Politiet: – Vi evner ikke å stoppe dem, og volden blir grovere

Justisminister Wara: – Vi skal bekjempe gjengene

Politioverbetjent Geir Tveit og justisminister Tor Mikkel Wara.

Den 14-årige Oslo-gutten har over 70 grove lovbrudd på rullebladet. Politiet etterlyser mer ressurser. Det gjørJan Bøhler (Ap) også, mens justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener at regjeringen i 2019 leverer millionene som skal sørge for at gjengene kan nedkjempes.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 02.10.2018 kl 14:59

OSLO: Han er ung, 14 år, men har et fremadskridende kriminelt rulleblad. Den unge skikkelsen sprer frykt ved sin framferd, og han legger for dagen en kontinuerlig kriminalitet.

Den unge Oslo-gutten har en merittliste på svært grove lovbrudd, det telles over sytti. Han er en gjenganger i ordets rette forstand. For å havne i den lite ærerike gruppen unge gjengangere, må man være under 18 år, og man må ha blitt registrert for fire eller flere straffbare forhold i løpet av et år. Gjengangeren i denne forbindelse berører spørsmål knyttet til alt fra vakuumet mellom konfliktråd og fengsel. Straffeforfølgelse og konsekvenser. Og alle ofrene. Ofre som erfarer at ansvarsløs handling lever videre.

14-åringen kan skilte med et langt kriminelt rulleblad, tatt i betraktning hans unge alder. I dette har han mange merknader i politiets registre. Den hensynsløse adferden av blant annet ran, vold og narkotika er en del av hverdagen til en 14-åring som har fått muligheten til å herske i et miljø. Den unge gutten har funnet sin sti, og fra 2017 skyter det fart med blant annet grov kroppskrenkelse, trusler, narkotika besittelse og trusler mot politiet.

Når det telles et mangfold av grove lovbrudd, ligger det i dette mange unge ofre som lever i kontinuerlig frykt.

Han er én av de 150 gjengangere under 18 år i Oslo. De utgjør én prosent av unge i Oslo, men står for svært mye av kriminaliteten, og de begynner med kriminalitet i yngre alder enn tidligere. Politiet i Oslo erkjenner at de taper kampen mot kriminalitet og grov vold blant de unge lovbryterne.

– Vi evner ikke å stoppe dem, og volden blir grovere, sier leder av forebyggende enhet i Oslo sentrum, Geir Tveit.

Tveit er en av de hvasse i politiet, med lang erfaring med å forebygge kriminalitet i hovedstaden. Han har tidligere blitt hedret som «årets forebygger i politiet. Den prestisjefylte prisen for forebyggende arbeid, som deles ut én gang i året av PKF (Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum), ble i 2011 tildelt politioverbetjenten. Juryens begrunnelse var blant annet at Tveit i sin avdeling, har bidratt til opprettelse av banebrytende og forebyggende politiarbeid, både rettet mot religiøse, etniske minoriteter, unge asylsøkere og unge narkotikamisbrukere.

Prisen er et resultat av den daglige, harde, jobbingen. Geir Tveit er innsiktsfull og godt orientert når han i dag snakker håndfast om hvordan politiet skal få løst gjeng- og ungdomskriminaliteten i Oslo.

– Politiet trenger økte ressurser til blant annet flere forebyggere som er tett på ungdomsmiljøet. Ikke som nå, hvor turnus og lite folk gjør at vi ikke er så tilstedeværende som ønskelig. Ved siden av ligger godt samarbeid med SaLTo, tett samarbeid med barnevernet, skoler, fritidsklubber og annet som rører seg i nærmiljøet, sier Tveit.

SaLTo rapporten

– Basert på erfaring og trenden, som viser at det er grovere kriminalitet blant ungdomsgruppene, og at flere unge begår lovbrudd, må politiet få mulighet til å reagere. Når stadig flere seiler inn i en kriminell løpebane i ung alder, der vold og trusler er et økende problem, må det i større omfang jobbes preventivt, og handlinger må følges opp med konsekvenser som har effekt, sier Tveit.

