordringer skal få mest midler.

Thorheim tror ikke et lokalvalg har betydd så mye som nå, hva angår skoletilbudet til barna i vest. Han mener man har en sjanse til å endre dette nå.

– Neste gang er om fire år, og alle signalene fra byrådet tyder på at situasjonen bare vil bli verre for våre skoler under deres styre.

– Jeg deler den frustrasjonen mange foreldre i Oslo vest har, og jeg erfarer det selv, som far til fire som tilhører en skole i Bydel Vestre Aker. Jeg vil gi honnør til lærere, skoleledere og foreldre som forsøker å kompensere for at skolen ikke har råd til nok lærerressurser, men dette går faktisk ikke i lengden. Utfordringer som lærevansker i enkeltfag, funksjonshemminger, ADHD, dysleksi er jevnt fordelt uansett hvor du er fra, sier Thorheim.

– Under dette byrådet er det slik at det ikke finnes grenser for hvor mye de kutter på skoler i Oslo vest, nord, Nordstrand og Østensjø særlig. Når Høyre foreslår konkret finansiering for å rette opp dette, gjemmer byrådet seg bak at de vil utrede ulike finansieringsmodeller og nevner at skolebudsjettene ble kuttet åtte år tilbake. Da var inntektssiden for Oslo kommune en annen, men nå, under Solberg-regjeringens økonomiske politikk, er kommunens inntekter svært gode.

Med bakgrunn som nestleder for Høyres Studenter, og tre år som politisk rådgiver for utenriksminister Børge Brende, deretter Ine Eriksen Søreide, er Bård Ludvig Thorheim nå kandidat for Høyre i Vestre Aker bydel.

– Jeg mener at vi som et strakstiltak må innføre en absolutt minimumsfinansiering på 74.000 kroner pr elev. Det vil løfte 44 skoler som i dag er under denne kritiske grensen. I min egen bydel er det ni skoler som ligger under dette nivået. I tillegg må finansieringen til alle skoler økes, også til skolene med de største utfordringene. Dette går vi til valg på, og vil bli gjennomført ved skifte av byråd. Vi vil også påvirke fra Bydelsutvalget, fordi dette slår ut i blant annet Vestre Aker på mange nivåer.

Thorheim mener det må satses enda mer på de grunnleggende fagene som matte, engelsk og norsk, i tillegg til at det må kartlegges språkferdigheter allerede i barnehagen.

– Dette handler også om noe mer enn skole. Det handler om at alle skal ha like muligheter til å tilegne seg kunnskap og føle mestring. Vi skal ha like muligheter i livet helt fra barnehage og skole. Det mener jeg er grunnleggende ved vår samfunnsmodell, sier han.

Skolebyråden: – Resultat av Høyres kutt

– Jeg har stor forståelse for at flere skoler, både øst og vest i byen, kan oppleve trange økonomiske rammer. Det er et direkte resultat av Høyres systematiske kutt. Bare de siste fem årene Høyre styrte kuttet de 350 millioner kroner i skolen og ga Oslo landets dårligste lærerdekning. Nå øker vi budsjettene kraftig, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Lærevansker og behov for tilpassing er på ingen måte jevnt fordelt uavhengig av elevenes bakgrunn. Dette er grundig dokumentert i Deloittes evaluering av finansieringssystemet for grunnskolene i Oslo. Det er urovekkende hvis Høyre, som styrte byen i 18 år, ikke vet dette, fortsetter hun.

I følge skolebyråden er ressurser til spesialundervisning tildelt på samme måte i hele byen. Det er tre diagnosegrupper som utløser tilleggsbevilgninger. Foruten dette skal spesialundervisning dekkes innen for budsjettet på samme måte for alle skoler.

– De faktiske skolebudsjettene er nå 400 millioner større enn da Høyre mistet makten, og på toppen av dette kommer de statlige midlene til lærernorm på flere hundre millioner.

Avslutningsvis sier Thorkildsen at «tildeling pr elev»-tallene er svært misvisende blant annet fordi mange skoler har spesialgrupper for eksempelvis elever med multifunksjonshemming. Disse har en helt annen elevpris i tildelingssystemet.

– I tillegg er Sørkedalen skole en svært liten skole, og utgiften pr elev blir derfor skyhøy. Det betyr ikke nødvendigvis at de har tilsvarende god økonomi. En lærerstilling koster det samme selv om det bare er syv elever i klassen. Før eksempler brukes, må derfor slike forhold sjekkes ut, sier hun.

– Problemet er at regjeringen regner inn bevilgninger som allerede er brukt på lærerstillinger før 2018, som en del av finansieringen som skal dekke inn for stillinger som mangler etter vedtaket om lærernorm i 2018. For Oslos del er vi så langt underfinansiert med 68 millioner kroner som vi har måttet ta fra kommunekassen, sier Thorkildsen.

LES OGSÅ: "Det mangler lærere – ikke løfter"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...