Akersposten Media

Akersposten

– Norsk er ikke utryddingstruet

Å passe på det offentlige språket, er en oppgave for Språkrådet. Det er ikke få nordmenn som har klødd seg i hodet når en får brev fra etater og myndigheter. Daniel Ims i Språkrådet, sier at det offentlige språket skal være klart og tydelig. Folk skal forstå hav som står der.

– Det er viktig at vi skal og kan bruke norsk på alle områder i samfunnet, sier seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims. Onsdag 9. oktober kl. 12 holder han foredrag på Ullern kulturhus om utfordringer i den norske språkpolitikken.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: Noen vil hevde at engelsk er i ferd med ta over for norsk på mange områder. Ganske enkelt, fortrenge morsmålet.

– Er norsk et utryddingstruet språk?

– Nei, vi kan ikke si at norsk er truet, sier Ims. – Men vi må arbeide for at norsk skal brukes på alle områder.

– Hvor er norsk mest truet?

– Først og fremst innen forskning og utdanning og innen næringslivet, sier Ims og legger til at det burde være en selvfølge at når en går ut på restaurant i Norge, så skal menyen være skrevet på norsk.

– Ja, og så finner vi det en del engelsk i dataverdenen og i de digitale tjenestene.

Det offentlige språket

Å passe på det offentlige språket er en oppgave for Språkrådet. Det er ikke få nordmenn som har klødd seg i hodet når en får brev fra etater og myndigheter.

– I det offentlige skal det være klartekst. Det vil si at den som får et brev fra det offentlige, skal forstå hva som står der.

– Er det ikke alltid at det er slik?

– Nei, dessverre. Den som får et brev fra det offentlige skal ikke sitte igjen med en følelse av maktesløshet fordi en ikke forstår hva som står der. En skriver ikke til advokater, men til innbyggerne.

– Kan det gi mottaker en følelse av utenforskap? Det kan ikke være meningen.

– Nei. Språket skal ikke være slik at en ikke forstår, tvert om. Språket skal ikke være et hindrer innbyggere i dette landet skal over. Språk er et hjelpemiddel til å forstå.

– Hva med dataspråket?

– Det skal også være et godt og forståelig språk.

– Det offentlige krever at vi skal forholde oss til dem via data – via nettsider. Det kan være en stor utfordring. Skal det være slik?

– Nei. Dette er en stor utfordring. Språket på ulike hjemmesider skal være et hjelpemiddel til kommunikasjonen med det offentlige.

Stortinget bestemmer

Det er stortinget som legger føringene for norsk språkpolitikk og som av og til gjør vedtak om hvordan språket skal være. Dette gjelder også tellemåten. 31. juni i 1951 kunne vi telle på gamlemåten – den tyske måten – med en og femti, to og femti osv. 1. juli i 1951 våknet nordmenn opp til den nye tellemåten – slik engelskmennene gjør det – femtien, femtito osv. Det helt spesielle er at i Norge er det et parlament som har bestemt måten folket skal telle på.

Det ble vedtatt flere rettskrivingsreformer idet forrige århundre. I 1907-reformen ble de «harde» konsonantene p, t, k innført i stedet for de «bløte» b, d, g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive «løp ut paa gaten efter en kake» mot tidligere «løb ud paa gaden efter en kage».

1938-rettskrivingen møtte sterk motstand. Det endte med at motstanderne organiserte seg og på 1950-tallet ble det satt opp en motnormal – nemlig «riksmål».

I 1959 ble de «radikale» formene gjort til hovedformer. A-endelsene kom for fullt.

Den siste endringen kom i 1981. Etter den tid har språkstriden stilnet noe. Både det radikale bokmålet og «faneformene» i riksmålsnormalen har gått tilbake. Det er det moderate bokmålet som ser ut til å befeste sin stilling.

Språk utvikler seg

– Språk utvikler seg hele tiden. Hvordan vi skriver og snakker vil alltid være i utvikling. Slik er det og slik kommer det til å bli i fortsettelsen også, sier Ims.

Når vi trenger nye ord, lages de. For eksempel askefast. Når nye duppeditter kommer på markedet, må språket henge med.

– Mange engasjerer seg når språket forandrer seg. Hvorfor?

– Jeg tror det har sammenheng med at hvordan vi snakker er en viktig del av vår identitet, sier Ims.

I Norge har vi flere offisielle språk pluss en rekke dialekter. I tillegg til bokmål, nynorsk og samiske språk, har vi også kvensk, romani og romanes.

– Og så har vi også norsk tegnspråk.

– Vi hører at sterke verb stadig oftere blir bøyd svakt. Det irriterer mange.

– Det er nok et generasjonsfenomen. Vi ser også at enkelte svake verb blir bøyd sterkt.

Vekker følelser

At språk vekker følelser, kommer godt til syne når stedsnavn skal fastsettes. Her kommer det av og til tydelig fram at det kan være en sterk sammenheng mellom navn og identitet. Når en kommune eller fylke skifter navn, skjer det noe. Har en identitet som telemarking er en ikke vestfolding.

Når store selskaper skifter navn, har folk sterke meninger – også Språkrådet. Rådet gir tilbakemeldinger om hva de mener om navneskifter og hvorfor. De blir ikke alltid hørt. Nordmenn vil gjerne ha et bedriftsnavn, som kan si noe om hva selskapet driver med. Televerket ble Telenor. Det gir assosiasjoner til hva bedriften sysler med.

Når Vy ble lansert, reagerte mange. Vy gir ingen assosiasjoner til Norges Statsbaner.

– Statlige institusjoner og statseide selskaper bør velge beskrivende og gjennomsiktlige navn som gjør det lett å huske hva som er hva, sier Daniel Ims og legger til at de bør skifte navn først når det virkelig er nødvendig.

Hør ham på Ullern kultursenter onsdag klokken 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...