Se hvor fin denne triste plassen kan bli!

Forfallent, rotete, uoversiktig, trafikkfarlig og uverdig, mener Røa Vel og Jostein Refsnes om dagens Peder Ankers plass. Foto: Røa Vel

Tilstanden på og ved Peder Ankers plass på Bogstad står overhodet ikke i stil med Peder Ankers innsats for Norge, som landets første statsminister. Det mener Jostein Refsnes i Røa Vel, som har store planer om en real ansiktsløftning for plassen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2017 kl 13:07

BOGSTAD: I 1987 avduket daværende ordfører, Albert Nordengen, bysten av Peder Anker, finansiert av Røa Rotary klubb. Plassen og veikrysset, som fungerer som en slags port til Sørkedalen, med Oslo Golfklubb og Bogstad Camping på hver sin side av veien, fikk navnet Peder Ankers plass.

Siden den gang har Rotary-klubben gjort helhjertede forsøk på å holde plassen ved like, noe Oslo kommune også lovet å bidra til, ifølge Refsnes. I 2014, før Grunnlovens 200-årsjubileum, kjempet klubben bant annet gjennom en utvendig oppussing av de to portnerboligene med tilhørende gjerder.

Over til Røa Vel

I 2015 ble Rotary-klubben på Røa lagt ned, men Jostein Refsnes’ engasjement for Peder Ankers plass var ikke over. Han meldte «overgang» til Røa Vel, ble styremedlem, og nå står han bak et prosjekt, hvor målet er å få gjennomført en skikkelig rehabilitering av plassen og krysset, som han mener i dag fremstår trist, uoversiktlig, forfallen og farlig.

Slik kan plassen bli, med nye gjerder, benker, ny asfalt – og uten containere og bussholdeplasser.

Steingjerdene som går på begge sider av både Sørkedalsveien og Ankerveien, er et sørgelig syn, spesielt med tanke på at de faktisk er fredet. Mange steder når de ikke i nærheten av sin opprinnelige høyde, og flere steder er gjerdene faktisk helt borte, som vi kan se av bildene.

Da Røa Rotary-klubb ble nedlagt, fikk Refsnes bevilget noe av pengene som var igjen i kassen, til oppgradering av plassen. Han startet med å få lagd en illustrasjon med et forslag til hvordan plassen kan bli seende ut. På illustrasjonen ser vi hvordan gjerdene er tilbake til gammel storhet, at bussholdeplassene er flyttet bort fra krysset, at avfallscontainerne er borte, og at det satt opp fine benker.

Han håper også at det han omtaler som «kabelspagettien» som går på kryss og tvers over plassen og krysset, kan fjernes.

– Strategien vår er å starte med å få rehabilitert murene i samarbeid med Byantikvaren. Da tror vi mange av de andre elementene faller på plass, sier han optimistisk.

Finansieringen

Gruppen som jobber med prosjektet, består av Jan T. Herstad og Kristen Grieg Bjerke, i tillegg til Refsnes. I samarbeidet med firmaet Åsgård Millar AS har de kommet frem til at jobben med å sette i stand steingjerdene, vil komme på rundt 750.000 kroner. Mye av jobben vil være å erstatte mye stein som rett og slett er blitt borte med årenes løp.

Her står det altså en fredet mur på rundt en halvmeter i høyde. Se det den som kan!

– Hvordan kan dette finansieres?

– Målet er at dette skal privatfinansieres. Det fins fond som jeg er optimistisk til, sier han.

Ambisjonen er altså å få realisert murprosjektet først.

– Får vi det til, vil vi ha et sterkt kort på hånden i forhold til det kommunen skal gjøre med resten av plassen og krysset, mener Refsnes. Han nevner den kommende sykkelveien fra dette krysset og innover i Sørkedalen, som viktig i forhold til hvordan krysset vil utformes til slutt. Hvordan sykkelveien vil gå fra krysset og inn mot Røa, vil også påvirke.

Nasjonal dimensjon

– Rehabiliteringen av Peder Ankers plass er en del av Røa Vels satsing under fanen «Trivelige Røa», men dette er jo interessant utover Røa, med selve den nasjonale tilknytningen, sier han og understreker Peder Ankers rolle som Norges første statsminister.

– Jeg mener den innsatsen Peder Anker gjorde, er underkjent, i hvert fall for de fleste. Han fortjener bedre omgivelser og en større kunnskap, mener den historieinteresserte Røa-mannen, som legger inn litt historie i samme slengen om Anker, som bodde på Bogstad da han ble valgt som statsminister for Norge, den gang Norge var i union med Sverige.

– Vi kom jo i union i 1814 med Sverige, og vi fikk et storting i Kristiania, men statsminister Peder Anker måtte bo i Stockholm. Han var utdannet i Frankrike og snakket fransk, og med hans personlighet, kunnskap og kompetanse, greide de å utvikle et norsk storting, sier Refsnes, som mener at det var en unik bragd at Norge ikke endte opp uten eget storting, og uten makt.

Anker kjørte med hest og vogn mellom Stockholm og Kristiania, høst, sommer, vinter og vår.

– Bare reisen frem og tilbake var en meget stor kraftanstrengelse av en norsk statsminister i Stockholm! sier Refsnes til Akersposten.no.

Nå mener altså han og Røa Vel at godeste Anker fortjener langt finere omgivelser på plassen sin på Bogstad. Når finansieringen av murprosjektet er sikret, er første etappe i gang.

Les også:

Maner til kamp mot utbygging på Montebello

Høyre, Frp, MDG og Venstre "dropper" Kommuneplanen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...