I rapporten kommer det tydelig frem at det fra 2015 har vært en kraftig økning i unge gjengangere. Det står også at gjengangerne ofte kjenner hverandre på tvers av byen:

«Skolegang, sosiale medier og etnisitet er faktorer som gjør at unge gjengangere kjenner hverandre på kryss og tvers av byen. Ungdommene oppleves ofte av politiet som deler av flyktige nettverk. Anmeldelser med flere gjerningspersoner genererer et stort antall forhold. I underkant av 20 % av anmeldelsene med en ung gjenganger involverte flere gjerningspersoner i aldersgruppen.»

Tveit påpeker man er nødt til å se på utviklingen i forhold til dagens kriminalitet. Det er en god del yngre som er involvert, og det erfares at andre voksne bevisst bruker unge under den kriminelle lavalder til å utføre kriminelle handlinger.

– Det å stille ungdom tidlig til ansvar for egne handlinger er til det gode, særlig hvis man vil stoppe en kriminell løpebane. Det må erkjennes at vi trenger et reaksjonsmønster, tilpasset ungdom, og som betyr at de må ta konsekvensene av egne handlinger. Er man gammel nok til hensynsløs adferd, er man gammel nok til å gjøre opp for seg på en meningsfylt og riktig måte, mener Tveit.

Spekulativt forhold til lovbrudd

– Slik vi har det i dag, med ungdomsfengsel for de mellom 15 og 18 år, kan kriminelle ungdommer under 15 år begå alvorlige lovbrudd, eldre kan også få de yngre til å begå lovbrudd for seg.

Fordi ungdommer under 15 år ikke kan straffes, er relasjonsbygging og involvering av foreldre noen av tiltakene som settes inn fra politiets side. Tveit er klar på at dette ikke alltid er nok.

I dag kan politiet gripe inn når de oppdager lovbrytere under den kriminelle lavalderen, derfra kan de ha en samtale med foreldrene, og eventuelt involvere barnevernet på frivillig basis. Det er barneloven, ikke straffeloven, som er det relevante lovverket i disse sakene.

Dette mener Tveit langt fra blir godt nok, i mange av tilfellene, blant annet der 14-åringen ikke har nytte av de reaksjonene som foreligger. Det er barnevernet som har hatt oppfølgingen til nå. Men ingen institusjon har noe å tilby gutten. I dag er politiet på mange måter bundet på hender og føtter når barn under 15 år begår kriminelle handlinger, men dagens utvikling krever at politiet må få umiddelbar mulighet til å gjøre noe. Unødvendig store kostnader går til institusjoner på grunn av andre manglende alternativer i verktøykassa.

Tveit beskriver at en strengere inngripen, og et tidligere møte med rettsvesenet, kan forhindre at flere unge lovbrytere forblir kriminelle. Disse barna må få hjelp til å komme på rett spor. Dagens lovverk er til hindring for dette, og da bør loven endres. Det klart det finnes barnefaglige vurderinger her, men målet skal være å få disse kriminelle barna ut av sirkulasjon i Oslo. I dette må det foreligge en utvidelse av Barnevernets myndighet for å få bukt med kriminaliteten blant barn. Det ligger på politikere, og de må da sørge for at Barnevernet har alle lovhjemler og midler de trenger.

Justisminister Tor Mikkel Wara har tidligere nevnt spesielt to virkemidler han vil sørge for at Barnevernet har: Forvaring og mulighet til å handle uten samtykke fra foreldre. I følge Justisministeren er det åpenbart at samfunnet må skjermes fra barn som begår mange og alvorlige lovbrudd, skrev Dagbladet i sommer.

