– Skremt over hva vi ser i dag

Margit Rynning Braathen er skremt over de udemokratiske kreftene i Europa. Onsdag 12. september klokken 12 skal hun snakke om minner fra krigens dager på Ullern kultursenter. Foto: Bjørg Duve

– Jeg er virkelig skremt over det vi ser i dag – både hjemme og i Europa, sier Margit Rynning Braathen (92) til Akersposten. Onsdag 12. september holder hun foredrag på Ullern kultursenter om minner fra krigen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.09.2018 kl 12:03

LILLEAKER: – Tyskerne visste jo ikke hva demokrati var. Jeg er skremt over at vi i dag er vitner til tendenser bort fra det demokratiske grunnfjellet. I Kristiansand tillot de en nazi-demonstrasjon, fortsetter Rynning Braathen. Hun får frysninger på ryggen.

9. april var hun 14 år, og krigen kom til Norge. Hun bodde i Kirkeveien på Majorstuen.

– Det var 19-20 bomber som slo ned ikke langt fra NRK på Marienlyst og oppover mot Frøen. Det var rett og slett skremmende, forteller Rynning Braathen. Gården Lille Frøn sto i fyr og flammer.

Kjeller

– Selv satt vi i en kjeller. Vi var pliktige til å gå ned, men det var ikke alltid vi gjorde det. Noen ble hysteriske, slik at det var ikke lett å være stuet sammen i en kjeller.

– Hvor mange var det i kjelleren?

– Den skulle romme åtte familier.

Under krigen bodde hun en stund ved Tyrifjorden hvor hun blant annet var vitne til et møte nazistene holdt. Der fikk hun vite at det var en mann nazistene skulle ha tak i og som bodde over der – og pekte.

Utøya

– Da jeg kom hjem, spurte jeg selvsagt hvem det var.

Det viste seg at det var Leo Trotsky. Han hadde fått fritt leide ut av Russland og var nå på Utøya. Senere kom han til Mexico hvor han fire måneder senere ble drept av en av sine tilhengere.

– Trotsky fikk opphold her i landet, men ikke permanent. Det paradoksale er at mannen som var satt til å passe på ham, var Jonas Lie, barnebarnet til forfatteren ved samme navn. Senere ble oppasseren politiminister i Vidkun Quislings regjering.

10. september i 1945 dømmes Quisling til døden for landssvik.

Frysninger

– Jeg som har opplevd krigen får frysninger når jeg ser at det er så pass sterke udemokratiske tendenser – eller nazistiske strømninger – i Europa, sier Rynning Braathen, som er bosatt på Øvre Ullern. I en mannsalder har hun undervist på Lilleaker skole.

– Alt fra 1. til 7. klasse – som det den gang var.

Margit Rynning Braathen, som har en meget god hukommelse, husker også problemene som var mellom Norge og Sverige under krigen.

– Kong Haakon fikk ikke komme over til Sverige for å slippe unna bombene for en stakket stund, slik at han kunne få sovet litt da han flyktet nordover.

Hun har med interesse lest Eirik Veums bok «Det svenske sviket», som kom for noen få år siden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...