Akersposten Media

Akersposten

– Problemet er ikke at unge mennesker har sex

Russepresident Oscar Chr. Husebye og Patricia Kaatee i Amnesty.

– Nei, problemet er at voksne svikter. Unge mennesker lever i en verden med et enormt sterkt sexpress, og når unge ikke har lært å uttrykke lyst og begjær, og grenser, er de sårbare, sier politisk rådgiver i Amnesty International, Patricia Kaatee.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 08.05.2019 kl 14:39

OSLO VEST: – Vi i Amnesty heier på russen! Vi ser hvor engasjerte de er. Vår erfaring, etter seks års arbeid med russ, er bevisste ungdom. Vi erfarer ressurser av unge voksne. De søker informasjon, og de er nysgjerrige og engasjerte. Dette er ungdom som har spart til russefeiringen i mange år. De gleder seg til å feire. Og så skal må vi som voksne, samfunnet rundt, ta ansvar for trygge og gode rammer, og redskaper, slik at de unge forstår lyst og grenser, påpeker Kaatee.

Russ til sin tid

En sentral del av russetiden er å ta russeknuter. En del av disse knutene blir sett på som kontroversielle og møter sterk kritikk fra ulike deler av samfunnet. Unge «roter» og «hooker». Unge har sex, slik har det alltid vært. Ulike undersøkelser og forskning, forteller at andelen unge som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene, er høy.

Mest utbredt er typiske stressymptomer. Dagens unge er et resultat av hva samfunnet har skjenket dem. Ungdomsfasen i dag har blitt en disiplinering til voksenlivet. Unge har tilsynelatende et hav av muligheter, og dette ubegrensede mulighetsrommet skaper et press på unge til å lykkes. Unge har fått nye arenaer for selvpresentasjon gjennom sosiale medier, der de til enhver tid kan iscenesette seg selv, til applaus eller fravær av applaus.

Russetiden har på mange måter overtatt konfirmasjonens rolle som det viktigste overgangsritualet mellom barn og voksen.

Det finnes, tradisjon tro, vågale russeknuter blant de hundre årets russ har laget. Ti av dem handler om sikker sex i år. Nitti gjør ikke. Vinderen-gutt og Ullern-elev Oscar Husebye er årets russepresident, og han har en klar oppfordring til omtalen av de omlag 60.000 russ som nå feirer endt skolegang.

– Russ skaper også verdier, mer enn tabloide overskrifter som fyll, slåssing og sexpress. Russ bidrar til samhold, vi har det gøy og vi stifter nye potensielle livslange relasjoner, sier 18-åringen som også er Høyres 55. kandidat til bystyret og 7. kandidat til bydelsutvalget i Vestre Aker.

Ikke noe nytt

Russ forteller at denne tiden skaper en arena hvor de får utfolde seg, være kreative og samtidig danne et sosialt fellesskap med jevngamle. Bussene konkurrerer seg i mellom, opplevelser deles på godt og vondt, og samhold innad i gjengen er ofte sterkere enn det noen gang har vært. Russetiden skaper et engasjement, og kanskje kan russetiden gi en etterlengtet opplevelse av tilhørighet.

– Russetiden angår mange av oss, og mange har en tilhørighet til den. Da er det tydeligvis lav terskel for å publisere nye saker som topper sensasjonene, og som ikke nødvendigvis gjengir virkeligheten eller fremstiller russen som helhet riktig, påpeker Husebye.

De fleste av dagens voksne har hengitt seg til spetakkel denne maimåneden. At russen fester og skaper seg på en måte som samtiden finner upassende, er ikke noe nytt. Russen har bare byttet ut internasjonale overskrifter med nåtids kultur. Da russens president i 1966, sammen med sitt styre, kjørte opp Løvebakken til Stortinget og kidnappet daværende statsminister Per Borten, var neppe allmuen uten meninger. Borten ble ført til en kjellerstue, behørig skjenket og avfotografert tett dansende med årets russeprinsesse.

Alkoholen hadde en sentral rolle i russens markeringer også på begynnelsen av 1900-tallet. Men kontrastene er like fullt store fra skjermlue og schickelacke, til nåtidens feiring. Men selv om dagens avgangselever begynner russefeiringen det året de unge begynner på videregående med tilhørende ellevill festing til den greske øya Ios, ble det også behørig drukket for hundre år siden.

Oslo-ordfører Brynjulf Bull var formann i russekomiteen i 1925, og dro hovedstadsrussen på russetur til Drammen. Etter kort tid ble kullet kollektivt kastet ut av Konnerudkollen Turisthotell. Elitens barn protesterte mot avholdsbevegelsens makt ved å drikke offentlig i sentrumsgatene under 17. mai-feiringen i 1905, også den gangen var russen opptatt av å bryte samfunnets normer og regler.