Tveit trekker blant annet inn det store vakuumet mellom konfliktråd og fengsel. Ikke alle saker egner seg for konfliktråd, saker som også involverer ofre som kan oppleve det svært belastende å møte opp. Et elementært spørsmål er også hvor mange ofre skal 14 åringen få? Samfunnet har fått den rollen å ivareta, i denne forbindelse er det høyst viktig at vi også hegner om ofrene, sier Tveit.

– I 2014 fikk vi en ny straffereaksjon som skulle bli redningen for notorisk kriminelle ungdom. Men andelen ungdom som klarer å gjennomføre ungdomsplanene sine er skuffende lav. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført som alternative straffereaksjoner 1. juli 2014. Erfaringen og tall fra Konfliktrådet viser blant annet at en stor del av ungdommene som samtykker til slik straff aldri gjennomfører opplegget. Og nesten halvparten av dem som fullfører ungdomsplanen har begått nye lovbrudd.

– Selv om gjengangerne bare utgjør en liten andel av unge i Oslo, står de for svært mye av den kriminaliteten som når nyhetsoverskriftene. Det vi ikke liker, er at den lille prosenten begår kriminalitet igjen. Vi evner altså ikke å stoppe dem. Det er bekymringsfullt i seg selv, og så ser vi at volden blir grovere, fortsetter han.

Geir Tveit tenker ikke på å fengsle 14-åringer i ordets rette forstand. Men politiet er i behov av mulighetene til å straffeforfølge og sette inn andre tiltak i situasjoner der 14-åringer er i en kriminell loop. Han etterlyser også klarere grenser, og muligheter, blant annet ved landets barneverninstitusjoner.

– Samtidig må samfunnet bry seg, det blir i alle fall helt feil hvis disse ungdommene føler at samfunnet snur ryggen til dem. Samfunnet må stille opp med ulike tiltak, spesielt knyttet til relasjonsarbeid. Akkompagnert med at man er helt tydelige på at det kan komme en straffereaksjon som følge av lovbrudd. De unge må møte omtanke, og føle at noen bryr seg, kombinert med en reaksjon. I tillegg må resten av støtteapparatet styrkes, herunder både barnevern og institusjoner.

– Skal bekjempe gjengene

Politiet har prioritert beredskap, og dette tar mye ressurser, noe han mener har gått ut over det forebyggende arbeidet. Tveit opplever at omorganiseringen av politiet i hovedstaden er en medvirkende faktor, da ressursene har blitt styrt over på bekjempelse av terror. Etter 22. juli 2011 og terroranslag i europeiske storbyer, har politiet prioritert beredskap og vakthold.

Om omorganiseringen sier justisminister Tor Mikkel Wara at det først og fremst, for at vi skal unngå at Oslo får de samme storbyproblemene som vi ser i Stockholm og København, må det både harde og myke virkemidler til.

– Vi skal bekjempe gjengene, og vi skal forhindre rekruttering til nye gjenger. Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til styrket innsats mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet i 2019, sier Wara. – I tillegg foreslås det videreføring av den særskilte politiinnsatsen i Oslo sør på 30 millioner kroner.

Justisministeren understreker at Nærpolitireformen ikke påvirker ressursfordelingen innad i et distrikt.

– Det er de lokale politimesterne som har best forutsetninger for å gjøre egne prioriteringer. I perioden 2013 til 2018 har bevilgningen til Oslo politidistrikt økt med om lag 800 millioner kroner. Oslo-politiet har fått tildelt midler til om lag 400 nye årsverk siden 2013, inklusive midler til om lag 80 nye årsverk i 2018. Men politiet har også fått økte bevilgninger knyttet til blant annet terrorbekjempelse, det er ikke slik at satsingen på politidistriktene har gått på bekostning av bekjempelse av terror, sier Wara.

Hemme nedenifra og ovenfra

– Nå må det handle om å være konkret, vi må ta dem som begår kriminalitet, de det ikke nytter å bare snakke til. Vi må både jobbe for å ta de som står i spissen for at miljøet utvikler seg i feil retning, og vi må jobbe forebyggende, sier Tveit.

