Akersposten Media

Akersposten

– Pannekaker kan redde verden!

Petter Gulli på hjemmebane på Vinderen. Nå ønsker han å opplyse og tipse folk om hvordan de kan gå i en grønnere retning – gjennom boken «Håp, en praktisk guide for klimaoptimister». Foto: Fredrik Eckhoff

Petter Gulli (55) har alltid vært opptatt av klima og miljø, samtidig som han har vært «i turboen på forbrukermaskineriet». Det var på et julebord med kamerater for noen år siden han fikk en skikkelig vekker. Nå har reklameguruen skrevet boken som skal forklare, gi råd og – ikke minst – gi oss litt håp for fremtiden.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.02.2020 kl 16:07

VINDEREN: – Det er en spennende tid vi lever i, konstaterer Vinderen-mannen når vi setter oss ned for en prat og en kaffekopp. Petter Gulli er oppvokst i Bærum, og senere har han bodd på Røa, Hovseter og på Vinderen, før jobb førte ham til Singapore i fire år. Så kom han tilbake til Vinderen, der han har bodd med familie siden.

Jobben var i reklamebransjen, der Gulli hadde 30 gode år. Han har vært i flere av de store byråene, som Bates, McCann, Leo Burnett, DBB, BBDO og Carat. Den siste jobben i reklamebransjen hadde han som partner i digitalbyrået Good Morning.

I tre tiår kjempet han i forbrukets tjeneste. Hver dag brukte han til å tenke ut hvordan større og mindre bedrifter skulle øke sine markedsandeler og selge mer av sine produkter.

Det er en viss kontrast til hvordan han i dag holder foredrag om klima og miljø – og hvordan han blant annet går løs på nettopp forbruket vårt.

– Ja, når ble du egentlig…

– Når jeg opplevde den grønne oppvåkningen, mener du? Det er riktig at jeg i 30 år har vært «i turboen på forbrukermaskineret», som Ingebrigt Steen Jensen sa det en gang. Men jeg har i alle år vært litt grønn, og opptatt av samfunnsansvar. Allerede tidlig på 80-tallet var jeg i landsstyret i Ungdom mot atomvåpen, og sammen med Nei til atomvåpen arrangerte vi tog i Oslo, der 25.000 mennesker protesterte mot atomvåpen, sier han.

– Sånn er det når folk er redd for noe. Da mobiliseres det!

Gulli forteller at dette engasjementet bidro til at han ble interessert i kommunikasjonsfaget.

– Landstyret delte kontor med styret i Oslo UMA, verdens flotteste folk, men det så stort sett ut som blitzere hele gjengen. Målet vårt var jo å nå ut til folk flest og få flest mulig medlemmer, men den gjengen der var ikke akkurat egnet til å sende inn i en skolegård på Oslo Vest for å si det sånn. Og slik ble jeg opptatt av kommunikasjon, sier han.

Da Gulli så at Westerdals reklameskole startet opp tekstforfatterlinje på samme tid, var valget enkelt. Det ble kommunikasjon, og ferden gikk over i reklamebransjen.

– I disse årene jobbet jeg jo mye også med ideelle organisasjoner. Det gjør forøvrig alle de store byråene, påpeker han.

Grønn retning

Den første miljøbølgen kom på 90-tallet.

– Det var da vi fikk refill på såpen, og folk så smått begynte å legge igjen emballasjen i butikkene.

Det grønne engasjementet hans har alltid ligget der og ulmet, og Gulli forteller om en spesiell hendelse for fire-fem år siden, som skulle bli utslagsgivende for retningen hans videre.

– Det som vekket meg, var da vi på et julebord med kamerater snakket om at ingen oss hadde barn som ønsket seg noe til jul. Vi har et forbruk som er helt hinsides, sier Gulli.

Da han i 2016 holdt et foredrag for hele reklamebransjen, et foredrag som skulle skape reaksjoner, var dette nettopp dette overforbruket som var utgangspunktet.

– Jeg kalte foredraget «Burde vi si opp jobbene våre alle sammen?». Det jeg gjorde, var å fortelle om hvordan vi forbrukte langt mer enn kloden klarer å regenerere, og at vi bør begynne å snakke om det. Vi har et sinnsykt høyt forbruk i en verden som ikke har råd til det. Da eksploderte hele greia. Folk kom fossende frem, og de var engasjerte, sier han.

To år til gikk, og i oktober 2018 kom FN med rapporten hvor de ga verden 12 år på å nå halvannengradsmålet.

