Og slik har vi det på vinteren

En typisk vei i Oslo vest i disse dager. Foto: Reidar Martinsen

Så er vi der igjen. Nedsnødde og smale fortau med et solid grunnlag av stålis. Folk som er dårlig til beins holder seg inne. Og andre sliter seg frem. Selv bilene sliter på småveiene i vårt distrikt. Samtidig er mange sykkelveier strøkne.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.02.2019 kl 10:23

OSLO VEST: Etter fjorårets harde vinter kunne Oslo kommune bare beklage at fortauene ofte ikke var i god nok stand. Derfor har man for dette bevilget seks millioner til økt drift av fortauene på vinterstid. Sykkelnettet fikk ni millioner ekstra. Og 1,5 millioner til «miljøvennlig sykkelsalting».

Meldingene tikker likevel inn til Akersposten om fortau som nesten ikke er fremkommelige. Snøen hoper seg opp, og fortauene blir stadig smalere. Man vasser i løssnø, og underlaget er gjerne stål-is. Samtidig er mange sykkelveier nybrøytet og strøkne.

Forskjeller?

Sykkelprosjektet i Oslo har et driftsbudsjett på 58,2 millioner kroner, en økning på 11,7 fra i fjor. 300 millioner kroner skal investeres i nye sykkelveier i 2019. 40 millioner av dem er til Hoffsveien i vårt distrikt.

1300 parkeringsplasser fjernes for å gjøre plass til de såkalte by-rutene for syklister. Det jobbes med stadig flere sykkelstativer, sykkelhoteller, sykkelservice-stasjoner, støtteordninger til sykkelparkering til borettslag og så videre.

Men hvor mange er det som sykler? En undersøkelse for noen få år siden utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viste at sykkelandelen i Oslo vest var på syv prosent. Men på vinterstid vet vi at den på rundt to prosent. Samme undersøkelse viste at det var 27 prosent gående, 20 prosent benyttet kollektivtransport og 37 prosent bil. Her snakker vi om bevegelser folk gjør i forbindelse med arbeid, skole, ærend, besøk og fritid.

På vinterstid snakker vi om nesten 15 ganger flere gående enn syklende, med et lite forbehold om at disse tallene har endret seg betydelig de siste par årene. Men hva med forholdene de gående møtes med? Et typisk bydelssenter som Lilleaker med butikker, kjøpesenter, skoler og betydelig kollektivtransport har tusenvis av gående hver dag som sliter seg frem på elendige fortau.

Det samme kan vi se andre steder i vårt distrikt, på Skøyen, Smestad, Røa, Vinderen, Slemdal…

Sykkelveiene saltes. Det gjør ikke fortau. Sykkelveiene brøytes og børstes jevnlig. Det gjør ikke fortau. De blir smalere og smalere, og til slutt er man nærmest henvist til å gå i ute i veien, melder Akersposten-lesere.

Etaten svarer

Vi stilte følgende spørsmål til Bymiljøetaten:

– Det nevnes at det er satt av 6 mill. kroner til økt drift av fortau vinterstid. Hva innebærer dette? På vår kant av byen er fortauene stortt sett like dårlig vedlikeholdt denne vinteren som fjor. Snøen blir liggende, og fortauene blir smalere og smalere - med et solid islag i bunnen. Hvorfor saltes ikke fortauene (som sykkelveiene)? Noen hevder at det er mangel på adekvat utstyr til fortaus-vedlikehold. Kan det stemme?

Bymiljøetatens pressevakt Monica Olsen svarer:

– Økt drift av fortau betyr at vi brøyter nå på tre centimeter og ikke fem centimeter som tidligere. Videre betyr det at fortauene skal være ferdig brøytet på fire timer, mens boligveiene har åtte timer. Vi har også hatt et særlig høyt fokus på strøing denne vinteren. På to måneder har vi strødd ut over 20.000 tonn grus. Ikke alt av dette er på fortauer naturligvis, men vi har med økte midler mulighet til å ha høyere fokus på fortau, sier Olsen.

Gallup

Er du fornøyd med brøytingen av fortauene i vest?

Vis resultat

Hun fortsetter: – Den siste tiden har det dessverre blitt utfordrende å bevege seg på enkelte fortauer i Oslo. Det er mye snø og veldig trangt mange steder. Det er flere steder vi ikke kommer frem med det normale brøyteutstyret fordi det er for mye snø. Vi må da sette inn andre, mindre maskiner med mindre kapasitet og da tar jobben lengre tid. Våre entreprenører jobber på spreng døgnet rundt både med brøyting og bortkjøring av snø, men dessverre er det ikke mulig å fjerne alt.

Olsen opplyser også at før denne vinteren ble det prioriterte veinettet som saltes, utvidet fra 80 til 120 kilometer.

– Dette veinettet har en høy standard med god fremkommelighet både for gående, sykkel og hjulgående trafikk. Som følge av politiske vedtak og føringer strør vi med salt kun på utvalgte steder og under streng overvåking. Saltforbruket i Oslo ville vært astronomisk dersom alle fortauer skulle vært saltet, sier hun.

Alternativ til salt testes

– Sykkelveiene har fått ni millioner kroner i økt drift og 1,5 millioner kroner til miljøvennlig sykkelsalting. Hva innebærer det siste?
– Vinteren 2017/2018 og 2018/2019 gjennomføres et prøveprosjekt med alternativer til salt (formiater) for å øke standarden på de sykkeltraseene som i dag ikke saltes av miljøhensyn, sier Olsen.

– Og hvor mye av driftsbudsjettet på 58,2 millioner kroner går til vintervedlikehold av sykkelveiene?

– Det settes totalt av 38 millioner kroner til drift av sykkelveinettet. Det er ni millioner mer enn i 2019, sier Olsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...