– Forebyggende arbeid er viktig, men vi må innse at når du har passert 14 år og fortsatt ikke har skikket deg, er det ikke det sporet som gjelder lenger. Måten å forebygge disse ungdommene på, er å sette dem ut av funksjon og sirkulasjon i miljøet, og tilby noe annet, mener Tveit.

Han mener at erfaring fra tidligere år har vist at viktigste forebyggende tiltak er tidlig avdekking av kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge.

– Tilbake til 2011 var kriminaliteten blant barn og unge i Oslo lav, selv om befolkningsveksten var formidabel, så det må innebærer vi gjorde noe viktig, påpeker Tveit.

– Med Gatepatruljen og lokale forebyggere er vi blant folk, fortrinnsvis ungdom, vi er tett på kan vi bygge relasjoner og tillit over tid. En tillit vi trenger mellom ungdom og politi. Vi må gjøre en jobb for disse, da dette er vår ungdom. Men dagens konstruksjon og manglende ressurser gir ikke like stort rom for denne muligheten. Før den nye politireformen hadde vi på forbyggende avdeling mer føyelige rammer, sier Tveit.

– Det har nå vært en dramatisk økning av unge under 18 år som begår kriminelle handlinger. Denne økningen kommer etter flere år med reduksjon i ungdomskriminaliteten, der den viste seg mindre og mindre. Men fra 2015 så vi en økning, og det som i tillegg sees nå, er at de kommer tilbake år etter år. Vi får ikke stoppet dem, noe vi hadde veldig gode prognoser på tidligere, legger han til.

Tveit mener politiet mangler ressurser og at de derfor havner bakpå i jobben med å forebygge gjengkriminalitet.

– Politiet har ikke midler nok, derfor ikke styrken. Da kan vi ikke være nær nok, noe som innebærer at vi ikke kjenner og vi vet ikke godt nok hvem vi jobber med. Er vi tett på kan vi raskere fange opp problemer, derfra lage gode relasjoner og rutiner. Kjenner ansiktene til hverandre, er det mye lettere å jobbe, fortsetter Tveit.

– For 14-åringen kommer det ingen reaksjoner fra samfunnet som ivaretar og verner om felleskapet. Det gir en følelse av å beherske, og da er det lett å være sjefen i gata, mener Tveit.

Nødvendig med en permanent kamp

Jan Bøhler (Ap), Oslo-politiker på Stortinget, deler Tveits bekymringer.

– Jeg snakker nesten daglig med unge som er på god vei inn i en kriminell løpebane, eller som er nært på kriminelle gjengmiljøer der de stadig opplever mer vold og trusler, en kamp om territorier og økt rekruttering, sier Bøhler til Akersposten.

Jan Bøhler (Ap). Foto: Privat



Han forteller om hvordan kyniske bakmenn bygger sin makt på å bruke de unge, som på sin side ikke våger å si hvem som står bak og styrer gjengen. De vet at dette er det farligste de kan gjøre, fordi de vil rammes av hevn og ekstrem vold, noe de er mye mer redde for enn fengsel.

– For noen av de etablerte kriminelle gjengene, som for eksempel internasjonale Satudarah og våre lokale Young Bloods, Young Guns og B-gjengen, kan det å bli dømt som ulovlige, ha virkning fordi den kriminelle «merkevaren» og fryktkapitalen som ligger i navnet, gir dem mye makt, sier han.

Bøhler er tydelig på at vi må regne med at gjengene vil prøve å leke katt og mus med samfunnet ved å omstille seg når rettsprosessen for å dømme dem ulovlige er i gang.

– Vi vil nok fort se at de vil bytte navn på gjengen, la være å bruke navn og symboler, danne mer fleksible kriminelle nettverk og lignende. Gjenglederne er smarte folk som følger med i timen og har unngått å bli tatt i årevis, påpeker han.

