Akersposten Media

Akersposten

– Politiet må også være tilstede i fredstid

Geir Tveit og Shahid Rasool var i mange år på hver sin side, som henholdsvis politileder og gjengkriminell. Etter en lang fengselsdom jobber Rasool nå tett med ungdommer og forsøker å bruke sin erfaring til å hjelpe ungdommer på rett vei.

– Det bør stilles strengere krav og reageres raskere overfor unge som begår kriminalitet, sier politiveteran Geir Tveit. Tidligere gjengkriminelle Shahid Rasool sier at politiet har en stor jobb å gjøre for å komme i posisjon overfor unge.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 03.07.2020 kl 15:00

OSLO: Den pensjonerte og erfarne politioverbetjenten har sett seg lei på det han omtaler som naivitet og manglende oppfølging. Han mener viktigheten av å jobbe forebyggende ikke må brukes som et argument mot tydeligere respons på kriminelle handlinger begått av unge.

– Under Willy Hauglis tid hadde vi alle kjent brølet. Det er ikke uten grunn han ble kalt «Jern-Willy», sier Tveit om mannen som var profilert politimester i Oslo i nesten 10 år på 80- og 90-tallet.

– I dag styres etaten av byråkrati og teori. Politiet kommer når det har skjedd noe, som selvsagt er viktig, men politiet må også være dedikert tilstede i fredstid, sier Tveit.

For mye på kontoret?

Tveit mener det er riktig at politiet skal være kunnskapsstyrt, men hensikten bortfaller når kunnskapen i altfor stor grad sitter på kontoret.

– Et bilde på dette kan være hvor mange patruljer som kjører ut fra politihuset når det har kommet over 1000 ansatte på jobb, sier han.

Oslo er ett. Byen i gryta omkranset av grønne åser. Oslo lever med puls fra Holmlia til Sandungen, fra Groruddalen til Ullern, Vinderen og Røa. Knivstikkinger, vold innad i miljøer, ran og trusler. De siste årene har de kriminelle miljøene i Oslo blitt tøffere og lovbryterne yngre. Ungdommer har kriminelle forbilder, og kategorien «gjengangere» vokser. De reiser rundt, truer og raner. Spesielt vest i byen. Alle er redde for dem. Men mange får fortsette som vanlig.

– Vi vet at kriminalitetsbildet i Oslo, både i vest og øst, inkludert gjengsituasjonen, har blitt forverret siden 2016. Men dette har politiet øyensynlig mistet litt grep om, sier den erfarne lederen.

Politireform

Tveit ledet i sin tid det forebyggende arbeidet på Grønland fra 2003 og deretter som leder for gruppen av politi som jobber forbyggende ut mot ungdom i sentrumsregionene i Oslo. Før han motvillig måtte rydde kontoret i 2019. På topp av karrieren, med høy kompetanse, ble sekstiåringen skjøvet ut på grunn av aldersgrensen, mens samfunnet hardner til.

Da Akersposten fulgte Gatepatruljen på jobb i 2018, var det mye idealisme i arbeidet, tross harde tak og begrensede ressurser. Med utholdenhet patruljerte de gatene på Grønland og Tøyen, der betjentene kjente gatebildet og ungdomsmiljøene. I helgene måtte de i tillegg håndtere urinering, fyll og håndgemeng i sentrumsgatene. Nå er enheten omorganisert, eller lagt ned, i følge Tveit.

– De som jobbet der, er spredt som gruppe, noe som innvirker på informanter, kilder, miljøet og ikke minst samhandling med samarbeidende etater som barnevernsvakta, uteseksjonen og andre som jobber oppimot ungdomsmiljøet, sier han.

Det hviler utvilsomt et tungt ansvar på politiet i dag, der en av pliktene er å avdekke kriminalitet. Mens kompleksiteten i samfunnsoppdraget deres i dag ofte kan sees som å være redusert til styring og kontroll, er hverdagen deres full av dilemmaer og paradokser.

Det var på høy tid med en politireform, sier kilder i politiet, men med den brakte samtidig med seg en mer rigid turnus og krevende prosesser som vanskeliggjør arbeidet til politiet.

