– Skal øke ungdommenes mestringsfølelse

Ungdomslos Rebecca Mittun (t.h) og SaLTo-koordinator i Bydel Ullern, Sara Adolphson. Foto: Fredrik Eckhoff

Ullern-ungdom har fått sin egen los, som skal hjelpe dem gjennom utfordringer i ungdomstiden.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.04.2018 kl 12:47

BYDEL ULLERN: – Jeg jobber oppsøkende på de arenaer hvor ungdommer befinner seg. Jeg skal blant annet jobbe med å forhindre dropouts og skolevegring og være en ekstra støtte i forhold til hjelpeapparatet som allerede fins. Et av målene er å øke ungdommenes mestringsfølelse i hverdagen, sier Rebecca Mittun, den nye ungdomslosen i Bydel Ullern.

Det var i januar i år Rebecca Mittun startet i den nyopprettede stillingen, med midler fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

– Det er en funksjon som skal stimulere, en konkret rolle som vi har mulighet til å tilpasse til ungdommer i vår bydel, sier SaLTo-koordinator i Bydel Ullern Sara Adolphson.

– Jeg skal hjelpe til med å lose ungdom gjennom ungdomstiden, blant annet med overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Jeg er også en samtalepartner, sier ungdomslos Mittun.

Konsekvenser av press

Akersposten møter henne og SaLTo-koordinator Adolphson til en prat på Stoppestedet på Lilleaker, et av ungdommenes møtesteder i Bydel Ullern. De to er ungdommens viktigste forkjempere og støttespillere og jobber daglig tett på ungdommer og deres utfordringer.

Mittun har base flere steder i bydelen, blant annet på Øraker skole, på Stoppestedet på Lilleaker og i bydelsadministrasjonen i Hoffsveien.

– Etter tre måneder i jobben, hva slags inntrykk sitter du med? Hva møter deg der ute blant Ullern-ungdommen?

– Mitt inntrykk er at det er utrolig mange fine, sunne og fornuftige ungdommer, men dem jeg ser mer til, er de som har utfordringer. Mange ungdommer har bagasje på grunn av ting som har skjedd tidligere, hjemme eller på skole, sier Mittun.

– Det jeg ser mye til, er at mange lever under et enormt press. Før var det gjerne sånn at ungdom gjorde opprør utover. I dag ser jeg tendenser til at mange tar det innover seg. Her på Ullern vokser man opp til at man kan bli hva man vil. Det er faktisk ikke sånn at alle kan bli hva de vil eller ha verden for sine føtter. Hvem kan de «skylde på» hvis det ikke går akkurat som de vil? Mange skylder på seg selv, for at de ikke har den kuleste jakken, eller fikk den sekseren på prøven, sier hun.

– Når man tilsynelatende har alle muligheter, men ikke lever opp til forventningspresset, kan fallhøyden bli stor, sier Adolphson. – Og forventningene setter de ofte til seg selv. Vi opplever at mange ungdommer er for selvkritiske, og de setter seg ofte veldig høye mål.

SaLTo-koordinatoren påpeker også effekten av nettbruk og sosiale medier. Det blir veldig lett for ungdommer å sammenlikne seg med andre.

– Vi ser at det er mye enklere i dag enn før for ungdommer å observere andres liv og suksess. Nå har vi en gjennomsiktig og globalisert verden. Synligheten er så stor, sier hun.

Selvkritiske unge

– Hvordan gjør disse utfordringene seg utslag hos ungdommene?

– Dette utspiller seg på veldig mange måter. Bekymringene kan gå utover søvn for eksempel. Mange går og kverner på mye, og når man er for selvkritisk, kan man ende opp med en mindre heldig indre dialog. Når det går utover nattesøvnen, kan det igjen gå utover skolegang. Så kommer man inn i en ond sirkel, sier Mittun.

Hun sier at hun også ser en tendens til bekymring hos foreldre, som ikke nødvendigvis er hos ungdommen selv. Det kan være ungdommer som klarer seg helt fint, og så er kanskje mor eller far kjempebekymret likevel og tar kontakt med for eksempel lærer eller ungdomslos.

Sara Adolphson påpeker at det i dag er veldig mye snakk om psykisk helse, om hva som er normalt.

– Det blir ofte vinklet i media på at ungdommer ønsker å bli sett og anerkjent. Det er viktig at Rebecca kan fortelle ungdommer at det kan være vanlig at man ikke alltid ønsker å gå på skolen, at det noen ganger er slitsomt å stå opp om morgenen. Dette er helt greit og normalt. Det betyr ikke nødvendigvis at man er dypt deprimert eller har en psykisk lidelse. Vi er alle sammen forskjellige, sier hun.

– Her skal Rebecca komme inn og forebygge – og se hva som er behovet og lose videre. Hun har den innsikten, sier SaLTo-koordinatoren.

Ungdommenes advokat

– Jeg jobber ikke behandlende, men med psykologisk førstehjelp, med enkle verktøy. Mange av ungdommene syns for eksempel det er utrolig deilig å sette seg ned og snakke om hvordan den siste uken har vært. Så kan de få rom til å tenke litt, sier Mittun.

– Funksjonen min som ungdomslos kan også være et mellomledd, en slags «ungdommenes advokat», hvis det for eksempel er en ungdom jeg følger opp på en skole. Så kan jeg ta ting videre med læreren, eller vi kan ta møtet sammen. Samarbeid er et nøkkelord, sier ungdomslosen.

Hun understreker at ungdomslosen er et lavterskeltilbud, og det er bare å ta kontakt med Rebecca Mittun: rebecca.mittun@bun.oslo.kommune.no

LES OGSÅ: Barne- og ungdomsskole på Hoff utsatt

Eksperten på småprat og sømløse overganger

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...