Sex og grensesetting

Mange unge har sex, det har de alltid hatt. Samfunnet endrer seg, de sosiale kodene endrer seg. Det er viktig å snakke om hvordan vi som voksne kan hjelpe ungdom, slik at de har de redskapene som skal til for å forstå seksualitet.

– Når du ikke forstår, skal du bakke unna, påpeker Patricia Kaatee og får støtte fra Husebye og Russens Hovedstyre.

– Vi må erkjenne og se at unge i dag utsettes for et enorm press, som er rettet mot unge mennesker som ikke har særlig erfaring med å ha sex. Jeg mener det er viktig å være tydelig på den gode trygge fine seksualiteten, fortsetter Kaatee og påpeker samtidig at grensene kan være vanskelige å forstå.

– Jentene legger skylden på seg selv, sier Kaatee.

I det jentene trekker russedressen opp, er det viktig å ha fokus på hva som skjer når buksene trekkes av. For noen vil dette ende med et mareritt. Kaatee sier at de jentene hun snakker med føler skyld og skam for det som har skjedd. De tar på seg skylden, og føler at de har vært lettlurte, naive og dumme. At de i tillegg har drukket, gjør at de bebreider seg selv enda mer.

Gråsonesituasjoner

Frivillig sex forutsetter tydelig samtykke, men gutten oppfatter ikke alltid at jenta er tydelig, og han er usikker på hvordan signalene skal tolkes.

– Det kan oppstå misforståelser, når unge gutter og jenter ikke er lært opp til å kommunisere lyst og begjær. Begrepet «gråsoner» forstyrrer debatten. Alle råd går til de utsatte, i dette kommuniseres det at ansvaret legges på den som kan bli utsatt for voldtekt, sier Kaatee.

– Jentene bes om å bruke sykkelbukser under dressen, ta vare på hverandre, og de bør drikke mindre alkohol. Samtidig som vi må være tydelig på at de aller færreste gutter er overgripere, er de fleste overgripere menn. Forebyggende arbeid må rette seg mot menn. Fordi menn er viktige i det forebyggende arbeidet, fortsetter hun.

Kaatee påpeker at menn kan bidra med å sette grenser for kamerater, de kan være tydelige stemmer på hvordan man omtaler jenter og kvinner. Menn kan stoppe stoppe seksuell trakassering, derfor må vi mobilisere menn inn det forebyggende arbeidet

– Russen har sex uavhengig av knuter

Russ forsvarer gjerne knutene med at de skal få lov til å ha det moro under russetiden, men uten knutene betyr ikke det at russen ikke har sex. Det betyr bare at det ikke oppfordres til dette, og det i seg selv er ganske unikt. Tromsø-russen har i år valgt bort knuter som fordrer sex og alkohol, og erstattet disse med nye. Bakgrunnen for sette er at årets russestyre ønsker å bidra til å skape en trygg russefeiring for alle.

– Å fjerne enkelte knuter kan bidra til å fjerne sex presset, og hjelpe de som er spesielt utsatte og sårbare. Ikke minst tar det bort presset fra unge gutter, der de skal uttrykke sin maskulinitet gjennom mest mulig sex, sier Kaatee og legger til at gutter kan oppleve en forventning om at de skal ha mest mulig seksuell erfaring, med flest mulig.

– I denne konteksten tror jeg at å fjerne slike knuter, bidrar til å lage et sunnere og større handlingsrom for å bli trygg på egen seksualitet.

Amnesty International erfarer at voldtekt er et tabu i samfunnet, men også i skolen. Fordommer knyttet til kjønn og seksualitet bidrar fremdeles til at skyld og ansvar for voldtekt på den som er utsatt, heller enn på den som begår handlingen. Det gjør det vanskelig for en voldtektsutsatt å snakke om overgrepet, og å søke hjelp og å anmelde.

– Du skal være sikker på at den du har sex med, samtykker til dette. Om du er usikker, må du spørre! Om du fremdeles er usikker etter å ha spurt, skal du la det være. Det kommer flere – og bedre – anledninger siden. Sex uten samtykke er voldtekt, og en voldtekt påfører den som er utsatt alvorlig og ofte langvarige traumer, understreker Kaatee.

– Forebygging starter i barnehagen

Kaatee sier at det viktigste tiltaket som bør gjennomføres snarest, er å få på plass en voldtektsbestemmelse i straffeloven som entydig fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, samt å sørge for at politiet og påtalemyndighetene har nødvendige ressurser til å etterforske alle voldtektsanmeldelser på en grundig og effektiv måte.

– Parallelt mener vi det er viktig å satse på en tilpasset seksualitetsundervisning fra barnehage til videregående skole som vektlegger retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet, respekt for egne og andres grenser, samtykke og kommunikasjon, og som utfordrer fordommer knyttet til kjønn og seksualitet, fortsetter Kaatee.