– Det må være relasjoner og tillit mellom folk og politi, men nå har ikke politiet lenger muligheten til å jobbe på den måten, sier en av kildene.

Mangler straffemetover

Kilder hevder overfor Akersposten at reformen, omorganisering og nedleggelse av Gatepatruljen har uheldige ringvirkninger på hvordan politiet jobber.

Tveit fremholder at den negative utviklingen skyldes flere faktorer, ikke ene og alene reformen. Unge lovbrytere havner på barnevernsinstitusjoner uten et godt nok tilbud, fordi det er penger å spare. Det mangler også adekvate programmer som kan hjelpe ungdom og deres familier, og Oslo legger ned tiltak som fungerer. Politiet mangler effektive straffemetoder og unge lovbryterne vet dette. Tilbake står mer enn 30 ofre for én gjerningsmann. Unge folk som er truet på livet eller utsatt for grov vold.

– Det er sammensatte problemstillinger, men en stor del av utfordringen er at det tar for lang tid fra lovbruddet skjer til en reaksjonen kommer. Det er svært negativt, sier han og understreker at konfliktrådet passer bra for mange ungdommer, men ikke de mest risikoutsatte. Han mener at konfliktrådet kunne tatt mange flere saker ved å utelate de aller tyngste.

– Når det gjelder forebygging og ungdom, må reaksjonen komme raskere. Det må skje der og da. For unge er tidsperspektivet et helt annet. Får du en opplysning av en ungdom og det ikke skjer noe raskt, kan ungdommen oppfatte det slik at politiet ikke gjør noe for å bedre situasjonen.

– Det går an å ha balltreet i høyre hånd og kjærlighet i venstre, sier Tveit og fortsetter.

– Nå trengs det muskler, og det er viktig at man signalisere tydelig hvem som bestemmer.

Mister respekt

– Hvor langt skal det gå? spør Tveit. - Både politikere og enkelte fagmiljøer ser ut til å legitimere kriminell fremferd. Det er høy fokus på at jo vanskeligere unge har det, jo mer naturlig og forståelig er det at de blir kriminelle. Når vi vektlegger sosiale bakgrunn i stedet for å at den enkelte også har et ansvar for sine handlinger, mister de respekt for politiet og mennesker rundt seg. Alle andre, både unge og eldre, opplever å få konsekvenser av egenvalgte handlinger.

Fortsetter dette, fratar vi unge mennesker både selvrespekt og modning. Ingen samfunn er bygget opp uten å bli stilt krav til. Nettopp manglende grensesetting fra samfunnet er i seg selv en årsak til at unge begår flere og verre lovbrudd. Frafall fra skolen, trangboddhet, vold i hjemmet. Alt er med på å øke sårbarheten for at unge blir rekruttert inn i kriminalitet. Krevende oppvekst er én av forklaringene på hvorfor man velger å begå kriminelle handlinger.

– Men det gir ikke fritak fra å være lovlydig, og det blir helt galt når de tidlig ser seg selv som ofre og dermed får en slags forståelse og «lovlig» grunn til å drive med kriminalitet.

Tveit er skuffet over at Barneombudet har mer fokus på ungdom som driver med kriminalitet, og bakgrunnen til dette, enn alle de tusenvis av ofrene med familie som får ødelagt hverdagen og livskvaliteten sin.

– Det er et altfor ensidig fokus på disse utfordringene, vi må slutte å skylde på sosial bakgrunn hvis vi skal lykkes. Alt for mange lærer i dag å unnskylde alt de gjør, fordi samfunnet har sviktet. Det blir brukt for alt det er verdt, og samtidig hevder noen at det har de rett til.

– Min erfaring er at unge lovbrytere ofte er mer opptatt av å fortelle hverandre hvor dårlig de har blitt behandlet, men ikke hvor dårlig de behandler andre. Denne offerrollen er svært uheldig, sier Tveit og fortsetter.

– De unge blir gjort dysfunksjonelle ved å få lov til å skylde på skole, barnevern, politi og samfunn.

