Om fredsprisvinner på kulturhuset

– Demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi er nærmest i en umulig situasjon. Det er de militære som bestemmer, sier seniorforsker Marte Nilsen. Onsdag klokken 12 er hun å høre på Ullern kultursenter.

– Det har vært en gradvis oppmykning av regimet i Myanmar, men det er ingen tvil om at det er de militære som holder i tømmene, sier Marte Nilsen til Akersposten. Onsdag holder seniorforskeren ved Institutt for fredsforskning (PRIO) foredrag på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.03.2018 kl 10:22

LILLEAKER: – Myanmar er et land som er inne i en demokratiseringsprosess, men det går ikke fort, sier Nilsen.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati vant valget i Myanmar – tidligere Burma – i 2015. Hennes parti vant 390 av 664 plasser.

– Men det betyr ikke at det militæret har gitt fra seg makten. Grunnloven, som generalene skrev før de lyste ut valg, gir hvert fjerde sete i parlamentet til militære representanter og fire sentrale ministerposter. Det er i realiteten det militæret som bestemmer, sier Nilsen.

70 år med krig

– Det har vært borgerkrig i landet i 70 år – og det fortsetter. Landet var et militærdiktatur i rundt 50 år og er fortsatt inne i en meget vanskelig situasjon. Selv om reformene de siste fem årene har vært viktige, er landet fortsatt blant de fattigste i Asia.

– Hvordan kan Aung San Suu Kyi styre når det militæret bestemmer?

– Hun er nærmest i en umulig situasjon. Hun vant valget, men ikke makten. Likevel finnes det handlingsrom som i alt for liten grad utnyttes.

Folkemord

– Det foregår folkemord på de muslimske rohingyaene. Hvorfor kjemper hun ikke deres sak?

– Det er flere grunner til det. Det er ikke hun som sitter med den reelle makten, det gjør de militære. I tillegg er det ingen vinnersak for henne, sier Marte Nilsen, som legger til at mange i Myanmar anser rohingyaene som illegale migranter og uønsket i Myanmar. Siden august i fjor har 650 000 flyktet til nabolandet Bangladesh etter svært brutale overgrep fra militæret. Det som skjer, omtales som etnisk rensing.

Rafto og Nobel

Aung San Suu Kyi fikk i 1990 Rafto-prisen, og i 1991 fikk hun Nobels fredspris in absentia. Hun er landets mest kjente forkjemper for demokrati. Militærjuntaen sørget for at Aung San Suu Kyi satt i husarrest i mange år for sin kamp for demokrati i landet.

At Aung San Suu Kyi var en demokratiforkjemper, som ble hedret med fredsprisen, er ikke ensbetydende med at hun har de nødvendige egenskapene som skal til for å styre et land.

– Det ser ut til at hun ikke klarer å knytte til seg en bred og kompetent krets, men at hun heller har en tendens til å styre helt ned på detaljnivå, sier Marte Nilsen. Hun legger til at partiet er bygget opp rundt henne personlig.

Få et enda bedre innblikk på Ullern kultursenter onsdag 14. mars klokken 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...