Akersposten Media

Akersposten

– Oslo skal bli en «psykt» bra by å bo i

Aina Stenersen (Frp), den nye lederen av bystyrets helse- og sosialutvalg.

– Det er så utrolig viktig å bli sett som menneske. Så jeg skal bidra alt jeg kan for det samfunnet, og de helsetjenestene, som jeg selv ville ha og ønsket, sier Aina Stenersen (36), den nye lederen i Helse- og sosialutvalget. Hun forteller åpent om sin egen oppvekst, som var preget av blant annet selvskading og spiseforstyrrelser.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2020 kl 14:50

OSLO: Den profilerte Frp-politikeren er den nye lederen av Helse- og sosialutvalget (tidligere kalt Helse- og sosialkomiteen) i bystyret. Særskilt brenner hun for å gi barn og unge de verktøyene de trenger for å få en bedre livsmestring.

– Psykiske utfordringer kan ramme alle, og om man blir syk, er det viktig å be om hjelp. Men da må også hjelpen finnes, sier hun.

– Det er viktig i dagens samfunn å ha noen som løfter opp de svakeste, som ofte er de sterkeste. Jeg ønsker å være den stemmen jeg følte jeg manglet selv, åpner hun.

Møtte vegger, skadet seg selv

– Selv mistet jeg mistet motet som ung, fordi jeg møtte så mange vegger.

– For å sikre god psykisk helse, trenger vi tjenester som i større grad ser den enkelte. Men det holder ikke alene med tilpasset behandling og lovnad om kortere behandlingskøer. Vi må som samfunn bli bedre på, hver og en av oss, å se mennesker. Vi trenger utvidet kunnskap, tålmodighet og god menneskeforståelse.

Følg Akersposten på Facebook

Ungdomsårene hennes var fylt av lav selvtillit, stress og mye ensomhet. Aina forteller om sterke følelser av skam og nederlag. Hun er derfor opptatt av å normalisere de unges reaksjonsmåter.

– Jeg blir også inspirert av å se at det nytter å gjøre en forskjell, at personer får seg en jobb, at man klarer å fullføre skolen, at behandling hjelper, og at noen får håp i hverdagen, og blir sett, tatt vare på, og anerkjent for den de er, sier hun.

– Jeg skadet meg selv for første gang da jeg var 15 år. For min del handlet det mye om en måte å håndtere vanskelige følelser og traumer på, og hvert ett arr har en følelse bak seg, sier hun.

«Selvskading er en mestringsstrategi for å forsøke å løse en vond og vanskelig situasjon, og den kan fylle mange viktige funksjoner,» skriver Helsedirektoratet. Videre står det på direktoratets nettsider at årsakene bak selvskading varierer. Det kan dreie seg om å mestre overveldende følelser, og noen mener det demper følelser.

– Hvorfor man skader seg selv, er sammensatt, sier Aina. – Årsaker kan for eksempel handle om skolevegring, mobbing, utfordrende hjemmeforhold, prestasjon, høye forventninger, perfeksjon, traumer. For meg var det et sammensatt bilde. Jeg strevde blant annet med angst, ensomhet, depresjon, traumatiske hendelser, samtidig som jeg hadde store forventninger til meg selv, «flink pike» om du vil.

Hun understreker at flere kan ha utfordringer på ett eller flere av disse områdene, med ulik atferd. Derfor er det viktig å se årsakene bak eventuelle atferdsproblemer. Aina beskriver opplevelsen av å ikke bli fanget opp og at det er en stor del av motivasjonen for å gjøre en forskjell for personer som trenger det aller mest. Gjerne de som ikke roper høyest, ikke har det største nettverket, og som trenger noen som kjemper for dem.

– Livsmestring som fag

De nye pressordene. Forventningspress. Drikkepress. Skolepress. Karakterpress. Kroppspress. Ungdomsbedriften Generasjon Prestasjon kartla i 2014 prestasjonspress blant unge. Det viste at mellom 75 til 87 prosent følte et overveldende press i skole eller jobb, med utseende eller klær eller i sosiale settinger. Deres definisjon av prestasjonspress var «når du presterer til den grad at du ikke lenger gjør det for din egen del, men for å tilfredsstille andre sine krav».

