Akersposten Media

Akersposten

Roen har senket seg over gravlunden – men det har aldri vært mer liv

Gartner og miljøambassadør Magnus Gommerud Nielsen på en av syklene som tar ham rundt på det 243 mål store området som utgjør Vestre Gravlund. Foto: Fredrik Eckhoff

Ut med dieseldrevne og støyende traktorer og bensindrevende gressklippere, kantklippere og motorsager. Nå har roen senket seg over Vestre Gravlund.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

VESTRE GRAVLUND: Med sine enorme 243 mål er Vestre Norges største gravlund. Den ble innviet i september 1902, og da sto også gravkapellet i granitt og klebersten ferdig.

Det krever mye innsats for å vedlikeholdet det store området. Her skal gress klippes, planter og blomster plantes og pleies. Her skal trær og busker beskjæres, og her skal gangveier vedlikeholdes. Om vinteren skal gravlunden være tilgjengelig uansett føreforhold. Til enhver tid skal Vestre Gravlund være stedet man kan komme til for å stelle et gravsted, minne sine kjære – og aller helst skal man oppleve at roen senker seg.

Samtidig er 10 fast ansatte fra Gravferdsetaten i sving med å holde området i orden. I høysesongen på våren er i tillegg opptil 40 sesongarbeidere i aktivitet, et tall som reduseres til rundt 15 utover sommeren og høsten.

Små traktorer har vært brukt i mange år, i tillegg til bensindrevet utstyr til å klippe, sage og kutte. Det er store avstander på Vestre Gravlund, og gartnerne beveger seg mange kilometre i løpet av dagen.

Et grønt skifte

De siste årene har imidlertid noe skjedd på Vestre Gravlund. Med gartner Magnus Gommerud Nielsen som pådriver har det skjedd store forandringer. Det har vært et realt, grønt skifte.

– På en gravlund skal det være fredelig. Bensindrevne kantklippere kan man høre langt inn i Frognerparken. Det samme gjelder bensindrevne motorsager og gressklippere, sier han. – Elektrisk utstyr gir et helt annet lydnivå, og man slipper å jobbe i en eksoståke, og det er mindre vibrasjoner. Det er helse også i dette!

Han forteller at det har vært en rivende utvikling de siste årene når det gjelder kraft og kvalitet på elektrisk utstyr. Nå har batteriene fått god kapasitet, og det er rett og slett ikke lenger nødvendig å bruke bensindrevet utstyr.

De har fremdeles noen dieseldrevne minitraktorer på Vestre Gravlund. Men de er langt mindre i bruk enn de var før. Nå farter gartnerne mest rundt helt uten å lage en lyd, på elektriske sykler. Der har de også plass til det meste av utstyret de trenger. I tillegg har de elektriske golfbiler.

– Det blir jo store avstander her, men syklene kan lastes med opp til 200 kilo utstyr, så på dem frakter vi både jord, planter og utstyr, sier gartneren, som innrømmer at han møtte på litt skepsis blant gartnerne da syklene skulle tas i bruk for halvannet år siden.

– Ja, i starten var noen skeptiske. Men da de fikk prøvd syklene, foretrakk de fort det. Det er til og morsommere enn å kjøre golfbil! smiler han.

Gommerud Nielsen, som i år er en av miljøambassadørene i forbindelse med at Oslo er europeisk miljøhovedstad, forteller at det stopper ikke her. Dieseltraktorenes tid er definitivt snart helt forbi. Han forteller at de nå undersøker større maskiner som også er elektriske.

– Gravferdsetaten skal bli en nullutslippsetat, sier han. – Vi kommer til å fase ut traktorene etter hvert.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Prosjektleder for Oslo europeiske miljøhovedstad, Anita Lindahl Trosdahl, og gartner Magnus Gommerud Nielsen. Bak: Bievennlige stauder.

Kommer langveis fra

– Kommunen satser mye på stadig flere kjøretøyer som ikke gir utslipp. I anleggsbransjen har det for eksempel vært litt lite innovasjon innen større maskiner, men det kommer, sier prosjektleder for Oslo europeiske miljøhovedstad, Anita Lindahl Trosdahl.

Hun forteller det har vært stor interesse fra internasjonal presse rundt den miljøvennlige satsingen i Oslo kommune, og det gjelder også Vestre Gravlund. Gartner Gommerud Nielsen har blant annet hatt besøk av journalister fra spanske El Pais og to tyske TV-team. Alle vil de høre om hvordan man kan redusere utslipp og støy.

