Reiste gravid til Syrias grense for å skrive bok

Linn Kongsli Hillestad, tidligere Akersposten-journalist, nå Dagbladet-journalist, har forfatterdebutert med boken "Flukten fra Syria". Foto: Fredrik Eckhoff

Linn Kongsli Hillestad (34) er journalisten som som så gjerne vil fortelle de ekte historiene. Høygravid la ut på reiser i Midt-Østen og tilliggende strøk for å få frem at flyktningene er mennesker av kjøtt og blod. Nå er boken klar.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2016 kl 09:16

RØA/SLEMDAL: Journalisten og forfatteren Linn Kongsli Hillestad (34), oppvokst på Slemdal, nå bosatt på Røa, var høygravid da hun i mars og april reiste rundt i Tyrkia, Libanon, Hellas og på Kypros. Hun gjorde research til boken sin, «Flukten fra Syria», som nå er hos bokhandlerne.

Mange baller i luften

Hun var tidlig i sin journalistkarriere ansatt i Akersposten, i 2007 til 2009, som journalist med et spesielt ansvar for publisering på nett. Siden gikk ferden over til Dagbladet, der hun først jobbet med kultur- og kjendisstoff, før hun ble flyttet over i nyhetsavdelingen i Dagbladet i 2011.

Samtidig med jobb har Kongsli Hillestad stiftet familie. Det har resultert i to barn i løpet av de siste tre årene. Dessuten har hun fullført masterstudier i statsvitenskap og studert arabisk ved siden av.

– Jeg er nok litt motsatt av mange andre. Når jeg er gravid, blir jeg veldig arbeidsom og kreativ, smiler hun.

Det var i vinter ideen om å lage bok om flyktningkrisen i Syria kom.

– Hvordan skjedde det?

– Jeg var i Jordan med familien på tur i fjor sommer. Jeg hadde et Stup-stipend for videreutdanning. Det var for å lære meg bedre arabisk, noe som jeg også holdt på med da jeg var hjemme med Pia, sier hun.

– Ideen først var at det kunne være spennende om jeg kunne treffe en dame som hadde vært fanget av IS, sier journalisten og forfatteren, som forteller at ideen etter hvert endret seg til at hun ville følge en familie som hadde kommet fra Syria til Norge på flukt.

– Hvorfor?

– Fordi jeg tenkte det kunne bidra til å gi et dypere bilde av noen av menneskene som kommer til Norge på flukt. Kanskje det kan bryte ned noen barrierer, sier hun.

Tok steget

Planen var altså klar, men jobben gjensto, og det skulle litt til å gå fra å være journalist til forfatter over natten.

– Jeg ville prøve å skrive det litt i romanform, for at man skal få det tettere på, og slik at man husker det. Men «jeg kan vel ikke skrive en bok», tenkte jeg. Men så snakket jeg med min svigerinne, som også skulle skrive bok, og jeg fortalte henne om ideen. Hun syntes ideen var kjempegod og spurte "hvorfor ikke jeg skulle klare det?».

Dermed tok hun steget, tok kontakt med Gyldendal forlag og fikk raskt backing derfra, i tillegg til økonomisk støtte fra Fritt Ord og Eckbos legat til å gå i gang med bokprosjektet. 1. februar startet permisjonen i Dagbladet, og da var boken i gang for alvor.

Hun hadde truffet de tre som skulle bli hovedpersonene allerede, ekteparet Chimaa og Lawrence og deres venn Basel. De har nå bodd i Norge i rundt to år, alle tre med dramatisk fortid i Syria før flukten til Norge.

De er alle i slutten av 20-årene, og i boken ønsker forfatteren å trekke linjer lenger tilbake i tid. Dermed får leseren også servert historier knyttet til familiene deres helt tilbake til 80- og 90-tallets Syria.

Viktig research

Den engasjerte journalisten, som de siste årene har sjonglert jobb og masterstudier med to familieforøkninger og permisjonsperioder, var altså langt fremskredent gravid med nummer to da arbeidet med boken startet sist vinter. Hun la ut på omfattende og anstrengende reiser i mars og april for å samle stoff til boken.

– Jeg var på reise i Tyrkia og Libanon i mars, og i april var jeg i Hellas og på Kypros. Mye av det var for å møte familiemedlemmer og venner av hovedpersonene, for å faktasjekke historier og få mer kjøtt på beinet. Jeg ønsket også å se steder de omtalte, sier hun.

Der reiste hun rundt, blant annet i grenseområdene mot Syria, gravid og med ektemannen Magnus og en datter på to år hjemme på Røa.

– Magnus var nok ikke kjemperolig hele tiden, i hvert fall ikke da det smalt her og der. Men det var ikke grenseområdene mot Syria jeg selv var mest urolig. Det var nok da jeg var i Istanbul. Det var jo ikke lenge etter at det hadde smelt ved Den blå moské, sier Kongsli Hillestad, som forteller at hun hadde med seg en «fikser» på turene, en som hadde lokalkunnskap og som kunne sette henne inn i lokale skikker og regler.

– Hvordan ble du mottatt, som kvinne og sikkert synlig gravid?

– Jeg gikk mye i store klær, så det var nok ikke så synlig at jeg faktisk var gravid. Men det var sikkert noen som stusset litt, sier forfatteren, som i denne perioden hadde lagt et ambisiøst løp for å få boken relativt raskt ferdig.

– Jeg måtte skrive mye av boken underveis på reisene. Det første utkastet leverte jeg i juni, sier hun.

Og nå er resultatet altså å finne hos bokhandlerne. Linn Kongsli Hillestad håper at «Flukten fra Syria» vil bidra til å gi nordmenn bedre innsikt i hvordan livene til noen av flyktningene fra Syria er.

– Tilbakemeldingene jeg får fra folk som har lest boka, er at de sitter igjen med en større forståelse av mennesker på flukt, at de får opplevelsen av å lese en historie om mennesker av kjøtt og blod, sa hun til sin egen avis, Dagbladet i en artikkel nylig.
http://www.dagbladet.no/kultur/flyktningkrisen-handler-om-mennesker-av-kjott-og-blod/63954231

Tro og håp om fremtiden i Syria

– Hva sier de tre hovedpersonene selv om fremtiden?

– Disse tre er ressurssterke mennesker, kanskje ikke pengemessig, men de ønsker å få til noe. De har en drøm om å reise tilbake til Syria og være med å bygge opp igjen landet sitt, som nå er fullstendig rasert, sier hun. – De to gutta er bygningsingeniører også, så de vil bokstavelig talt bygge opp igjen landet.

– Men de vet foreløpig ikke helt hvordan det skal gjøres. Det er nok mer et håp enn tro, sier forfatteren, som nå ser frem mot mer permisjonstid hjemme på Røa med minstemann, som bare er tre måneder ung.

– Det blir nok noen foredrag og sånt om dette temaet. Og så skal jeg samarbeide litt med Røde Kors når de skal ha TV-aksjonen i høst, ettersom aksjonen skal samle inn penger nettopp til sivile rammet av krig og konflikt, blant annet i Syria, sier hun.

Flere saker om lokale forfatter som gir ut bøker i år:

Ungdomsopprør og hverdagschampagne på Vinderen

99-åring kom frem til viktig konklusjon og ga ut sin første bok

– Jeg ble overrasket da det dukket opp et mord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...