– Press av ulik karakter er høyst reelle fenomener med betydelige personlige konsekvenser. Noen utfall kan man styre selv, mens andre utfall styres av andre faktorer. Åpenhet om livet er viktig fordi det gir kunnskap om at livet er en eneste stor berg-og-dal-bane, noe som er en sterk kontrast til hva unge vokser opp med i dag.

– Derfor er det viktig å gi barn og unge egne verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner. Vi trenger derfor livsmestring som fag i skolen.

Rom for å snakke åpnet om psykisk helse

Verdens Helseorganisasjon (WHO) understreker at spørsmål om menneskers psykiske helse er et politisk anliggende, og det handler om hvordan samfunnet ivaretar innbyggernes sivilrettslige, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Aina har gjennom flere år engasjert seg politisk i arbeidet for psykisk helse, og trekker frem at saksfeltet har vært et satsingsområde.

– Det er litt urovekkende at det ikke står enda bedre til i kommunene, selv om det eksempelvis har kommet flere psykologstillinger i kommunene, økt åpenhet, og innføring av pakkeforløp innen psykisk helse. Nå kan tilbudene variere fra sted til sted. Derfor trenger vi enda flere politikere – og andre – som jobber for mental helse, sier hun.

Selvmord er blitt behørig kommentert i norske medier i tiden etter Ari Behns bortgang i julen. Verdensdagen for psykisk helse har vært markert den 10. oktober siden 1992, over hele verden, for å fremme økt bevissthet.

– Alle trenger å føle at det er rom for å snakke åpent om vår psykiske helse, motgang og mestring. Det er jo trist, at noe som treffer de fleste av oss i en eller annen form, skal være så tabubelagt å snakke om. Som om man er feil hvis man strever, og det er man jo ikke.

– Det er ganske naturlig, og det gjør de fleste av oss gjennom et langt liv på en eller annen måte, legger hun til.

Psykisk helse like viktig som fysisk helse

Aina Stenersen påpeker viktigheten av å snakke sammen, og informere. Hun snakker om at psykisk helse handler om en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine egenskaper. Det handler om å mestre belastninger i livet, eller å finne glede i skole og venner.

– I ungdomsårene var min selvfølelse lav, og strategier for mestring av hverdagen var destruktive. Blant annet hadde jeg spiseforstyrrelser, som jeg kamuflerte i store klær på sommerstid. Tross for at mine utfordringer var åpenbare, var det ingen som «så» meg eller banet vei. Helsestasjonen sa for eksempel at de manglet kompetanse til å hjelpe meg, og det er jo ikke akkurat det man vil høre når man først tørr å ber om hjelp.

– Jeg mener at enda flere ansatte i barnehager, skoler, helsesykepleiere, og andre som jobber med barn og unge skal støttes sterkt av ledelsen for å «avdekke» vold, omsorgssvikt, mobbing, utenforskap og lignende. Vi trenger mer kunnskap om dette inn i utdannelsen til alle som jobber med barn- og unge. Det holder også ikke spørre kun en gang om et barn har det bra eller ikke, kanskje man trenger et helt år på å snakke. Magefølelsen stemmer som oftest. Det er også flott at det finns flere chatter i dag.

Hun trekker frem Kirkens SOS, hvor man kan chatte med dyktige og erfarne personer.

– De små tingene er så viktig. Som et smil, ønske om en god jul, å se andre, sier hun.

Aina er sterk. Viljen er stor, og for henne har det vært viktig å ikke bli selve lidelsen. Hun var inne i behandlingsapparatet i 10 år, og hun ble lagt inn på Ullevål under studietiden. Like fullt fullførte hun mastergraden, med god hjelp fra sin veileder.

I 2012 tok Aina mastergraden, da var hun 29 år. Fra hun var 19 til 29 år, var hun tilknyttet DPS, først i midten av 20-årene, begynte hun å bli frisk, og meddeler at helseutfordringene har gitt henne gode verktøy, mer kunnskap og et godt fundament.

– Det er ikke alle som får den muligheten. Ikke alle har styrke nok til å få til dette, en del avhenger av støtteapparat og forutsetninger, sier hun.