Biologisk mangfold

Og det er mye mer enn overgang til elektriske sykler og annet utstyr de får høre om. På Vestre Gravlund gjøres det stadig endringer i grønn retning. Det biologiske mangfoldet skal styrkes. Gartneren forteller om områdene med eng, som klippes bare to ganger i løpet av sommeren.

– Vi har seks mål med eng, og dette begynte vi med for tre-fire år siden. Det er noe helt annet enn en gressplen, sier han. Engområdene er et eldorado for innsekter.

– Vi har også bikuber. Det var prosjektet Bybi som lurte på om vi kunne sette opp bikuber. Nå har vi også fellesbed, hvor vi har plantet pollinatorvennlige stauder, som er populært for både bier, humler og sommerfugler, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Elektrisk alt sammen: Sykkel, gressklipper, motorsag og kantklipper.

– Får dere noen reaksjoner fra folk om at engene ser ustelte ut?

– Nei, og dette er jo veldig avgrensede områder. Vi har også satt opp noen skilt. Jeg har faktisk fått et par reaksjoner når jeg har slått enga! Vi merker at det er en veldig økende bevissthet om dette blant folk, sier Gommerud Nielsen, som forteller at de får aller fleste hyggelige tilbakemeldinger når de går løs på enga på gamlemåten, med ljå! Da er det mange som snakker om at minner strømmer på.

– Dette med å legge til rette for innsektene, er jo ting Gravferdsetaten og Oslo kommune jobber med andre steder i byen også. Vi ønsker å skape gode korridorer for innsekter, slik at de ikke holder seg unna, sier Lindahl Trosdahl.

– Vi vet at Oslo er den kommunen i landet med flest registrerte innsektarter. Vi har samtidig mye fortetting i byen, og det er mye å passe på, sier hun.

Aldri vært mer liv

På Vestre Gravlund kan man rett og slett si at roen har senket seg. Det har blitt et fredeligere og triveligere sted for både besøkende og ansatte.

Samtidig har det aldri vært mer liv og røre her, mener gartneren. Her koser bier, humler og sommerfugler seg mer enn noen gang.

– Og ekorn, vi har masse av dem her! smiler gravlundens egen miljøambassadør. Han kan love at det grønne skiftet på gravlunden bare såvidt er i gang. For alles beste.

– Ja, miljøsatsingen fortsetter, sier den grønne gartneren.

Fakta

Slik ble Oslo kåret til miljøhovedstad:

EU har kåret Oslo til europeisk miljøhovedstad 2019, i skarp konkurranse med 13 andre byer.

Oslo vant fordi vi kan vise til noen av de beste resultatene og løsningene for en mer klima- og miljøvennlig by.

Søkerbyene konkurrerte i 12 kategorier, blant annet arbeidet for å redusere klimautslipp, bedre vann- og luftkvalitet, miljøinnovasjon, øke tilgang til grøntarealer, sikre biologisk mangfold og tilrettelegge for syklende og gående.

Oslo skåret høyest i hele 8 av 12 konkurransekategorier.

Vurderingen er basert på utviklingen i byen de siste fem til ti årene, status i dag, og planer framover. Les hele Oslos søknad, den tekniske vurderingen og juryens begrunnelse på EU-kommisjonens nettsider.

I begrunnelsen peker juryen på helheten i Oslos byutviklingsarbeid, altså at klima og miljø går som en rød tråd gjennom alle politikkområder i byen vår – fra folkehelse til integrering. At målet til syvende og sist er en by for alle, som fremmer livskvalitet og setter menneskene først.

Derfor vant Oslo:
At Oslo vant er et resultat av et langsiktig arbeid og bred oppslutning om ambisiøse mål for byutviklingen.
Det er også et resultat av at Oslo har et innovativt næringsliv som ønsker det grønne skiftet velkommen, et bredt spekter av grasrotorganisasjoner som engasjerer befolkningen og solide kunnskapsmiljøer som leverer nye løsninger og driver oss stadig fremover.

Godt samarbeid med statlige myndigheter og med gode naboer i Osloregionen har også vært avgjørende for å lykkes.

Sist men ikke minst: Oslo har engasjert innbyggerne som med sine hverdagsvalg bidrar til viktig endring i byen.

Derfor er miljøhovedstadsåret ikke bare Oslo kommunes år, men hele Oslos år.

Kilde: Oslo europeisk miljøhovedstad

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...