– Da ble jeg mannen på 54 år som sa opp den sikre jobben som partner i et byrå i vekst. Jeg gjorde det som kanskje ikke er så lurt å gjøre, smiler han.

– Jeg startet for mer selv i firmaet «12YEARS», der jeg hjelper bedrifter, merkevarer og organisasjoner som ønsker å ta en tydelig, relevant og ikke minst troverdig rolle i det grønne skiftet, sier han.

– Dette handler jo om mer enn bare klima. Det er like mye om etikk, naturvern og naturmangfold, blant annet, sier han. – Og det handler ikke bare om å fortelle folk hva de ikke skal gjøre. Det er viktige hva de faktisk skal gjøre! Jeg prøver alltid å snakke om minst tre positive ting før jeg snakker om én dårlig.

Den viktige gulroten

På 80-tallet var det altså frykten for atomkrig som utløste engasjement. Nå er det frykten for at forbruket vårt skal ta knekken på klimaet som bekymrer stadig flere. Men Gulli understreker at det ikke nytter å fokusere utelukkende på det negative. Han vil fokusere på klimamotivasjon.

– Ellers kommer vi ingen vei. Folk må motiveres. Vi får høre mye om brutale sannheter, og det er bra det kommer frem. Det er nyheter om store flommer, enorme skogbranner og så videre. Så dukker det opp positive ting innimellom, men det er det ikke sikkert alle får med seg, sier Gulli.

Boken og håp

Men allerede før han startet for seg selv, fikk han en forespørsel som spente litt bein på oppstarten til det nye selskapet.
– Det var Aschehoug forlag som lurte på om jeg ville skrive en klimabok for folk flest, sier han. Gulli var riktignok allerede en utgitt forfatter, men det var med en barnebok.

– Så jeg har hatt litt å gjøre i det siste.

Han har skrevet bok samtidig som har holdt foredrag og kurs samt jobbet som rådgiver for TINE, Maarud og WWF Verdens Naturfond der han også sitter i styret.

– Det har familien fått merke. Det har nok vært litt klimakrise hjemme, smiler han. – Jeg er særdeles opptatt av at vi skal snakke om klima på en positive måte, men jeg må nok innrømme at de hjemme kanskje har fått høre litt for mye om alle problemene også. Og så er det klart at det merkes når pappa tre ganger i løpet av noen måneder stikker en uke på fjellet alene for å skrive bok.

– Men jeg har fått fantastisk god støtte hjemme.

Boken har han kalt «Håp, en praktisk guide for klimaoptimister».

– Hva slags bok er det blitt?

– Det er en bok som er skrevet for dem som ikke kan veldig mye om klima fra før. Den er ikke for «klimaeliten». Her kan folk som ikke kan veldig mye om klima, lese seg opp. Den er full av tips, men handler også om de virkelig alvorlige temaene.

Den enorme forbruket

Boken er inndelt i to hoveddeler: «Brutale sannheter» og det Gulli ser på som «fantastiske muligheter». Han skriver om trusler fra global oppvarming, tap av naturmangfold og plast i havet, men også om alle de store og små gode nyhetene som gir ham håp for framtiden.

– Vi kan redusere forbruket vårt ganske mye uten at vi merker noe særlig til det. Vi kan for eksempel kjøpe ting av bedre kvalitet og som vi bruker lenger. Vi burde kanskje hatt en annet prissystem. Hvis du kjøper en t-skjorte på HM til 178 kroner, og den er beregnet til å vare i to år, bør det stå at den er beregnet til å koste 89 kroner i året, sier han.

Gulli er opptatt av nasjoner som går i en grønnere retning, og ikke minst når de store bedriftene skifter kurs.

– Tenk på Etiopia, som plantet 350 millioner trær på 12 timer. Når for eksempel nasjoner og større bedrifter begynner å konkurrere om å være mest klimavennlig, er det veldig bra. Jeg heier også på Forbrukertilsynet når de er ute etter firmaer som «grønnvasker» seg. Når de tar på seg en grønnere drakt enn de faktisk har, sier han.

– Samtidig kan vi ikke slå de store i knærne med balltre når de begynner å tenke klimaet. Det kan ha så utrolig stor innvirkning når de virkelig kommer i gang, sier han.

Forfatteren trekker frem oljebransjen, hvor man i det siste har hørt om at det skjer enn grønn vridning. Her sammenliknes de store selskapene, og det er en positiv trend.

– Jeg mener at vi bør tørre å sette en sluttdato for oljen. Mitt poeng er at det skjer ikke innovasjon før man har en krise. Vi hadde fått veldig mye mer fart på andre bransjer om vi hadde satt en dato, sier Gulli.