Følg Akersposten på Facebook

Unge skal ha like muligheter

Nyere studier viser at psykisk (u)helse i et samfunn samvarierer med grad av sosial ulikhet og hvordan innbyggerne opplever anerkjennelse, og tilhørighet. Den nye lederen forstår at det er store oppgaver å ta tak i innen sektoren. Driften må økes for å få gjort noe med utfordringene innenfor helse-og sosialsegmentet. Utvalgslederen peker særskilt på at unge skal ha like muligheter til livsutfoldelse, enten det gjelder arbeid og utdanning. Men det er mangel på samsvar mellom utfordringene til Oslos borgere og målsetting om at alle skal få like muligheter til deltakelse og livsutfoldelse.

– Det hjelper som kjent lite å ha gode intensjoner og mål dersom en ikke viser hvordan en skal nå målene.

Aina er tydelig på at det er mange dyktige ansatte innen psykiatrien i Oslo, men hun har erfart at det har vært vanskelig å få kontakt med helsevesenet, i tillegg til å vite om hvilke tjenester de tilbyr, slik at deres jobb er å løfte ytterligere opp gode tilbud, og sørge for at de får støtte.

– Når det er sagt er det ev viktig erkjennelse at det er behov for enda mer kompetanse inn på helsestasjoner, i barnehagen, blant lærere, hos fastlegen og i barnevernet.

Hun peker også på at mer bruk av erfaringskonsulenter i både politikk og helsevesenet er positivt fordi det bidrar med en innsikt og et annet perspektiv som en ikke alltid klarer å fange opp, eller forstå.

– Jeg er veldig takknemlig for å få være leder av Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre, og her er vi mange som jobber sammen, og som kjemper for en bedre og fremtidsrettet by innen helse- og sosialpolitikk, sier hun.

Aina får ofte tilbakemeldinger, blant annet på sosiale medier. Hennes engasjement for mental helse er tydelig et tema som er verdsatt, og som mange er opptatt av.

– Denne delen av helsen vår trenger å bli løftet høyere opp.

– «Psykt» bra

– Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre har enstemmig vedtatt å ha en åpen høring om mental helse i Oslo og omegn 30. januar.

– Dette er utrolig flott og viktig og skal bidra til at Oslo blir en «psykt bra» by å bo i. Det er Norges hovedstad, og vi opplever økt utfordringer innen mental helse, derfor inviterer vi brukere, frivillige organisasjoner, etater, bydeler, og spesialisthelsetjenesten til å dele både utfordringer, muligheter og kunnskap med oss i en åpen høring i bystyre.

Hit kommer blant annet også Mental Helse Ungdom, Finn Skårderud fra Villa Sult, DPS, BUP, Oslo psykiatriske legevakt, PsykiskhelseProffene, NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) OsloMet, og Oslo Universitetssykehus.

Politisk har Aina Stenersen vært pådriver blant annet for å få vedtatt bemanningsnorm i skolehelsetjenesten i Oslo, økte bevilgninger til en rekke frivillige og ideelle organisasjoner, samt sikring av et nytt Fontenehus i Oslo Syd. Det er Fontenehus i 33 land rundt omkring på kloden. I Oslo finnes; Fontenehuset Oslo, Fontenehuset Oslo Øst, og Fontenehuset Oslo Syd, som er planlagt å komme i løpet av 2020.

– De tilbyr mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer et arbeidsfellesskap og et sosialt fellesskap hvor medlemmene har innflytelse, og det er gratis å bruke for alle som ønsker det, legger hun til.

– Her jobbes det mye frivillig, og medlemmene får hjelp til jobb, utdanning, sosial trening, samt hjelp med NAV. Vi har også fått gjennomslag for at ingen av Oslo kommunes rusinstitusjoner skal legges ned i 2020, og vi har fått vedtatt at byrådet skal prioritere arbeidet mot vold og trusler mot ansatte i Osloskolen. Traumearbeidet skal løftes opp. Ja, også skal vi jobbe med en ny handlingsplan for barnevernet i Oslo. Samt ha en åpen høring i Oslo bystyre 30. januar om fremtidenes helsetjenester innen mental helse i Oslo og omegn. Dette er gode tiltak jeg er stolt av, og som jeg gleder meg til å jobbe videre med i år, avslutter Aina Stenersen.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...