Akersposten Media

Akersposten

– Ris kirke er flott, men den er en miljøversting

Tre kirker i Oslo er i dag varmet opp av oljefyrer. Alle de tre kirkene er i Oslo vest, nemlig Ris, Ullern og Røa. – Dyrt og ikke miljøvennlig, sier leder for Kirkelig fellesråd i Oslo, Jostein Vevatne, som nå ønsker å få oljefyrene ut så fort det lar seg gjøre. Men det krever millioner.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2020 kl 08:36

RIS/ULLERN/RØA: I 2019 gikk det med hele 23.000 liter bioolje bare på å holde Ris kirke varm. Dette koster 200.000 kroner.

– Det koster mye å fyre, og det er ikke miljøvennlig, sier Jostein Vevatne og peker på den ærverdige kirken.

– Ris kirke er flott, men den er en miljøversting. Det er Ullern og Røa også, sier han.

Alle de tre kirkene er eldre bygg, og det er vanskelig å gjøre endringer for å for eksempel minke utslipp av varme.

– Det er ikke bare å etterisolere disse. Dette er kulturskatter vi må ta vare på, og alle er vernet av Riksantikvaren, sier Vevatne.

Men det betyr ikke at oljefyrene må være der til evig tid. Før eller senere må disse ut.

– Vi må erstatte oljefyrene med å bore etter bergvarme. Det lar seg gjøre uten at det får konsekvenser for byggene. Da kan vi spare opptil 50 prosent på utslipp, sier han.

Bore 250 meter ned

Skal man finne bergvarme, må man bore rundt 250 meter nedover, ifølge daglig leder i Ris menighet, Christian Fosse. Han er godt i gang med å legge en plan for hvordan Ris kirke kan bli langt mer miljøvennlig, kutte utslippene og redusere kostnadene.

– Her i Ris kirke må vi bore 10 hull, sier Fosse. – Vi er egentlig klare til å sette i gang, sette spaden i jorden og sette i gang å bore etter varme.

Fordelen med oppvarmingen i de tre kirkene, Ris, Ullern og Røa, er at de har radioatorer som antakelig kan brukes også hvis varmen hentes i bakken.

– Hva vil det koste å bytte ut oppvarmingen, for eksempel her i Ris kirke?

– Vi har fått en anslag på mellom fire og fem millioner kroner, hvis radiatorene kan brukes, sier Jostein Vevatne.

Utbytting av oljefyren og et drastisk kutt i utslippene er som musikk i ørene på Mariken Homleid, som er medlem av Ris menighetsråd. Hun er også med i menighetsrådets grønne gruppe.

– Vi ønsker å ha en stemme i slike prosesser, og dette er veldig viktig å gjøre nå, sier Homleid. Hun forteller at de også har et mål om å bekle menighetshusets sydvendte tak med solcellepanel.

– Vi har tro på at det skal være mulig å samle inn penger til et så positivt og konkret prosjekt, sier hun.

Røa kan få solceller på taket

For Røa kirke skal også oljefyren ut, og her er det aktuelt å spe på med miljøvennlig strøm fra solcellepaneler på taket av kirken.

– Røa kirkes tak er så dårlig at det må tas nå uansett. Her har vi prosjektert med både solcellepanel og bergvarme. På Ullern blir det boring etter bergvarme, sier Vevatne, som legger til at moderne solcellepaneler ikke vil skjemme kirkebygget.

– Nei, nå får man paneler som likner på skiferstein. Det vil nesten ikke synes, sier han.

Etterslep

Det er Oslo kommune som har ansvaret for å finansieringen, og Kirkelig fellesråd i Oslo (KFIO) har ansvaret for vedlikeholdet av kirkene i Oslo. Lederen av KFIO mener at det ikke bør være vanskelig for Oslos politikere å prioritere et prosjekt som er både miljøvennlig og vil spare penger på driften.

– Vi befinner oss akkurat nå i en krise med korona-viruset. Dette er kanskje bare en forsmak på kriser. Den globale oppvarmingen går så fort at gjør vi ikke noe nå, går det galt. Vi har fryktelig dårlig tid når det gjelder klimaet, sier Vevatne.

– Så her bør vi begynne å bore etter bergvarme så fort som mulig, sier han og peker på at når likevel kirkene trenger rehabilitering, er det viktig å tenke miljøvennlig samtidig.

– Etterslepet har økt i mange.år. Alle vet at hvis man ikke pusser opp på 20-30 år, blir det fort fryktelig dyrt. Jeg er glad for at politikerne nå engasjerer seg, sier Vevatne, som mener at bare i løpet av den siste åtteårs-perioden har etterslepet økt fra rundt 200 millioner til en milliard bare for kirkebyggene i Oslo.

Bjøro: – Må få politisk enighet

Terje Bjøro, Vestre Aker-politikeren som i 2019 meldte overgang fra Venstre til Miljøpartiet De Grønne, er en av politikerne som engasjerer seg i dette.

– Kirkelig vedlikehold for meg er mer enn at man hjelper de kristne menighetene. Kirkene er kulturbygg som er viktige, sier Bjøro.

– Nå må man kombinere rehabilitering av slitne kirker med en miljøgevinst og en økonomisk gevinst. Nå gjelder det å få politisk aksept for at kirkebyggene trenger dette. Vi må få en tverrpolitisk enighet, sier han.

– Vi søkte om å få rehabilitert Røa og installere bergvarme i alle de tre kirkene i 2020, men fikk ingenting. Nå sender vi inn ny søknad. Og dette må gå igjennom. Det er vanskelig å finne mer miljøtiltak som er mer effektiv, sier Jostein Vevatne. – Jeg ser frem til å til treffe Raymond Johansen for å finne løsninger på dette.

– Dette er en investering, en smart bevilling som vil komme alle innbyggerne i Oslo til gode. Kommunene vil kunne spare penger på å investerer i redusert forfall, avslutter han.

LES OGSÅ: "Glimrende at man nå ser grønne løsninger"

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...