– Folk må få høre om de gode tingene som skjer, også her hjemme. Om han fyren som jobber med alger, om dem som jobber for å endre forbruksmønsteret vårt, som dem som står bak «Too good to go», om om orkantemmeren fra Horten…, sier han.

Hva har Gulli å si til dem som er bekymret for hva Norge skal leve av etter olje og gass?

– Kanskje skal vi bli et helt vanlig land i Norden, et land som produserer ting og selger det? Vi må se etter alle de nye, spennende tingene, ikke bare én stor ting, sier han.

Må være enkelt å være med

– Vi må ikke gjøre det grønne skiftet så vanskelig at folk ikke klarer det. Da vil det ikke gå. Vi trenger ikke å alle bli veganere i morgen og bare spise linser, grønnkål og tofu. Det handler om å gjøre det enkelt å være med på skiftet, sier mannen som er gått fra å være en miljøbevisst reklamemann til miljøverner på fulltid.

Følg Akersposten på Facebook

– Hva gjør du selv for å «redde verden»?

– Jeg forsøker å gjøre så god jeg kan. Selv har jeg aldri tatt så mye tog, eller reist kollektivt, syklet og gått som jeg gjør nå. Jeg har heller aldri spist mindre kjøtt eller kjøpt mindre klær. Og jeg må innrømme at jeg selv har både flyskam, kjøttskam og plastposeskam sier han. – Men den er ikke påført av noen andre. Det klarer jeg fint selv.

– Men plastposer, er det så farlig hvis man bare passer på at de ikke ender opp i naturen?

– Nei, det er nettopp det. Problemet med plast er når det havner på avveie. Det er bedre å ta med plastposen tilbake til butikken og bruke den gang på gang enn å bruke handlenett, sier Gulli, som også har kuttet ned drastisk på flyreisene de siste årene.

– Fem millioner nordmenn reiser mer enn 50 millioner gjennomsnitts EU-borgere, sier han.

Salgsfellene

– «Tre for to» bør bli ulovlig etter markedsføringsloven! utbryter Gulli.

– Når man får den tredje varen gratis, tar du den ofte med deg bare for å legge den i en skuff. Så produseres det én til et sted i verden, sier Gulli, som mener at det i det hele tatt er enkelt å venne seg til å kjøpe færre ting. Tre for to driver også matsvinn, som er et stort miljøproblem. Matproduksjon står for en tredjedel av verdens klimautslipp, samtidig kastes over 25 prosent av maten som produseres.

– Vi gir hverandre ting som blir liggende i skap. Vi er kodet til at det er nye ting som gjør oss lykkelige. Vi må hele tiden kjøpe nytt. Vi må kode om hodene til et helt folk, sier han og ber samtidig folk om å tenke seg om et par ganger før de slår til på salgskampanjene.

– Pass deg for salgsfella! Når man er i butikken, og ting ser billige ut, senkes guarden. Man tenker, «ja, det er jo på salg». Så røsker man med seg noe man kanskje ikke trenger, sier han og forteller om den gangen han på 90.tallet svingte innom en H&M-butikk på vei til t-banen. «Jeans 98 kroner» sto det på et skilt. Han prøvde en lynraskt, og kjøpte tre par i ulike farger. Da han senere samme kveld skulle ta på seg for å gå ut på byen, skjønte han ikke hvorfor den satt så dårlig. Helt til han leste på lappen der det sto: «Jeans for Women».

Vinderen-mannen, eks-reklamemannen, miljøverneren og forfatteren minner om at man ikke må legge lista så høyt at det blir umulig å gjennomføre de positive endringene.

– Selv er jeg som sagt ikke perfekt. Og har jeg egentlig lov til å åpne munnen da? sier han – og svarer selv:

– Ja, det må være lov å være en ikke perfekt miljøverner, sier han og viser til Anja Bakke Riise i Framtiden i våre hender, som uttalte: «Må du være en slags perfekt nullutslippsutgave av deg selv for å kunne bry deg om klima? Nei, sier jeg, jeg stemmer for et ikke-perfekt miljøengasjement for alle!»

– Det trenger kanskje ikke være så vanskelig å bidra som mange tror, sier han. Jeg kan for eksempel lage kjøttfri middag fire dager i uken, og likevel lage favorittmaten til datteren min på 12 år: Risgrøt, pannekaker, fiskegrateng og tomatsuppe. Da er jeg klimapappa med én gang, sier han. – Pannekaker kan redde verden!

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...