Den erfarne politikeren mener at vi ikke kommer unna med at det aller mest avgjørende er stabil langvarig innsats fra politiet, som kontinuerlig er tett nok på til å finne ut hvordan de kan tas. Han mener det krever evne og kompetanse til å følge pengene, avdekke hvitvaskingen, og å avsløre kommunikasjonen deres. Det vil si hvordan de gir beskjeder til sine håndlangere.

– I flere områder jeg kjenner godt i Oslo, rekrutteres det nå unge helt ned i 13–14-årsalderen. Det er stor grunn til bekymring både for disse barnas framtid, og for om vi er i startfasen av en veldig vanskelig utvikling, fortsetter han.

– Jeg har tatt opp slike bekymringer i flere interpellasjoner og spørsmål i Stortinget, og jeg blir møtt med mye positiv velvilje og forståelse. Men når det gjelder hva som må gjøres, har svaret stort sett vært at man ikke vil detaljstyre politiet. Men når varsellampene lyser så kraftig og klart som de gjør nå, kan verken vi på Stortinget eller regjeringen løpe unna vårt ansvar. Politiet trenger økt kapasitet og ressurser, for å kunne jobbe tett på gjenglederne og deres korporaler eller løytnanter.

Krever store ressurser

– I gjengprosjektet så vi at det tok 5–6 år, og omlag 40 årsverk per år, å komme inn på livet av de daværende dominerende gjengene. Da kan vi bare tenke oss hvilke ressurser vi trenger nå hvis vi skal være tett på flere farlige gjengmiljøer som vokser fram, i tillegg til de vi har hatt og som fortsatt er fullt ut levende.

– Forebygging og avverging før det skjer, er en forutsetning, mener Bøhler.

– Det er ikke nok å stille med store politistyrker etter at det har vært skytinger og knivstikkinger, eller etterforske når hendelser har skjedd. Hvis vi skal stoppe den vanskelige utviklingen vi er inne i, er det avgjørende at politiet har ressursene til å være tett på ungdommene og gjengene over lang tid, slik at de kan avverge og avsløre hovedmenn, legger han til.

Bøhler mener at vi trenger flere ungdomsplasser i kriminalomsorgen blant annet for at det skal kunne få konsekvenser for de som bryter avtaler om ungdomsstraff.

– Når det gjelder de som er under 15 år, må de oppleve at det får reelle konsekvenser når de begår gjentatt farlig, og alvorlig, kriminalitet. Når barnevernet står maktesløse fordi de ikke er mottakelige for behandling, må vi finne bedre måter å beskytte ofre og samfunnet på. I tillegg må vi ta vare på de unge kriminelle slik at de ikke havner i en ustoppelig kriminell løpebane. For å finne ut akkurat hvordan dette skal gjøres, trenger vi fagfolks råd og forslag, og jeg ser fram til at justisministeren følger opp det han tidligere i sommer, sa han under et intervju med Dagbladet.

– Barn skal ikke i fengsel

Justisminister Tor Mikkel Wara reiser jevnlig rundt til politidistriktene for å få bedre innblikk i hvordan politiet selv opplever hverdagen og hvilke utfordringer de har.

– Jeg har besøkt Oslo politidistrikt flere ganger og fått grundige orienteringer om blant annet politiets innsats mot gjengkriminalitet, sier Wara.

Ungdom under 15 år ikke kan straffes i Norge, og justisministeren sier at det heller ikke er noen planer om å endre den kriminelle lavalderen.

– Lovbrudd begått av ungdom under 15 skal også etterforskes. Politiet kan deretter overføre saken til barnevernet for videre oppfølging, sier han. – Saker med gjerningsperson under 15 år kan også overføres til konfliktrådet.

– Målet er at barn ikke skal settes i fengsel. I saker der ungdom er del av et større kriminelt nettverk, vil ikke en oppfølging i konfliktråd være nok til å snu en kriminell utvikling. Sammen med barne- og likestillingsministeren ser jeg nå på hva vi kan gjøre for å styrke innsatsen opp mot denne gruppen, fortsetter han.

