Akersposten

Påsken: Gjøre minst mulig, prate minst mulig, gå inn i alvoret!

– Egg til påskefrokosten er en gammel skikk. Da hadde hønene begynt å verpe igjen. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen /NTB

– Påsken er kirkens aller viktigste høytid. Den er selve fundamentet for kristendommen, sier konservator Geir Thomas Risåsen på Norsk Folkemuseum. Det er snakk om oppstandelsen og evig liv.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2021 kl 08:09

OSLO: – Dette er sorgens og gledens høytid, fortsetter Risåsen og legger til at tradisjonelt er tiden fra fastelaven og frem til første påskedag preget av et enkelt og magert kosthold.

– Utgangspunktet for vår påske er den jødiske pesach, som handler om erindring, om flukten fra Egypt.

Ordet pesach betyr «å gå forbi» og henviser til at Gud «gikk forbi» husene til israelittene i Egypt da han drepte alle de førstefødte til egypterne.

Boller og ris

– Fastelaven er inngangen til påsken. Ordet er en fornorsking av det nedertyske ordet «kvelden før fasten» – en tid som er viktig i alle kristne land, fortsetter Risåsen og legger til at det er mange tradisjoner knyttet til denne perioden.

– Vi har fastelavensøndag med kremboller og fastelavensris. I tidligere tider fikk kvinner og jenter smake riset om morgenen. De fikk ris på stumpen, forteller konservatoren og legger til at det var et symbol på fruktbarhet.

Det var mange skikker og leveregler knyttet til den norske kirkes katolske periode – den før 1537. Fasten ble formelt avskaffet ved reformasjonen.

– Likevel eksisterer fortsatt både benevnelser og skikker knyttet opp til fastelaven.

Siden 1946 har Norske Kvinners Sanitetsforening solgt fastenlavensris til inntekt for gode formål.

Blåmandag og feitetirsdag

– Så kom blåmandag, som også kan kalles for fleskemandag. Det er fra gammelt av en dag med redusert arbeid og inntak av fet og god mat.

I dag bruker vi ordet blåmandag noe annerledes – nemlig om en hvilken som helst dag som oppleves som dagen derpå.

– Dagen ble etterfulgt av feitetirsdag eller hvitetirsdag. Da var det gjerne salt kjøtt og kålrotstappe. Denne tirsdagen kalles også for hvitetirsdag fordi en da spiste melvarer, egg og drakk melk. Dette er overgangen til selve fasten.

Askeonsdag

Askeonsdag er den første dagen i fasten. Fra og med denne dagen var det slutt på den løsslupne livsførselen og overspisingen. I liturgien for askeonsdag tegnes askekorset på den enkeltes panne.

Askeonsdag innledet langfasten som varte helt til påske. Dagen fikk sitt navn nettopp fordi en ble påført et kors av aske i pannen eller at det ble strødd over hodet på en.

Gåsunger og bjørkekvister

– Palmesøndag red Jesus inn i Jerusalem.

Navnet kommer av fortellingen om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen.

– Nå er det ikke så mye palmer så langt nord så her ble gåsunger og bjørkekvister symbolene. Derfor ble gåsunger tidligere kalt «pælm» i Trøndelag. Pynting er en del av påsken. Noe av det samme som vi gjør til jul. En annen tradisjon som er lik julens - men som ikke lenger finnes - er påskekort.

– I første delen av 1900-tallet sendte en påskekort på samme måte som julekort.

Skjærtorsdag

– Skjær kommer fra gammelnorsk og betyr å rense. Jesus vasket disiplenes føtter og de hadde det siste måltidet. Risåsen kan fortelle at fra gammelt av var det også andre tradisjoner knyttet til denne dagen.

– Guttene kunne gå på frierferd og jentene kunne – også denne dagen – få kjenne riset på baken.

Dette var også dagen da det var tradisjon å gi dyrene navn.

Grus i skoene

– Langfredag er sorgens dag og den lange dagen, den lengste dagen i Jesu liv. Denne dagen skulle en arbeide ekstra hardt og gjøre ubekvemt arbeide. En skulle lide sammen med Jesus. Å gå med grus i skoene var en måte å gjøre det på. - En annen måte å gjøre det på, var å spise salt mat. Det var vanlig å spise salt sild eller ertersuppe og salt sild. En skulle tørste – fordi en skulle lide i solidaritet.

Fra sorg til glede

– Så snus det hele fra sorg til glede. Vi er kommet til 1. påskedag.

