– Permanent kamp mot gjenger

Jan Bøhler (Ap). Foto: Stortingets nettside

– Vi må innstille oss på en permanent og konsentrert kamp mot gjengkriminalitet. Det er bra med nye lover, men ingen må tro at det går over, verken med det første eller andre. Slipper vi taket, vil det motsatte skje, sier medlem av Justiskomiteen på Stortinget, Jan Bøhler (Ap).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2018 kl 14:03

OSLO: Til Akersposten har tidligere gjengmedlem Mikael Ali fortalt historien om sine år som et av de mest brutale og sentrale medlemmene av Young Guns i en årrekke.

Gjengkriminalitet utgjør store politi- og samfunnsmessige utfordringer. Gjengstrukturer er svært krevende å forebygge, og bekjempe. Det finnes ingen enkle løsninger, verken for politiet eller samfunnet når gjenger har fått et rotfeste og tilgang på kriminelt utbytte og status.

Læringen er at innsatsen mot gjengene ikke kan skrus opp og ned avhengig av registrerte hendelser. Selv om politiet skulle lykkes med å ta noen bakmenn, vil rollene til dem som tas fort fylles av andre. På bakgrunn av de siste årenes alvorlige utvikling ba Riksadvokaten i et brev 31. august til justisdepartementet, om at det vurderes innføring lovbestemmelser mot kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Det etterlyses også at samfunnet må ha reelle sanksjoner for de som bryter avtalene om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og som ikke tar denne på alvor.

– De to største truslene mot sikkerheten vår i fredstid er terror og organisert kriminalitet i form av kriminelle gjenger og nettverk. Jeg er glad for at Riksadvokaten ba om at vi vurderer innføring lovbestemmelser mot kriminelle gjenger og nettverk, og at justisministeren responderte positivt på dette, sier Jan Bøhler (Ap).

Økning i machete-bruk blant unge

– Seriøse aktører bør alvorlig vurdere om macheter hører inn under et naturlig hage og fritids-assortiment, mener Bøhler.

Nyhetssaker fra hele landet viser hvordan kniv, machete, er blitt et stadig vanligere våpen i bruk ved trusler, ran, gatekamper og gjengoppgjør. Et våpen som i dag bæres av enkelte unge. Det foretrukne våpenet i de nye gjengmiljøene av mange årsaker. Blant annet er det er lett å anskaffe og det oppdages sjelden. Den selges uten aldersgrenser, og for en lav pris på nett og i flere sportsforretninger.

Et av de 14 punktene om tiltak mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, som fremkommer i et representantforslag fra 13. November, ber Stortinget om at regjeringen tilføye macheter i våpenlovforskriftens paragraf 9, om hvilke knivtyper det er forbudt å erverve, eie og inneha i Norge. Samt sørge for at legemsbeskadigelse med kniv igjen blir registrert i STRASAK-rapporten.

– Vi støtter politiets forslag om at macheter føres opp i Våpenlovforskriftens paragraf 9, fortsetter han.

Noen unge viser liten vilje, eller motivasjon, til å komme ut av kriminalitet. Gjennom gjentatte svært voldelige og farlige handlinger skaper de stor utrygghet. For å møte denne utfordringen er det etablert noen ungdomsplasser i kriminalomsorgen. De ligger utenfor fengsel, for å skille de unge fra de voksne kriminelle. I dag finnes det kun åtte slike plasser, fordelt på Bergen og Eidsvoll. Den harde ungdomskriminaliteten har økt. Et enkelt og viktig tiltak for at samfunnet skal kunne møte den utfordringen disse få unge representerer, vil være øke antall plasser i tråd med behovene.

Tiltak er nettopp viktig for å kunne stoppe bakmenn og gjengledere, som er kyniske og utspekulerte nok til å få unge løpegutter til å utføre de kriminelle handlingene, så de selv unngår å bli tatt for noe. I gjengene er det etablert en fryktkapital, og makt, rundt gjengens navn og rykte, som er avgjørende for den rollen de spiller. Mye av dette vil bli rammet dersom de ikke lenger kan operere i miljøene som medlem av den beryktede gjengen. Ovenfor kjente kriminelle gjenger, som internasjonale Satudarah, Young Bloods, Young Guns, B-gjengen og 313, kan forbud mot å delta i, samt å rekruttere til gjengene, ha betydelig virkning fordi den kriminelle «merkevaren» som ligger i navnet, som gir status og tiltrekningskraft, svekkes.

