Akersposten Media

Akersposten

Oslo-folk kaster mindre mat enn før – men kunne fremdeles

Avfallsanalysen 2019: Alt for mye matavfall går i restavfallet

Årets avfallsanalyse viser at Oslos innbyggere ikke spiser opp maten sin og kaster mye i restavfallet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.11.2019 kl 13:52

OSLO: I år er det 10 år siden Renovasjonsetaten for første gang gjennomførte en analyse av avfallet fra byens husholdninger. Oslo-folk kildesorterer samvittighetsfullt og blir litt bedre år for år. Likevel er det en del ting å ta tak i.

Det skriver Renovasjonsetaten i en pressemelding.

I 2019 kaster hver innbygger i Oslo nesten 83 kilo matavfall, noe som er en nedgang fra 87 kilo i 2018. Det betyr at Oslo-folk i snitt kvitter seg med nesten en kvart kilo mat hver dag.

Sorteringsgraden av matavfall i grønne poser er i år på 45 prosent. Det vil si at så mye som 55 prosent av den totale mengden matavfall blir lagt i restavfallet.

Mye matavfall sorteres feil

– Vi skulle gjerne sett at mye mer matavfall blir kastet i grønne poser, sier Kristine Einbu, analyseansvarlig i Renovasjonsetaten. Matavfall i grønne poser blir gjenvunnet til biogass og biogjødsel ved Oslo kommunes biogassanlegg på Nes, mens restavfallet går rett til forbrenning og fjernvarmeproduksjon.

De siste tre årene har analysen også har tatt for seg hvor mye av matavfallet som egentlig kunne blitt spist. Populært kalt matsvinn.

Oslo-folk spiser ikke opp maten sin
– Når vi går gjennom avfallet, så ser vi blant annet på hva som kunne vært spist og hva som faktisk er matavfall. Da ser vi at så mye som 50 prosent av innholdet har vært spisbar mat, fortsetter Einbu.

Et annet interessant tall i analysen er at kun 27 prosent av en gjennomsnittlig restavfallspose faktisk er restavfall. De øvrige 73 prosentene er primært matavfall (37 prosent), papp- og papir (9 prosent), plastemballasje (8,6 prosent), farlig avfall/EE-avfall (1,2 prosent), tekstiler (4,2 prosent) og glass- og metallemballasje (6,1 prosent).

– Restavfallet skal egentlig være siste utvei for avfall som ikke kan gjenvinnes! Det aller meste skal andre steder enn i restavfallet, avslutter Einbu.

Fakta

Fem hovedfunn fra årets avfallsanalyse
1. Andelen matavfall sortert ut i grønne poser i 2019 er 44,9 vektprosent, mot 44,7 vektprosent i 2018. Det tilsvarer 37,18 kg per person i grønn pose i året.

2. 50 % av matavfallet som kastes klassifiseres som nyttbart. Det vil si det kunne vært spist. I 2019 vil det kastes 41,4 kg nyttbart matavfall per innbygger, som er en oppgang på 3,04 kg per person fra 2018 (38,4 kg pr innbygger)

3. Restavfallsposen må slankes. Kun 27 % av en gjennomsnittlig restavfallspose er sortert riktig, dvs. det aller meste skulle vært sortert et annet sted enn i restavfallet. Det som feilsorteres mest, er matavfall. 37 vektprosent av avfallet i restavfallsposen er matavfall. Andre avfallstyper som feilsorteres i restavfallet er glass- og metallemballasje (8 kg per person årlig), papp- og papir (11,2 kg per person årlig) og farlig avfall/EE-avfall (1,5 kg per person årlig).

4. 32,4 vektprosent av plastemballasjen finner veien til blå pose. Resten av plastemballasjen sorteres altså feil og kastes i restavfallsposen.

5. Den totale mengden avfall per person som kastes i avfallsbeholderen (restavfall, matavfall og plastemballasje) er på 168,4 kg i 2019, noe som er en nedgang på fra 172,9 kg fra 2018. Nedgangen skyldes spesielt en nedgang i mengden matavfall og mengden restavfall.

Kilde: Renovasjonsetaten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...