Konfliktfull relasjon

I 2011 ble Tveit kåret til årets mest forebyggende politimann, og med sine 30-års erfaring innen forebyggende arbeid, har han betydelig kompetanse knyttet til metoder som vil bidra til å hindre, eller begrense en uønsket utvikling. Tveit er klar på verdien av nok politifolk, med lokalkunnskap, ute i miljøene.

– Det er foreslått én politibetjent pr 10.000 innbygger, og to pr 10.000 i pressområder. Det er et minimum for å sikre litt kontinuitet i arbeidet. Med større frihet til å jobbe tett på er det utrolig hva en får til.

Etter at Tveit gikk av med pensjon, hadde han engasjement bydel Gamle Oslo, både som rådgiver i familiesaker, men også i konkrete barnevernssaker. Han møter unge, og deres familier, som erfarer å ha en dårlig relasjon til politiet.

– Politiet er på sitt beste når de er «tett på», på den riktige måten. Og de har gjort seg selv en bjørnetjeneste enkelte steder i byen.

Tveit sikter til at politiet har kommet i en uheldig posisjon ved at politiets håndtering av kontroll av ungdom oppleves som trakassering. Da blir relasjonen konfliktfull. Noe som kunne vært unngått hvis politiet kjente ungdommene så godt at de hadde oversikt over hvem som er aktuelle, og hvor de kommer fra, samt kunnskap og forståelse for ungdoms reaksjonsmønster og tanker.

– Det fører galt av sted når ungdom løper vekk når politiet kommer, og kanskje blir pågrepet uten at de i sitt eget hode har gjort noe galt.

– Hvordan skal politiet klare å rette opp dette uten et dedikert politi som også er der i fredstid? spør veteranen.

– Slik det er i dag, har politiet mistet en stor grad av anerkjennelse i miljøene.

Tidligere gjengleder: – En stor jobb

Han høster støtte hos den tidligere Young Guns lederen Shahid Rasool.

– Minoritetsungdom stoppes ofte og sjekkes unødig mye, etter min mening. Noen ganger er det berettiget, og det er forståelig at politiet har en jobb å gjøre. Men det er fremgangsmåten jeg undrer meg over, og den fører ikke til annet enn opprør.

– Jeg vet jo litt om dette selv, fra min tid. Jeg ser i dag at unge tidvis blir stoppet aggressivt. Uten forklaring. Opp mot nærmeste vegg. Dette i påsyn av barn, eldre og noen ganger deres egne foreldre.

– Politiet har en stor jobb å gjøre for å komme i posisjon overfor unge enkelte steder. Hard hånd er ikke løsningen på alt. Slik det er i dag, oppnår politiet kun å være grobunn til forakt og dårlig samarbeid.

– Kriminelle handlinger må gi straff, men innholdet må være riktig, fortsetter Rasool.

Fikk tid til å tenke

På slutten av 1990-tallet endte Shahid Rasool opp med en dom på 12 år i fengsel og fem års sikring. Den lange dommen bidro til at han fikk tenkt seg om. Den ble vendepunktet. I dag driver han eget kampsportsenter og holder foredrag, i tillegg til å være en viktig støttespiller og ressurs i lokalmiljøet.

De unge kaller ham bare «Ankal jii». Onkel på norsk. Men direkte oversatt er betydningen kjærlighet. Respekt. De henger på gymmen hans. Trener. prater, kommer innom for en prat. Rasool er en viktig ressurs i miljøet ved at han også bidrar til å dempe uro og konflikter.

– Politiet kan i større grad også benytte seg av miljøarbeidere og erfaringskonsulenter, mener Geir Tveit og trekker frem Rasool. Han er kjent med at han er en uvurderlig ressurs i miljøet på Mortensrud.

– At dette ikke anerkjennes i større grad, er uforståelig. Man mister viktige grep knyttet til oversikt og innsikt i miljøene. Dette gjelder også skoleledelse, idretten og nærmiljøet, sier Tveit.