Dagen feires til minne om oppstandelsen.

– Den dagen skulle ungdommer i gamle dager bestige en fjelltopp i nærheten for å se at solen står opp. Dette av ren og pur glede.

Ifølge tradisjonen kunne en nå unne seg god mat fordi nå var fasten over. I Norge er rømmegrøt, lefse og kjøttmat festmat.

Dagene fra palmesøndag til påskeaften kalles den stille uke.

– Da skulle en gjøre minst mulig, og en skulle prate minst mulig. En skulle gå inn i alvoret.

Den stille uke er også en form for overgang mellom vinter og vår.

– En skulle være ferdig med vinterarbeidet til påske. Så kom påsken som en pause og et avbrekk og etterpå begynte en med vårens gjøremål.

Påskefjellet og tomme bygater

Den oppvoksende slekt kjenner velstandspåsken.

– De eldre husker nok enn annen type påske.

Det er ikke mye faste igjen. Påsken er blitt som julen – en fråtsing i mat. Påskefjellet lokker mange opp i høyden, tilbake til snøen – som har forlatt lavlandet. Påskefjellet har hatt sin tiltrekningskraft fra begynnelsen av 1900-tallet.

Et annet særpreg i påsken, var at alt var stengt. Det er fortsatt mange lukkede dører disse dagene også i vår tid, men ikke på samme måte som tidligere.

- Det håndheves ikke like strengt nå.

Bygatene i gamle dager var preget av de var tomme. Det skjedde ingen ting. Det var ikke folk å se.

Kvikk-Lunsj og appelsin

– Det turfolket forbinder med påske, er kanskje først og fremst Kvikk-Lunsj og appelsiner, sier Risåsen og legger til at det var da appelsinene var modne og kunne eksporteres. I 1937 lanserte Freia tursjokoladen fremfor noen – Kvikk-Lunsj.

– Den inneholdt både sjokolade og kjeks - en perfekt nistemat å ha med seg.

Velstanden har utviklet også andre tradisjoner.

– Påskelammet ble første en tradisjon hos oss på 1970-tallet.

Påskeharen gjorde sitt inntog så sent som på 1990-tallet.

– Den tradisjonen kom til oss fra USA, men den er egentlig en tysk tradisjon.

I utgangspunktet trodde en at haren la egg.

Spise og dekorere egg

I påsken spiser vi egg i hopetall. Vi spiser faktisk dobbelt så mange egg som ellers i året. Fra skjærtorsdag til 2. påskedag, spiser nordmenn gjennomsnittlig cirka ett egg om dagen. Dette vil si at vi i løpet av disse fem dagene spiser i overkant av 26 millioner egg.

– Det å dekorere egg, er en skikk som i Norge kom inn på begynnelsen av 1900-tallet. Etter andre verdenskrig ble det mer vanlig å male på eggene, sier Risåsen og forteller at egg fortsatt har en stor symbolsk verdig mange steder i verden.

– I den førkristne tid symboliserte det fruktbarhet. I den jødiske tradisjonen, nytt liv. I vår kristne tradisjon er det oppstandelsen.

Verpeferie om vinteren

– Egg til påskefrokosten er en gammel skikk. Da hadde hønene begynt å verpe igjen.

I gamle dager hadde hønene verpefri om vinteren. Det er først når lys og varme kom inn i hønsehusene, at hønene begynte å verpe hele året – med små pauser inne imellom.

– Vi tar det som en selvfølge at vi bare kan gå og kjøpe egg, men slik var det ikke i gamle dager. Da måtte en legge egg til side til bruk gjennom vinteren – for eksempel til julebaksten.

Risåsen minner om at eggene i gamle dager bare var halvparten så store som dagens.

– Når en leser i gamle kokebøker at en for eksempel skulle brukt 24 egg – og du vil bruke oppskriften – så husk å halver til 12 egg.

Påskekrim

– Påskekrim er et særnorsk fenomen, sier Geir Thomas Risåsen og forteller om den gangen i 1923 da Nordahl Grieg og Nils Lie – under pseudonymet Jonatan Jerv – ga ut boken «Bergenstoget plyndret i nat». Boken ble annonsert på topp på Aftenpostens førsteside 24. mars det året. Det ble gjort på en slik måte at det så ut som et oppslag - og ikke en annonse fra forlaget.

Handlingen er lagt til første påskedag - som samtidig er 1. april - og foregår på påskefjellet ved Haugastøl. Den dag i dag gis det ut og leses mye krim i påsken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...