Handler om å ta vare på vår egen ungdom

Dette er våre ungdommer. Dette er vår fremtid. Dette er gutter som bor i Norge. Det er ungdom som tydelig har mislyktes på andre arenaer, og de har en manglende forståelse for det norske samfunnet.

De kan ha utenlandske foreldre, men det er ikke en spesiell etnisitet eller gruppe som går igjen. Mange er oppvokst øst i Oslo, i små leiligheter, der de kanskje søker mye ut. Flertallet av tenåringene i gruppen av gjengangere har innvandrerbakgrunn, ifølge politiet, men det understrekes at de er en del av det norske samfunnet.

Det er vanskelig å vite hva som er årsaken til økningen, den kan være veldig kompleks og sammensatt. Det kan handle om levekår, fattigdom, salg av narkotika eller annet. Mange ungdommer i Oslo sliter. Dette er ungdom som ikke har det bra.

Til Akersposten sier justisminister Wara at mye har gått galt når ungdom på 14 år er gjengangere i politiets registre.

– Det viktigste kriminalitetsforebyggende arbeidet er å sørge for å fange opp familier som sliter, sørge for at barna vokser opp i gode og trygge omgivelser, opplever mestring, trivsel og læring i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Da er det mindre sjanse for at de senere blir gjengangere i politiets registre. Så lenge ungdommene er under 15 år, vil det være barnevernet som har hovedansvaret for oppfølgingen. De har barnets beste som sitt utgangspunkt. Det er ikke til barnets beste å fortsette en kriminell løpebane. Det er viktig at de ulike offentlige instansene samarbeider til beste for den det gjelder, sier han.


Faktaboks

Kriminell lavalder:
Den kriminelle lavalderen i Norge var på et tidspunkt 14 år, men dette ble omgjort i 1987. Da ble den hevet til 15 år. Dette betyr at politiet ikke kan straffeforfølge ungdom under 15 år. Politiet kan etterforske kriminelle saker begått av personer under 15 år, men de kan ikke straffeforfølge. Det innebærer at de ikke kan utstede forelegg eller bringe en sak for retten, der 14 åringer eksempelvis utøver grov kroppskrenkelse eller er i besittelse av narkotika.

Politiet kan bringe en sak for konfliktrådet, oversende til barnevernet og gjennomføre foreldresamtaler. I realiteten har det små konsekvenser for 14 åringer. Konsekvensene kan derimot være store for ofrene.

For å kunne straffes for en kriminell handling i Norge, må den som har brutt loven ha vært tilregnelig da den straffbare handlingen fant sted. Man regnes ikke som tilregnelig dersom man er under 15 år gammel.

Ungdom under 15 år kan imidlertid bringes inn av politiet, men de kan ikke varetektsfengsles. Politiet kan holde på dem i inntil fire timer. Beruset ungdom kan også bringes inn. Barn under 15 år som er ute etter klokken 22 kan politiet kjøre hjem, eller vise bort fra offentlige områder.

15 år er altså den kriminelle lavalderen i Norge. Unge over 15 år og under 18 år, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er «særlig påkrevd», ifølge straffeloven. Fengselsstraffen kan ikke være på mer enn 15 år.

I 2014 kom nye straffereaksjoner for de mellom 15 og 18 år. Ungdomsstraff er et alternativ til fengsel og kan ha opptil tre års varighet, mens ungdomsoppfølging er kortere og retter seg mot mindre alvorlig kriminalitet. Ungdommen må i begge tilfeller inngå et forpliktende samarbeid med oppfølgingsteam og delta i et ungdomsstormøte, der gjerningsmann møter sine ofre, med foreldre, politi og Konfliktrådets meglere til stede.




LES OGSÅ: "Politiet kan ikke hjelpe alle, men de kan hjelpe én og én"

16-åring ranet og slått av gjeng på Røa

– Det gjelder å vise hvem som eier gata


Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...