– I tiden vi er inne i, er det viktig at alle tar et større og felles eierskap til utfordringene, og så må man samarbeide på tvers.

– Han kan og vet

Shahid Rasool blir tidvis kontaktet av Bydel Søndre Nordstrand når de er i behov av hans innsikt, men utover dette har det ikke lykkes for Rasool å komme å få oppdrag for bydelen. Han syns dette er synd, når de åpenbart har behov for hans kompetanse de gangene de tar kontakt.

– Det er uheldig, mener Tveit, og fremholder at de vil ha godt utbytte av et tverrfaglig samarbeid. Et rådgivende team som jobber tett med Rasool, bestående av politi, NAV og barnevern.

– Folk må bli bedre på å søke ressurser der de finnes, og Rasool er viktigst fordi han kan og han vet. Han er også en viktig motvekt til det livet som sirkler rundt «heltene» på gata, der ungdom bygger sin identitet.

Rasool blir daglig kontaktet av bekymrede foreldre. De søker råd, og Rasool kan mye om subkulturer. Om valg, og hvor de kan føre.

– En 13-åring som nesten blir drapsmann, trenger å møte en reaksjon. Barnevern er ikke den rette instans til å ivareta de utfordringene dette barnet står ovenfor. I alle fall ikke slik barnevernstjenesten fungerer i dag, påpeker Rasool.

Det er altfor stor avstand mellom den gatekunnskapen, kulturen i disse familiene og forventningene som ligger i denne tjenesten, til at de kan fungere som korrekt kompass. Disse barna trenger en krisepakke bestående av psykiatri og straff tilpasset alder. De barn som begår kriminell handling, må følges opp av psykiatere, ikke fengselsbetjenter.

– Hvordan dressere en hund i bur? Spør Rasool videre før han legger til:

– Straffen må inneholde noe virkningsfullt. Virkningen antar jeg at bør være at man former et menneske til å passe inn i de rammene ute. Uten kriminalitet. Det er ikke bare å bure inne og så løslate. Det eneste man da lærer er å isolere seg, samt å være bitter på samfunnet.

– Straffen må ha en følbar konsekvens i den grad at man reflekterer over livet sitt og deretter finner tro på endringer. I fengsel trengs det større fokus og mer ressurser til rehabilitering. Det heter kriminalomsorg. Veien ut av kriminalitet må derfor bekjempes ved å styrke unge menneskers kompetanse og egenverdi.

– Da jeg satt inne på min 12 års dom, søkte jeg om å få delta i et voldsprogram. Men jeg fikk avslag. Jeg var visst ikke i målgruppen, var svaret.

– Tro det den som vil, rister Rasool på hodet.

Fanger som søker om alternativ til vold-grupper mens de soner, risikerer å få avslag. Paradoksalt gjelder dette også fengsler som huser noen av de hardest volds— og drapsdømte fangene her i landet.

– Vi kan ikke bygge opp et trygt samfunn, når ungdom begår gjentatt kriminalitet uten følbare konsekvenser som virker. Men fengsling av unge må inneholde programmer som ivaretar denne gruppen.

De må få behandling, studiehjelp og oppfølging. Både mens de soner, i åpen soning og frigang.

– Mens man soner, går samfunnet videre. Selv kunne jeg ikke data, jeg manglet alle ferdigheter og hang lenge etter. Dette er ikke forenelig med å lykkes når man slipper ut. Kriminalomsorgen må få ressursene som skal til for å både rehabilitere og ivareta mennesker slik at de passer inn og tar del i samfunnet, uansett alder.

Avslutningsvis påpeker Rasool at det er uhørt at ungdom soner sammen med voksne. Han mener det er å gi sårbar ungdom fri bachelor-grad i kriminalitet. Han får bred støtte av Tveit, som legger til at det er betenkelig at unge skal sitte fengslet sammen med voksne. Særlig uten å vurdere om dette er til det beste.

Norge har to ungdomsfengsler, i Bergen og på Eidsvoll, med åtte plasser totalt. Har ikke ungdomsfengslene plass, ender ungdom opp med å sitte i varetekt i fengsler for voksne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...