Som organisasjon har Amnesty International hatt et stort fokus særlig på å få på plass en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

– I tillegg har vi de siste seks årene hatt en forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt, rettet mot russen, for å bidra til å skape tydelige holdninger mot voldtekt og seksuelle overgrep. Kampanjen har som slagord: «Nei er Nei – voldtekt = sex uten samtykke». Vi har en kampanjepresentasjon som holdes på videregående skoler over hele landet, i tillegg til at vi har en direkte kommunikasjon med russen gjennom russens egne organisasjoner, og distribuerer profileringsmateriell som strykemerker til russedrakt, legger hun til.

– Voldtekt lite berørt i skolen

Problemet er ikke at unge mennesker har sex, fortsetter Kaatee, og legger til at Amnesty vil være tydelig på at det er fint og berikende å ha samtykkende og trygg sex.

– Men skole og samfunn har ikke i tilstrekkelig grad tatt ansvar for at ungdom har språk og nødvendige ferdigheter til å kunne snakke om lyst og om seksuelle ønsker og preferanser, til å kunne sette grenser og til å forstå og respektere andres grenser. Unge mennesker som ikke er trygge på egen kropp og seksualitet vil være mer sårbare for press, sier hun.

Skoleløpet er fokusert på en kunnskapsbasert måte, der undervisningen knytter seg til biologi og naturfag, som har som mål å blant annet forebygge graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Men seksualitet handler også om følelser, begjær og lyst. Det handler om ferdighetene til å sette grenser, forstå grenser, og forstå uklare grenser.

Amnesty påpeker at det er et stort problem at seksualitetsundervisningen brått stopper på videregående skole. Det er også et stort problem at halvparten av ungdommene som får seksualitetsundervisning, oppgir at det verken snakkes om grenser og grensesetting eller om seksuelle overgrep og voldtekt, når det nettopp er slike tema som ungdom har behov for å snakke om.

Kulturell systemfeil

Bruken av rusmidler har alltid vært en viktig og stor del av russetiden, og russen drikker alkohol for å skape fellesskap og moro, men også som et middel for å eksperimentere med sin egen identitet og sosiale relasjoner.

– I en tid der mediene er i søkelyset for å vri på sitater og vinkle saker, er det viktig at også russen fremstilles rettferdig i mediene, sier russepresident Husebye.

– Ofte blir det mye fokus på det negative, når minoriteten ødelegger for majoriteten, legger han til.

Utviklingen kan ikke klandres russen alene, de er foruten å leve i en tid med et sterkt sosialt press, også et lett bytte for profesjonelle forretningsfolk som har spesialisert seg på å tjene penger på skoleungdommer. Gjennom sosiale medier, invitasjon til lukkede nettsider og fra «agenter» som besøker skolene, blir elevenes forventninger til russetiden formet.

Kommersielle aktører tjener mye penger på effekter, og kullene får tidlig tilsendt forslag til aktivitetskalender, tilpasset deres forretningsmodell. Kjøpepresset av og alt man bare «må» være med på, er hardt.

Russetiden har overtatt konfirmasjonens rolle som det viktige overgangsritualet mellom barn og voksen. Russen går inn i en liminal fase der «alt» er lov, og normer og regler er til for å brytes. I regi av partyfikserne utsettes tenåringene for fristelser man skal være godt voksen for å forstå konsekvensene av.

Men for russen er dette noe de gleder seg over. Det engasjerer og motiverer. Det er over to år til 16-åringene skal kaste seg inn i den pubertale russetiden, likevel er de godt i gang med å planlegge hvordan de skal klare å få inn nok penger til den fremtidige russebussen.

– Russetiden er noe de aller fleste synes er utrolig gøy, og dessuten er det lærerikt. Vi lager budsjett, administrerer oppgaver, og vi klare å jobbe sammen. Målet er for eksempel å lage en buss andre synes er kul, sier Husebye.

Når det gjelder hendelser der russ bidrar til et betydelig mengde oppdrag for politiet, som i praksis betyr at når noen andre ringer 112, folk som trenger hjelp fra politiet, ikke får hjelp, opplever Husebye like fullt at enkelte russ ødelegger ryktet til resten.

– Noen russ har dårlige holdninger og verdier, det mener jeg er noe vi må ta tak i. På lik linje med resten av samfunnet er det viktig at vi jobber for å forebygge kriminalitet og ubehagelige situasjoner i russetiden. Like fullt er det store flertallet av oss ikke bråkmakere, men helt normale avgangselever som ønsker å feire.

– I år samler russen inn penger til Krafttak mot kreft og andre veldedige formål, de bryr seg om samfunnet og de har stort sett veldig gode holdninger, avslutter Husebye.

Avslutningsvis legger Patricia Kaatee til at det er samfunnet som trenger å endre seg i takt med det voksende sosiale presset de unge står i, hvor de vokse henger langt etter. Ungdommen kan ikke klandres for det samfunnet de vokser opp i. Voksne kan.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...