LILLEAKER: – Det finnes risikofaktorer, men det finnes også enkelte forhold som beskytter oss mot å bruke vold, sier Bjørnebekk, som er forsker ved Politihøgskolen i Oslo. Forskning viser at bruk av vold er uavhengig av landegrenser og kultur.

– Det viser seg at det er mange fellestrekk med hensyn til hva det er som gjør at noen bruker vold.

Nærmest vaksinert

Det snakkes lite om hva det er som beskytter mennesker mot å ty til vold.

– Ja, det finnes en slik buffer, sier Bjørnebekk og legger til at det her er snakk om indre og ytre faktorer. Enkelte mennesker er født med lav aggresjon og høy empati.

– Mange av dem har stor selvkontroll og reflekterer over etiske problemstillinger.

En kanadisk undersøkelse viser at cirka 14 prosent er nærmest beskyttet mot å bli voldsutøvere. I denne gruppen er det flest jenter.

– Vi vet at empati og det å være opptatt av etiske problemstillinger, har en stor beskyttende effekt. En kan nesten si at de nærmest er vaksinert mot å bruke vold.

Risikofaktorer

Også her er det snakk om at både indre og ytre faktorer – noe er medfødt og noe kommer av ytre påvirkning. Indre sårbarhetsfaktorer kan aktiveres av ytre risiko, men det er også slik at optimale oppvekstforhold kan hindre at de blir aktivert.

– Blant de ytre faktorene kan vold i familien eller i nære relasjoner, være med på å få andre til å bruke vold.

En lærer at dette er en måte å løse problemer på – særlig hvis voldsutøveren er en person en ser opp til.

– I enkelte miljøer gir vold status.

– Er gutter med voldelige enn jenter?

– Ja, de er det. Det kommer både av biologiske faktorer og kulturell bakgrunn.

Forskning har vist at det skal minst sju risikofaktorer til for at negative utviklingsløyper oppstår. Oppvekstforhold der barnet og den unge utsettes for en overdose med risiko og det finnes lite beskyttelse, kan vi finne den mest alvorlige voldsutviklingen.

Automatisert

Voldelige spill og filmatisert vold kan være med på å forsterke voldelige tendenser hos personer som er i miljøer, gjenger og trøblete grupper der vold og konflikt inngår som en del av tankesystemet.

– Interaktive spill der vold belønnes kan skape voldsforestillinger. Noen trener også på voldsatferd de møter i spill og filmer på nytt og på nytt. Bevegelsene og voldsforestillinger kan da bli automatisert. Når en så kommer ut i en virkelig verden, kan det oppstå triggere til volden en har sett og trent på, som utløser konkret handling.

Voldsforskeren understreker at voldelige spill ikke er positivt, men det er det en har med seg til skjermen som vil avgjøre utfallet. De fleste har gode holdninger, god selvkontroll og empati som vil hindre at fiksjonsvold kopieres.

– Trener en på vold, er i miljøer der vold aksepteres og gir status, er det mye lettere å bli en voldsutøver. Så enkelt er det, sier Bjørnebekk. Hun er mye brukt som ekspert i media i spørsmål rundt vold, kriminalitet og gjenger.

– Når vi vet at enkelte faktorer beskytter, bør ikke de forsterkes?

– Jo. Det aller viktigste samfunnet kan gjøre, er å formidle gode holdninger, ta avstand fra vold og skape gode inkluderende sosiale miljøer, sier Ragnhild Bjørnebekk. Hun legger til at det foregår mye god forskning på området i Norge.

Onsdag 13. februar kl. 12 kan du få vite mer på Ullern kultursenter, Stoppestedet på Lilleaker.