Representantforslaget ber blant annet regjeringen sørge for at det bygges opp en permanent konsentrert innsats mot kriminelle gjenger i alle berørte politidistrikter, slik at politiet kontinuerlig kan være tett på. I tillegg styrke og utvide ungdomsenhetene i kriminalomsorgen med flere plasser, slik at politiet og konfliktrådene kan sette inn sanksjoner mot de som bryter avtaler om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Et annet viktig og nødvendig tiltak er å sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.

Det ligger til grunn at det er domstolene som skal beslutte hvilke kriminelle gjenger lovforbudet skal ramme.

Stort drivkraft

Bøhler er tydelig i kampen mot gjengkriminalitet og i diskusjonen om unge gjengangere.

Bøhler har engasjert seg i ungdom i en årrekke, først og fremst hans egne ungdom fra eget nærmiljø i Groruddalen, men også ungdom på tvers av byen. Han har møtt ungdom, og kjenner ungdom, som føler enkelte miljøer på kroppen. Drivkraften til Bøhler ligger i et engasjement for å få til en endring, og i dette har han penetrert kunnskapsfeltet knyttet til gjengkriminalitet. Forståelse er viktig, nettopp for å kunne lese konstruksjonene og derav finne løsninger.

Gjennom tidene har han nok blitt motarbeidet, og han står noen ganger alene. Mr. Groruddalen er navnet fra noen av hans tilhengere. Men Bøhler er først og fremst hele Oslo. På sykkel eller løpende holder han kontakt med hele byen. Han kjenner Oslo som få andre.

Men den markante Oslo-politikeren får støtte fra ulike hold når det gjelder bekymringen knyttet til gjengmiljøene som vokser frem. Ved spørsmål om gjengkriminalitet er Bøhler tydelig på at det må tas høyde for at gjengene vil vite å omstille seg, og at de vil bytte navn på gjengen, la være å bruke navn og symboler, og sannsynligvis danne mer fleksible kriminelle nettverk.

– Så det aller mest avgjørende er, og vil være, at politiet driver en stabil, langvarig innsats i mange år, og at de er tett nok på dem til å finne ut hvordan de kan tas, sier Bøhler.

Det krever kompetanse å følge pengene, avdekke hvitvaskingen og å avsløre kommunikasjonen. Til nå har vi har hatt noen store, men tidsbegrensede, politiinnsatser mot gjengmiljøene siden 1990-tallet. Den største og mest langvarige var gjengprosjektet 2006-2011 som ga resultater særlig overfor B-gjengen, som var det sterkeste gjengmiljøet den tiden.

– Problemet er at når politiet mellom disse satsingene ikke er like tett på, og slipper opp, får både nye og gamle gjenger mulighet til å bygge seg opp igjen, sier han.

– Vi må forfølge dem på alle mulige måter. Det er lettere å ramme bakmenn hvis du får straff bare ved å være en del av systemet, konkluderer Bøhler.

Justiskomiteen mener at fremveksten av gjengkriminalitet er et så stort samfunnsproblem, at Stortinget må kunne forsikre seg om at det bygges opp en bred kapasitet slik at det kan jobbes permanent og konsentrert mot gjengene i Norge. Uten at dette anses som detaljstyring av politiet.

– Fordi utfordringen er så særegen og gjengene stadig vil omstille seg, vil vi også trenge andre lovtiltak som mer effektivt kan stoppe dem. Det er behov for en straffeskjerpelse, slik at den bedre vil kunne brukes overfor de som utfører knivstikking, skyting og kidnapping, for en kriminell gjeng eller et nettverk, sier Bøhler.

Avslutningsvis understreker Bøhler viktigheten av å forsterke den strafferettslige beskyttelsen av de som jobber i front i bekjempelsen av kriminalitet, slik at straffereaksjonene og innsatsen ved trusler og angrep mot politi, dommere og ansatte i kriminalomsorgen kan få en bedre preventiv virkning.

LES OGSÅ: – Jeg var en voldsutøver uten impulskontroll. Jeg var brutal og villig til å gå langt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...